Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 11.06.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

Sitat fra innledningen i årets trusselvurdering fra PST:
«Nasjonal trusselvurdering (NTV) er en ugradert redegjørelse for trusselen fra statlige aktører, ekstremister og trusselen mot myndighetspersoner i det kommende året. Dette skal bidra til en felles nasjonal forståelse av trusselbildet. NTV skal sette andre samfunnsaktører i stand til å beskytte seg mot trusler.»
I den sammenheng er det viktig å få vite hvilke vurderinger som gjøres av departementer, direktorater, andre underliggende etater, forskningsmiljøer etc. Trusselen fra Kina kan ikke undervurderes, og Fremskrittspartiet har tatt opp dette flere ganger, blant annet i Meld. St. 14 (2024-2025), Innst. 290 S (2024-2025) - Sikker kunnskap i en usikker verden. Det er en rekke ulike delegasjoner fra Kina som besøker norske bedrifter, institusjoner og anlegg, og her bør effektive sikkerhetsrutiner være på plass.
PST er klare om at Kinas aktivitet i Norge og Arktis utgjør en trussel. I årets nasjonale trusselvurdering fremheves det «Kinesiske tjenester er generelt interessert i å rekruttere næringslivsaktører, militært personell, forskere og personer som sitter i sensitive stillinger i ulike myndighetsorganer og politiske organisasjoner.»
Videre står det blant annet at «Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vil tilta på sikt.»
(…) Konferanser og seminarer er også arenaer som blir forsøkt utnyttet til å innhente informasjon av militær nytteverdi, og til å etablere relasjoner til personer med slike tilganger. I løpet av 2024 har personer fra institusjoner tilknyttet PLA (det kinesiske forsvaret) deltatt på teknologivitenskapelige konferanser i Norge.
Et ytterligere poeng angående involvering med Kina er at de er dypt involvert i Russlands krig mot Ukraina gjennom økonomisk og indirekte militær støtte. Eksporten fra Kina til Russland steg med 69 % i de første 11 månedene av 2023 sammenlignet med 2021. Kina har blitt en viktig kilde til varer som Russland har mistet tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner. Kina er videre en stor importør av russisk olje og gass, og denne handelen har økt markant etter at vestlige land innførte sanksjoner mot Russland.
Med de klare advarslene i årets trusselvurdering er det viktig å få klarhet i om Norge har gode nok rutiner overfor Kina.

Astri Aas-Hansen: I Nasjonal trusselvurdering 2025 fastslås det at Kina er en av de fremste sikkerhetstruslene. Samtidig ser vi at en rekke ulike delegasjoner fra kinesisk næringsliv, forskningsmiljøer og andre sektorer jevnlig besøker Norge, ofte i regi av eller med medvirkning fra norske departementer, direktorater og andre offentlige etater/virksomheter. Kan statsråden redegjøre for hvilke sikkerhetsmessige rutiner justis- og beredskapsdepartementet og deres underliggende etater har når de arbeider med delegasjoner fra Kina?
Svar:
Trusselvurderinger fra våre sikkerhets- og etterretningstjenester beskriver hvordan Kinas bruk av et bredt spekter av aktører og virkemidler på ulike måter kan skade norske interesser. Regjeringen har høy bevissthet om og økende fokus på disse utfordringene.

Den nasjonale sikkerhetsstrategien, lansert 8. mai, har tre strategiske hovedprioriteringer: styrket forsvarsevne, økt motstandsdyktighet i samfunnet og styrket økonomiske sikkerhet. I strategien vises det til at Kina utfordrer internasjonale spilleregler og verdier som er sentrale for norsk sikkerhet. Samtidig er Norge tjent med å engasjere Kina i handel og løsning av globale spørsmål, og vi skal unngå en utilsiktet frakobling fra Kina. Regjeringen vil identifisere og redusere risikoen i det økonomiske samvirket. Dette gjøres best i tett samarbeid med våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og allierte, og ved å styrke dialogen med næringslivet, kunnskapssektoren og andre samfunnsaktører for økt bevissthet om risikoen. På visse sensitive områder skal samarbeid unngås. Det gjelder særlig kinesisk befatning med grunnleggende funksjoner og skjermingsverdige verdier som skaper vesentlige bindinger.

I Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen understreker regjeringen viktigheten av å ha et lovverk som inneholder mekanismer som gjør at vi ivaretar nasjonal sikkerhet, både i sikkerhetsloven og sektorlovverk. Regjeringen har i tillegg utarbeidet ulike retningslinjer som omhandler balansen mellom åpenhet, næringslivsinteresser og sikkerhet. Dette omfatter blant annet retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid, og retningslinjer for myndighetenes samarbeid om håndtering av sikkerhetstruende økonomisk virksomhet.

Regjeringens helhetlige tilnærming til Kina er et eksempel på de avveininger som gjøres mellom åpenhet, næringslivsinteresser og nasjonal sikkerhet. Budskapet er todelt: Vi skal føre en interessebasert politikk i alle spørsmål som berører Kina, og vi skal samarbeide og ha dialog med Kina på ulike områder. Tilnærmingen skal være basert på våre interesser og våre verdier. Samtidig skal vi utvise økt forsiktighet overfor Kina av hensyn til nasjonal sikkerhet, herunder, som nevnt over, unngå samarbeid på visse sensitive områder. Vi skal redusere risiko og vår avhengighet av kinesiske aktører. I Totalberedskapsmeldingen omtales konkrete kontrollspørsmål om nasjonal sikkerhet og risikovurderinger. Kontrollspørsmålene vil kunne være til nytte for alle som skal samhandle internasjonalt i spørsmål om aktivitet, investeringer, oppkjøp med mer, som kan berører nasjonale sikkerhetsinteresser, herunder i forhold til Kina.

Til sammen utfyller dette regjeringens politikk for hvordan departementene og underliggende etater forholder seg til delegasjoner mv. fra Kina.