Skinka som ble storpolitikk

Italienske stemmer. De klaprer som maskingevær. Det lukter olivenolje, hvitløk og ferskt kjøtt. Skinker henger på rad og rekke.

– Dette er et sunnere fett. Det er annerledes, sier slakteren Julia Fiorentina. Hun står med skinke fra sin egen gård.

På et matmarked i Roma dyrkes kjærligheten til italiensk mat. Men den italienske skinka og olivenoljen trues av Brussel. Og matskalaen Nutri-score.

På supermarkedet i EUs hovedstad er alt velordnet. Det er god plass, folk snakker lavt. I organiserte hyller ligger varene, de fleste har en bokstav på seg. Og en farge. På skalaen som heter Nutri-score.

A på grønn bakgrunn er bra.

E på rød bakgrunn gir dårligst karakter

Det som slår dårligst ut i algoritmen er kalorier, salt, sukker og fett, forteller Sarah Dries, seniorrådgiver ved sunnhetsinstituttet i Flandern.

Hun snakker om Nutri-score. Matskalaen som er på det meste av emballasjen i land som Belgia, Frankrike, Tyskland og Spania. I flere land er den obligatorisk hvis man skal merke mat. EU har et mål om å innføre Nutri-score i alle medlemsland.

– De har målt dette i Frankrike. Der så de at folk tok sunnere valg når merkingen var på pakningen, sier Sarah Dries.

Hun fortsetter:

– Vi gjorde en mindre studie i Belgia med barn og ungdom. Selv uten å forklare hva merkingen betydde, tok de sunnere valg når det var en etikett på emballasjen.

Men blir det en skala for hele Europa? Problemet er at skalaen kolliderer fullstendig med middelhavskostholdet.

På Nutri-score i Belgia får Italias stolthet, olivenoljen, bare karakter D.

En annen stolthet, den italienske skinka, får den dårligste karakteren: E.

– Det er på grunn av den høye mengden mettet fett, og sannsynligvis også på grunn av mengden salt som er brukt i produktet, sier Sarah Dries.

Det har fått Italia og statsminister Giorgia Meloni til å se rødt.

Utenfor ikoniske Colosseum i Roma er det dekket et bord. Det er de deiligste italienske råvarer og retter.

Her sitter statsminister Meloni. Langt fra supermarkedet i EUs hovedstad.

Hun snakker om det hun kaller italiensk identitet og kultur. Og hun nekter å ta i bruk Nutri-score.

Det handler om ære. Og penger inn. Maten, gastronomien, har også blitt storpolitikk.

Noen mener det må kalles: Gastro-nasjonalisme.

Vi tar med en pakke italiensk skinke, Prosciutto di Parma, til Roma. Den er merket med E, dårligste karakter.

På matmarkedet ser slakteren Julia på den.

– Måler de ikke kvalitet på noen måte? Spør hun.

Hun henter fram skiver av egen skinke. Denne er bedre og annerledes, mener hun

– Den er ganske feit?

– Men dette fettet er et annerledes fett. For med en gang du smaker det, kjenner du at det er søtt - det er ikke usunt fett, sier hun.

Landskapet bølger. Vi tar med pakken med italiensk skinke fra Brussel videre. Ut av Roma.

Noen steder skjærer vinrankene i terrenget. Andre steder duver de milde olivenlundene. En ny åskam, en ny småby, med en kirke som stolt kikker mot himmelen.

Midt i en olivenlund ved Zagarolo står Ivano Bruno. Her tilbyr han og kona seng og frokost. Og han får laget sin egen olivenolje fra egen gård.

– Det er en vane, det er en tradisjon! Du vet, vi vokser opp, olivenolje på brødet, du vet, det er en del av livet vårt, sier Ivano.

Hva står på spill i Italia? Både ære og penger.

Det som får dårligste karakter, D og E i Nutri-score, slår ut helt annerledes på en annen skala.

Nasjonalfølelse-skalaen.

På den skalaen i Italia får olivenoljen A. Skinka A. Parmesanen A.

Med en D eller E på pakkene kan italiensk mat selge dårligere. Pengene vil forsvinne.

På Colosseum blafrer de italienske fargene. Det lyser opp en tekst på fasaden. La Cucina de Italiana, den italienske kokekunst, står det.

Like etter legger Giorgia Meloni ut en seiersvideo i sosiale medier.

Italiensk kokekunst har fått utmerkelsen verdensarv av Unesco. Meloni holder kort etter en tale som blir vist på de største TV-kanalene.

«Vi er de første i verden til å motta denne anerkjennelsen, som hedrer hvem vi er, hedrer vår identitet. For oss italienere er matlaging mer enn bare mat, det er mer enn bare en samling oppskrifter. Det er mye mer: det er kultur, tradisjon, arbeid og rikdom.»

Meloni har vunnet en stor seier. Og de store næringsorganisasjonene tar det også som en seier over Brussel.

Nutri-score som en obligatorisk EU-skala må være død, sier de.

Kampen har pågått siden 2017. Da begynte EU en jobb med sikte på å innføre Nutri-score i hele unionen.

Opprinnelig var den fransk. Etterpå har Belgia og flere land i Vest-Europa innført den helt eller delvis.

EU mente den kunne hjelpe folks helse. Salt, sukker og fett skulle tas. Det var bare et problem.

Det ble fort klart at middelhavsområdet kom svært dårlig ut. Ekstra virgin olivenolje fikk ofte en D, skinke ofte en E, de klassiske ostene C, D eller E.

Karakterene på skalaen skiller ikke mellom bra og dårlig fett, mener kritikere. Skalaen måler dessuten maten per 100 gram. Det betyr at skinke og en del ost kommer dårlig ut.

I det lille kjøkkenet i Zagarolo en time utenfor Roma er det aktivitet. Det spraker fra hvitløk som blir lett stekt i olivenolje.

Ivano Bruno, hotelleier og kokk, er litt i tvil. Til slutt tar han seg råd til å bruke av egen olivenolje. Edle dråper etter en litt dårlig innhøsting.

Vi har også med pakken med den italienske skinka fra kjøpesenteret i Belgia.

– Så vidt jeg vet har ingen dødd av skinke. Men kanskje vi dør på grunn av antibiotikaen i den, heller enn saltet. Og plasten – vi burde bry oss mer om hvor kjøttet kommer fra og dritten det er pakket inn i, heller enn saltet.

Sarah Dries, som gir helseråd i Belgia, tror Nutri-score kan komme i hele EU.

– Jeg tror den kan det, vi har allerede noen retningslinjer i EU når det gjelder merking på pakker. Så det kan være noe som EU foreslår å gjøre obligatorisk i hele Europa.

Men tør EU å gjøre det?

En talsmann fra EU-kommisjonen sa nylig at en obligatorisk matskala ikke er skrinlagt. Men fulgte opp med at det er «komplekse utfordringer» med å finne en felles løsning.