Høyre vil komme på offensiven med «tidenes største skattekutt», men hva betyr egentlig det?
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er en kommentar
Her nytter det ikke med «hold frem som du stevner». Nå må alle mann på dekk, for skuten må snus, som de kanskje ville sagt i KNS (Kongelig Norsk Seilforening).
Måten Høyre forsøker å gjøre det på, sier mye om skvisen partiet har havnet i.
Dagens nyoppussede skatteløfte skal treffe vanlige folk, men ikke alle. De som jobber får mye skattelette, mens de som ikke jobber bare får litt.
Kombinasjonen av et nytt jobbfradrag jobbfradrag Et jobbfradrag er et flatt skattefradrag som knyttes til at du har arbeidsinntekt. og et økt personfradragpersonfradragPersonfradrag er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt. Det treffer også f.eks. pensjonister og uføretrygdede. vil gi en vanlig arbeidstager 12 000 kroner mindre skatt i året. En pensjonist eller en uføretrygdet får et par tusenlapper.
Høyre satser på at folk ikke har kommet over dyrtiden selv om lønningene går opp og renten går ned. Retorikken er at folk må få beholde mer av egne penger.
Det er sikkert nokså populært, men langt viktigere er det mindre tabloide poenget at vi må jobbe mer og få flere i jobb. På sikt er det langt viktigere for fedrelandet enn å styrke en privatøkonomi som i det store og hele er på bedringens vei. I praksis er jobbfradraget Jens Stoltenbergs skatteforsøk, men uten forskning først. Høyre kjører på.
Et Høyre med 25 prosent på meningsmålingene, mens Ap lå under 20, kunne tillate seg å tenke mest på de såkalte lillavelgerne – de som veksler mellom de lyseblå og lyserøde, er politisk sentrumsorienterte, har høyere utdanning og er veldig, veldig opptatt av styringsdyktighet.
Et Høyre på 15–17 prosent, som lekker som en sil til Frp (100.000 velgere) og har mange velgere på gjerdet, må gjøre noe annet.
I Høyre er irritasjonen påtagelig over de gjentatte stikkene fra Frp. Som at «Ap og Høyre er for like» eller pirking i høyreforslag som å innføre CO₂-merking av dagligvarer (mer byråkrati, som Frp sier).
Svaret er at blåfargen må synes tydeligere gjennom det lilla. Velgere som har gått til gjerdet eller Frp, skal ikke lokkes tilbake med krangling på borgerlig side, men ved å markere tydeligere avstand til Arbeiderpartiet.
På én måte er dagens nyhet Høyre på sitt aller mest gjenkjennelige. Jeg vedder 12.000 kroner i skattekutt på at de aller fleste ville svart nettopp «lavere skatt» hvis de ble spurt om hva som er partiets viktigste sak.
På den annen side er utspillet en klar høyresving. Dalende oppslutning og konkurransen fra Frp har tvunget partiet til å ta et steg bort fra Erna Solbergs tidligere sentrumslinje.
Høyres skatteløfte for de neste fire årene kan være større enn alle skattekuttene under Erna Solbergs åtte år til sammen (en regjering jeg for øvrig satt i selv). Jeg skriver «kan» fordi i alle politiske løfter er det noe som står med liten skrift eller ikke sies.
På pressekonferansen ble det ikke sagt noe særlig om hvordan løftet skal finansieres, annet enn at Høyre vil «prioritere hardt» og ikke love nye, store velferdsløft. Partiet har også sagt at deler av kuttene i formuesskatten må finansieres ved å øke andre skatter og avgifter, for eksempel selskapsskatten.
Gjelder det også for kuttene i inntektsskatten? Som Tom Cruise sa: Show me the money!
Hvorvidt dagens løfte også blir tidenes reduksjon av skatter og avgifter samlet sett, avhenger helt av det.
Dagens skatteløfte vil trolig splitte velgerne. Det er akkurat det Høyre håper på, og så satser de på at mer blått skal stanse en nedadgående spiral.
Undertegnede var statsråd fra 2013–21, men gikk ut av Høyre og politikken da jeg startet i E24.