Skrekkelig og gøy! Anmeldelse: Agnes Ravatn: «Doggerland»

Agnes Ravatns nye bok «Doggerland» byr på forlagsbransjens Succession.

Foto: Agnete Brun/Samlaget

• Oda Faremo Lindholm (bokanmelder)

Oppdatert onsdag 1. oktober kl. 12:11

Agnes Ravatn mottok nettopp Bjørg Vik-prisen for sitt samlede forfatterskap. Prisen tildeles årlig «en norsk forfatter som gjennom enkeltverk eller forfatterskap viser originalitet, litterær kvalitet og nytenkning».

Ravatns nye bok, «Doggerland», baserer seg på stereotype klisjeer, men også nettopp slik originalitet som Bjørg Vik-prisen søker å løfte frem.

Det kjente blir ukjent. Og både skrekkelig og gøy på en gang.

I forleggerfamilien Høst er det duket for arvestrid. Det særs kredible forlaget bærer familiens navn. Kvalitet over kvantitet råder, og leserens tanker bærer raskt mot forlaget Oktober.

Salgstallene stuper, takket være folkets fallende lesevilje, og matriarken Myrna står overfor to tilsynelatende åpenbare valg når hun selv skal gå av med pensjon: å gi lederrollen til den beleste sønnen Filip eller til den businesskyndige datteren Henny.

Historien drives frem av kona til Filip, Edda, som fanges i et kammerspill som tar stadig uventede vendinger, når familien skal samles om en særdeles klam strategisamling på Marholm kysthotel.

Der ute på øya sitter de fast med hverandre. Så åpner Edda et manusutkast til en mystisk, anonymisert bok ved navn «Doggerland».

Og med det begynner familiens spøkelser å ramle ut av skapet.

Agnes Ravatn i møte med Sophie Elise Isachsen på Fossefestivalen i høst. Ravatn er en av influencerens yndlingsforfattere. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Det skal sies - innimellom er det uventede ganske så ventet. Men det er fortsatt veldig gøy. «Doggerland» er som en blanding av Succession og Yellowstone, der du raskt skjønner at når Filip forventer å være eneste åpenbare arving til tronen, så vil det dukke opp både forventede og overraskende konkurrenter til den rollen.

Samtidig klarer Ravatn å holde på spenningen helt til bokens siste side. Jeg raste gjennom boka, med lik mengde gisping og latter.

Eddas observasjoner av den hjelpeløst snobbete familien er smarte og underholdende. Ravatn skildrer også utrolig gøy hvor tafatt psykologen Jesper Holt sitt strategiopplegg blir i møte med den intellektuelle familien Høst - et nydelig stikk til vår samtids inflasjon av coacher og andre «livsveiledere».

Det er ikke bare Høst-familien, men også forlagsbransjen som får passet sitt påskrevet av Ravatn.

Høstene ser på seg selv som en tilnærmet adelig familie. Mens Edda, stakkars, er kun et helt vanlig menneske som, «til tross» for sitt normale opphav, har vist seg å bli en riktig så god redaktør. Hun har dog fornærmet forlagets stjerneforfatter, Hilma Ekhult.

Drømmen til Høst er at Ekhult skal vinne Nobels litteraturpris, og med det redde forlagets økonomi - en hendelse det er lett å se for seg er inspirert av da Det Norske Samlaget, Ravatns eget forlag, opplevde at Jon Fosse vant Nobelprisen i 2023.

Gjennom Henny og Filip sin rivalisering får Ravatn belyst flere av bokbransjens mest angstinduserende spørsmål, slik som: Hva skal veie tyngst av økonomiske eller litterære hensyn? Og vil KI bli litteraturens død?

Det er bare å hente pleddet og bunkre seg ned med en av høstens skarpeste familiefeider!