Skrekkbildene fra fengselet: – Behandler oss som dyr

10 hours ago 4

Kortversjonen

Migranter i USA er redde etter Trumps deportasjoner til beryktet fengsel i El Salvador.
Venezulelaneren Jhonger Pena føler frykt for at han kan bli neste.
Mange migranter mener de behandles uverdig og uten rettsprosess.

Bildene av deporterte migranter i det beryktede fengselet i El Salvador sprer frykt blant mange som har kommet til USA for å finne jobb og et bedre liv.

– Jeg blir redd når jeg ser bildene. Det kunne vært meg, sier Jhonger Pena (27) og korser seg for brystet.

Han sitter utenfor Roosevelt hotell på Manhattan, som er blitt gjort om til et migrantmottak.

27-åringen kom hit fra Venezuela for ett år siden.

Nå ser han bilder av hvordan jevngamle landsmenn denne helgen ble utvist fra USA på Donald Trumps ordre, satt på et fly og fengslet til CECOT-fengselet utenfor San Salvador.

Der ble de kledd i hvite fangeklær, glattbarbert og satt i håndjern, før de ble ført inn i det enorme fengselet.

Bildene, som har gått verden rundt det siste døgnet, er delt av pressekontoret til El Salvadors president Nayib Bukele:

Salvadoranske politifolk eskorterer påståtte medlemmer av den venezuelanske gjengen Tren de Aragua som søndag ble deportert av den amerikanske regjeringen for å bli fengslet i El Salvador. Foto: AP / NTB

Krigen mot gjengene

De 250 personene som ble utvist er ifølge Trump-administrasjonen medlemmer av den kriminelle, venezuelanske organisasjonen Tren de AraguaTren de Aragua er en transnasjonal kriminell organisasjon og USA-utpekt utenlandsk terrororganisasjon fra Venezuela. Det antas å ha over 5000 medlemmer. Organisasjonen oppsto i Tocorón-fengselet i Aragua-regionen i Venezuela. Under ledelse av Guerrero Flores har gruppen spredt seg til Colombia, Ecuador, Peru og Chile. Gruppen anklages for å utnytte migranter, menneskehandel, leiemord og kidnapping.. Gruppen er kjent for vold og forbrytelser.

El Salvador tar imot mennene mot betaling fra USA, og promoterer samtidig sin omstridte «krig mot gjengene»:

Under unntakstilstand og vide fullmakter har president Bukele fengslet rundt 100.000 antatte gjengmedlemmer.
Antall drap har gått ned.
Men menneskerettighetsorganisasjoner mener uskyldige også er blitt fengslet.

Under valgkampen lovet Trump å deportere millioner av udokumenterte migranter fra USA. Men de store tallene lar vente på seg. Få kommer inn i landet, men færre enn forventet sendes ut – utlendingspolitiet har ikke nok folk eller penger.

I stedet har Trump tatt saken i egne hender.

Han har erklært at USA blir invadert, og tatt i bruk en hundre år gammel krigslov, Alien Enemies Act, for å sende venezuelanere fra USA til et tredjeland.

Helgens scener skal bare være starten.

Hva er Alien Enemies Act?

Alien Enemies Act er en amerikansk lov fra 1798 som gir presidenten makt til å arrestere, holde tilbake eller deportere personer fra et land som USA er i krig med, eller som truer med å invadere USA. Loven ble opprinnelig laget under en tid med spenninger mellom USA og Frankrike, og har blitt brukt tre ganger tidligere, alltid i forbindelse med krig.

Hvorfor bruker Donald Trump denne loven nå?

Donald Trump har erklært at han vil bruke Alien Enemies Act for å deportere medlemmer av Tren de Aragua (TdA), en kriminell gjeng fra Venezuela som han hevder har «infiltrert USA ulovlig» og utfører «fiendtlige handlinger» mot landet. Trump mener at loven gir ham stor makt til å håndtere slike situasjoner uten å måtte gå gjennom det vanlige rettssystemet for immigrasjon.

Kan denne loven brukes selv om USA ikke er i krig?

Vanligvis brukes Alien Enemies Act når USA er i krig med et annet land. Trump hevder imidlertid at Tren de Aragua utfører en «invasjon» på vegne av Venezuelas regjering, noe som ifølge ham oppfyller kravene i loven. Dette er omstridt, og flere eksperter og organisasjoner mener at loven ikke kan brukes på denne måten.

Historikere og eksperter peker blant annet på lovens grusomme historie med diskriminering, som under andre verdenskrig, da den ble brukt til å internere personer med tysk, italiensk og japansk bakgrunn.

Hva er Tren de Aragua?

Tren de Aragua er en kriminell organisasjon fra Venezuela som er kjent for vold og ulovlige aktiviteter. Trump-administrasjonen har utpekt dem som en utenlandsk terrororganisasjon. Ifølge en rettssak som er reist mot Trumps bruk av loven, hevdes det at gjengen ikke er en del av Venezuelas regjering og derfor ikke kan regnes som en «utenlandsk nasjon» under lovens definisjon.

Ble stoppet av politiet

27 år gamle Johnnger Pena sier at han selv ikke er medlem av noen gjeng. Og han vil på ingen måte forsvare handlingene til Tren de Aragua, sier han, som er beryktet i hjemlandet.

Men han reagerer på at folk blir kastet ut av USA på denne måten, uten en rettsprosess.

Les også: Dette er de kriminelle Trump vil kaste ut: – Nabolaget lever i frykt

– Det er ille. De ble tatt for å ha masse tatoveringer, men ikke stilt overfor noen dommer. Jeg er selv en ung mann fra Venezuela med tatoveringer, sier han til VG.

Han viser oss en av dem. På hånden har han tatovert Medusa fra gresk mytologi.

– Jeg ble stoppet av en politimann her på gaten nylig. Han så tatoveringen min og spurte om jeg var medlem av Tren de Aragua, sier Johnnger.

Usikker fremtid under Trump

Politiet lot ham gå. Johnnger sier han er i USA med kjæresten og deres fem år gamle barn.

– For meg symboliserer tatoveringen håp. Jeg liker den, sier han.

Han prøver å finne en jobb, men er usikker på fremtiden. Særlig med Trump som president. Under forrige president, Joe Biden, fikk nærmest alle fra Venezuela midlertidig beskyttelse for flere år, men nå truer Trump med å fjerne denne ordningen.

Les også: Brødrenes kamp for å bli i USA

Venezuela står også på listen over nasjonaliteter som ikke får slippe inn i USA, med det nye innreiseforbudet som skal være like rundt hjørnet.

Synes det er uverdig

Alle VG snakker med utenfor migrantmottaket i New York fra fått med seg bildene fra fengselet i El Salvador.

Men flere våger ikke å snakke med oss – de er redde for at Tren de Aragua skal lese saken og straffe dem.

Frykten for den beryktede gruppen er åpenbart stort.

Men sinnet mot Trump er også stort.

– De behandler oss som dyr. Oss fra Venezuela, og migranter generelt. Men husk – vi er også mennesker med rettigheter, sier Doris Salazar (58).

Hun sier hun grøsser når hun ser bildene, for hvordan kan amerikanske myndigheter være sikre på at alle de har utvist og fått fengslet faktisk er gjengmedlemmer.

– Flere på bildene er sikkert fra Tren de Aragua, men noen av dem er kanskje ikke det.

Les også: Bar sin lamme datter gjennom jungelen: «Jeg er ikke redd for Donald Trump»

Doris står sammen med sønnen Davi (37) og ser på St. Patricks day-paraden som marsjerer forbi med grønne, irske effekter og amerikanske flagg.

Noen land feires i USA. Men ikke deres.

– Alt vil ønsker er en fremtid i USA. Hver dag våkner jeg og frykter for dårlige nyheter. Det føles nesten lovløst nå, vi har ingen beskyttelse, sier Davi.

Yan Frank (28), også fra Venezuela, engasjerer seg i samtalen.

Han er mer håpefull. Som nybakt pappa til en sønn på tre måneder, er hans eneste plan å finne jobb og bli her i USA.

– Sønnen min er amerikansk statsborger. Jeg er ikke redd for Trump, sier han.

Men Yan vet at statsborgerskapet kan være truet.

Trump forsøker å endre grunnloven og fjerne den såkalte «Birthright citizenship», som gir alle barn født i USA statsborgerskap. Her møter imidlertid presidenten motstand fra rettsvesenet.

– Minner om en konsentrasjonsleir

En føderal dommer gikk i helgen ut og forsøkte å stoppe Trumps masseutvisning til El Salvador.

Han mener anvendelsen av krigsloven i dette tilfellet er ulovlig.

Trump-administrasjonen nektet for dette, og mener dessuten at en føderal rettsinstans ikke har makt over presidenten. Hvis Trump stiller seg over loven, kan det i ytterste konsekvens føre til konstitusjonell krise i USA.

Organisasjoner som jobber for migranter i USA som VG snakker med, reagerer kraftig på deportasjonene.

– Hvordan de behandler fangene ser brutalt ut. Vi forstår at gjengmedlemmene er dårlige folk, men alle mennesker fortjener verdighet, sier Cesar Espinosa, leder for latino-organisasjonen FIEL i Houston i Texas.

Cesar Espinosa

Leder for FIEL

Han mener at det Trump gjør – å utvise venezuelanere til El Salvador – er ulovlig.

– Alle burde være bekymret. Det er et åpenbart brudd på internasjonal lov.

– Kan vi vite at de som er utvist er kriminelle?

– Nei. Vi vet ikke det. Utlendingspolitiet opererer som dommere under Trump. Migrantene har ikke fått prøve saken sin i retten. Vi støtter ikke kriminelle, men å deportere uten rettergang setter hele systemet på prøve, mener Espinosa.

Ilze Thielmann fra organisasjonen TLC, som hjelper migranter i New York, synes deportasjonene er «sjokkerende».

Ilze Thielmann

Leder for TLC

– De blir sendt til noe som minner om en konsentrasjonsleir uten noen form for rettsprosess. Hvis Trump-administrasjonen slipper unna med dette, er det ingenting som står mellom USA og et diktatur, sier hun til VG.

Hun mener Trump setter seg over loven, og frykter det neste.

– Hva skal stoppe Trump fra å erklære noen av oss «mistenkte kriminelle» og gjøre hva han vil mot oss, i strid med grunnloven og rettslige ordrer, hvis vi tillater dette nå? spør hun.

Les VGs reportasjeserie om migrantbølgen til USA:

Read Entire Article