Skjære på vift – har du sett Pinken?

Den tamme skjæra Pinken har vært savnet i åtte dager. Han ble borte fra familiehytta i Stavern. Nå etterlyses familiefuglen.

• Stella Bugge
• Anton Lier

Lørdag 19. april kl. 23:04

Det var fredag før påske at Pinken, som vanligvis bor i Trondheim, forsvant.

Han pleier å reke rundt ute på dagtid, men når mørket faller på setter han vanligvis stø flykurs hjemover. Det skjedde ikke denne fredagen, og nå har den svart-hvite fuglen vært sårt savnet i åtte dager.

– Vi har dessverre ikke sett ham siden, sier Eli Kristin Titti Mjaaland Skår (59) til VG.

Det var Østlands-Posten som omtalte forsvinningen først.

Skår forteller at Pinken ble observert i en bukt senere samme fredag som han ble borte, men etter det har det vært stille. Helt stille.

Pjusk og underernært

– Han har hvite neglelakk-flekker på stjerten slik at folk skal vite at han er tam, og så har han over tusen følgere på Instagram, forteller Skaar som har tapetsert nærområdet med bilder av Pinken i håp om at noen har sett ham og tar kontakt.

MERKET: Pinken har hvite neglelakkmerker på halen slik at man skal kunne skille ham fra ville skjærer. Foto: PRIVAT

Historien som fosterforeldre for den svart-hvite fjærballen begynte den 2. juni juni i fjor.

– Vi fant ham i hagen bak huset. Da var han en pjusk underernært type som bare skrek etter mat, forteller Skår.

Hun og mannen Ketil Skår (64) visste at det var et skjærerede i furuen i hagen, men ingen av fugleforeldrene viste spesielt interesse for avkommet der han lå på bakken. Dermed tok de ham inn.

– Han hadde brukket benet og kunne hverken gå eller fly. Han hadde nok stått bakerst i matkøen på grunn av bruddet. Så vi tok ham inn og fôret ham opp, sier Skår.

– Hvorfor heter han Pinken?

– I gamle dager kalte man folk som halter for haltepink. Det er sikkert ikke lov lenger, og blant kjente er han bare Pinken, forteller Skår om bakgrunnen for navnevalget.

Veterinærfamilie

Både hun og mannen er veterinærer, så Pinken kunne neppe fått bedre fosterforeldre.

– De sier så. Jeg blir sett på som litt gæren, men jeg er glad i dyr og føler ansvar for fuglen som jeg har gjort så mye for.

– Men tenk om han bare har fått seg skjæreste og flyttet hjemmefra?

– Det kan være. Men det første året er det få skjærer som får seg kjæreste. Vi håper at noen har observert ham et sted og at han har det bra, sier Skår som fortsatt lokker og leter rundt hytta etter fostersønnen.

– Er du forresten sikker på at det er en gutt?

– Nei. Men det blir for teit å si «den», og vi er for gamle til å si «hen», ler 59-åringen.

ETTERLYST: Her henger  Eli Kristin Titti Mjaaland Skår opp plakater med etterlysning av Pinken.

– Bortskjemt enebarn

Grunnen til at skjæra ble med fra Trondheim til Stavern var at ekteparet skulle i en begravelse og ikke ville la Pinken være alene ute i sludd og noen få plussgrader.

Skår forteller at Pinken er veldig sosial og glad i barn. Så glad i mennesker er han, at han kan oppleves som en smule nærgående. 59-åringen fraråder å invitere fuglen inn.

– Jeg anbefaler ikke la ham få bli husvarm inne. Han skiter overalt, rapper mat og ødelegger og gjemmer ting. Han skal være mest mulig ute. Men hvis han dukker opp, vil jeg gjerne se at han ikke er blitt veldig tynn. Da kan man gjerne slippe ham inn og ta kontakt med meg, sier Skår som ikke har noe imot om trønderskjæra har bestemt seg for å flytte til Vestfold.

– Vi vil at han skal bli en vill skjære, sier matmor.

Men så var det det med mat. Han må lære seg å fikse maten selv og akkurat nå er det ikke flust med insekter, heller ikke i Vestfold. Og Pinken har ikke hatt en bevinget mamma eller pappa til å lære ham alle triksene.

– Hvis han virker velfødd, har det greit og er frisk og rask, kan han bare bli her. Vi er mest redd for at han ikke skal klare seg. Han er nok et litt bortskjemt og overbeskyttet enebarn.