Skjønte de hva som kunne komme da de tok fra ham tittelen?

Når man ser tilbake på det, kan det virke som om kong Charles ville komme begivenhetene i forkjøpet.

Det er mindre enn fire måneder siden han tok prinsetittelen fra lillebroren, Andrew, og gjorde ham til «Andrew Mountbatten-Windsor». Kongefamiliens bånd til den skandalerammede prinsen var gått fra å bli pinlig til å bli tungt belastende. Andrew var ikke lenger bare en spradebasse og en jentefut som unte seg selv litt for mange helikopterturer på statens regning.

Forbindelsen med Jeffrey Epstein, og beskyldningene om at han hadde hatt sex med en av de unge jentene milliardæren presset til å betjene vennene hans, ble for drøy kost.

Kanskje hadde kongen og prins William, som skal ha vært pådriveren bak bruddet med Andrew, blikket rettet mot fremtiden. Kanskje tenkte de på hva som kunne komme når Epstein-filene ble sluppet, slik mange forlangte. Om de gjorde det, hadde de rett. I filene skal det ha vært tegn til at Mountbatten-Windsor hadde videresendt sensitive handelsrapporter til Epstein.

I dag ble han arrestert. Eller, for å si det med det britiske politiet, de har anholdt «en mann i sekstiårene fra Norfolk», som er mistenkt for brudd på reglene i offentlig tjeneste.

Det er definitivt noe sjokkartet over det når en tidligere prins, dronning Elizabeths sønn, blir satt bak lås og slå. På samme tid er det ikke så helt uventet.

Den som leser om Andrew Mountbatten-Windsors voksenliv, får en historie om en evig forurettet mann. En lillebror som synes han ikke er betydningsfull nok i familien, og som raser over at han har mindre å rutte med enn storebroren, tronarvingen. Andrew og ekskona, Sarah Ferguson, levde over evne og særlig hun satte seg i enorm gjeld.

For å klare seg, solgte de begge, men særlig hun, stadig vekk kongeligheten sin til høystbydende.

Historiker Andrew Lownie gikk i fjor gjennom mange mer eller mindre lyssky saker knyttet til eks-prinsen i boken «Entitled». Der skriver han blant annet om hvordan Andrew solgte eiendommen sin, Sunninghill, for en langt høyere pris enn hva markedet skulle tilsi.

Kjøperen viste seg å være svigersønnen til president. Han var også visepresident i et oljeselskap som hadde vært et svært rundhåndet vertskap for Andrew da han besøkte landet som handelsutsending.

Buckingham Palace insisterte på at salget var en helt vanlig transaksjon. Men andre medlemmer av presidentfamilien skulle senere hevde at boligkjøpet var gjort med tanke på at prinsens kunnskaper og innsikter ville kunne komme til nytte for dem.

Senere ble det også hevdet at huset hadde vært en del av en hvitvaskingsoperasjon, noe kjøperen har benektet på det sterkeste.

Dette er bare en av historiene om hvordan Mountbatten-Windsor, den gang han var prins, stadig syntes å anstrenge seg for å få så mye penger som mulig ut av posisjonen sin. Han skal også ha blitt i overkant imponert av verdens rike og mektige, som hadde rikdom og makt på et nivå langt over hans eget.

Noe av grunnen til at disse historiene kunne florere uten at det egentlig virkelig rokket ved posisjonen hans, var, så klart, at han var dronningens sønn. Er du kongelig, vil det alltid være et middagsselskap eller et arrangement som vil ha en prins som trekkplaster på invitasjonen. Uavhengig av karakteren til mennesket bak tittelen, bringer den alltid med seg en viss stjerneglans.

Det var denne stjerneglansen Andrew Mountbatten-Windsors storebror og nevø ønsket å ta fra ham da de i oktober gjorde ham til en vanlig borger.

Det var nok også for å prøve å unngå at skjelettene som fremdeles kunne komme ramlende ut av skapet, ikke skulle kunne treffe andre enn Andrew selv.

Skramlingen fra knoklene kan de nok fremdeles ikke unngå å høre. Men selv om saken er og forblir en belastning for de andre britiske kongelige, kan de hende de hoppet til side akkurat tidsnok.