Skattedebatten vil stramme seg til

SKATTEVALG: Stortingsvalget 2025 vil ha skatt som et viktig tema. Her fra valgnatten 2023 som var et lokalvalg. Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Naina Helén Jåma / VG / NTB

Næringslivets irritasjon har gått over til sinne.

Dette er en kommentar

Det har alltid vært mulig å samle ti bedriftseiere rundt et bord, og ni av dem vil mene at formuesskatten er for høy – ti av ti på Sunnmøre.

Slik sett er alt ved det samme.

Noe er allikevel endret i skattedebatten: Temperaturen er blitt høyere.

Akkurat nå er høyresiden på offensiven.

På venstresiden har jeg fanget opp en økende frustrasjon. Høyresiden er så godt koordinert, sies det, og de dunker inn det samme budskapet i ulike kanaler med så høyt tempo at du knapt rekker å si «formuesskatt» mellom hvert utspill.

At borgerlig side får drahjelp av en slags norske Super Pacs er nytt. Det er organisasjoner som samler inn penger for å støtte partier eller saker. Også fra arbeidsgiverorganisasjoner som NHO er tonen i skattedebatten spissere enn før.

På den annen side: Det er ikke nytt at NHO er for lavere skatt eller at velstående eiere og selskaper gir penger til borgerlige partier.

Det som har endret seg er først og fremst rammen rundt debatten. Spissformulert så er det ikke borgerlige aksjoner som har endret debatten, men debatten som har gitt vind i seilene for borgerlige aksjoner.

Det skyldes først og fremst at regjeringen har økt flere skatter og innført nye, herunder formuesskatten, utbytteskatten, lakseskatten, exitskatten og den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften (som nå skal fjernes). Man behøver ikke å lene seg på Menon for å se at det har gitt utslag i økt engasjement.

Ironisk nok har Arbeiderpartiets begrep «jobbskapere» fått gjennomslag, men uten at Aps vei nedover på målingene har avtatt av den grunn.

Regjeringspartiene virker usikre på hvordan de skal håndtere debatten.

De virker brennmerket av julingen de fikk høsten 2022, og særlig Ap virker usikre på hva de skal gjøre når den nye strategien med å hylle «jobbskapere» ikke har dempet misnøyen.

Samtidig har den nye retorikken bidratt til å tone ned Aps tradisjonelle budskap om omfordeling.

Det er ingen grunn til å tro at misnøyen vil legge seg før valget, men skattedebatten vil spisse seg til.

• For det første vil også opposisjonens argumenter bli gått etter i sømmene, slik Erna Solberg fikk erfare da hun hevdet at et hotells innkjøp av nødaggregat ville øke formuesskatten. Feil, sa både Revisorforeningen og Skatteetaten. Riktignok vil det inngå i beregningen av skatteverdien, men så sant kjøpet finansieres av egne midler eller låneopptak, vil skatteregningen, om noe, gå litt ned.
• For det andre vil mange velgere spørre hva slags skattelette de skal få sammenlignet med bedriftseierne. Høytlønte arbeidstagere – de som har nest-mest fra før – kan se frem til litt høyere skatt med både regjeringspartiene, Høyre og Venstre. Folk med mer vanlige inntekter vil spørre hvordan regnestykket ser ut for dem sammenlignet med lettelsene i formuesskatten.
• For det tredje vil fordelingspolitikken bli viktigere, og det er ingen bragd å spå at venstresiden vil samle seg om dette som angrepspunkt: Å kutte i eller fjerne formuesskatten vil gi størst lettelser for dem med størst formue.

Det vil neppe vinne dem flere velgere blant «jobbskaperne» som Jan Christian Vestre snakket som varmt om, men de er sannsynligvis tapt uansett.

Undertegnede har vært politiker i Høyre, men gikk ut av partiet da jeg startet i E24.