«Skattebomben»: Milliardkostnad ved å heve «dyre boliger» til 20 mill.

Staten vil gå glipp av milliardinntekter ved å heve terskelen for «dyre boliger» fra 10 millioner kroner, ifølge Finansdepartementet.

Illustrasjonsfoto. Her fra Kjelsås og Grefsen i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Finansdepartementet anslår at å heve terskelverdien for «dyre boliger» fra 10 millioner kroner til henholdsvis 15 eller 20 millioner kroner, vil gi lavere skatteinntekter på 970 millioner og 1,25 milliarder kroner, respektivt.

Det fremgår av et svar fra finansminister Jens Stoltenberg på et skriftlig spørsmål fra finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre, offentliggjort før helgen.

«Det anslås på usikkert grunnlag at økningen i grensen til 15 millioner kroner reduserer statens inntekter med 950 millioner kroner påløpt. En økning i grensen til 20 millioner kroner anslås å redusere statens inntekter med 1.250 millioner kroner påløpt», skriver Stoltenberg.

Skattesjokk

Som E24 bredt har omtalt gir en ny takseringsmodell kraftig oppjusterte formuesverdier og skattesjokk for boliger over 10 millioner kroner for personer med lite gjeld (se faktaboks).

Endringen har også rammet svært mange eldre som med nedbetalte boliger eller lite gjeld, som har fått pensjonen kraftig barbert i skattekortet for 2026.

Primærbolig verdsettes til 25 prosent av markedsverdien inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent av verdien over 10 millioner kroner.

– Opprettholder

Høyre har tidligere tatt til orde for å heve grensen til 20 millioner kroner, samt å heve bunnfradraget fra 1,9 millioner til 2,0 millioner kroner.

– Vi opprettholder, basert på dette, vårt forslag om innslagspunkt på 20 millioner kroner, sier Astrup til E24.

Han legger til bekymringen nå er at regjeringens budsjettpartnere Rødt og Sv ikke ser hvordan dette rammer helt vanlige folk, med vanlig inntekt og pensjon.

– De kan stikke kjepper i hjulene for en fornuftig løsning på dette, men det er kanskje ikke så overraskende at de partiene synes det er greit å detonere skattebomber, sier Astrup.

Huseierne og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er også blant dem som har ønsket et høyere innslagspunkt.

– Terskelen på 10 millioner kroner er meningsløst lavt med tanke på at svært mange vanlige folk i pressområdene bor i vanlige boliger som koster langt mer etter dagens boligpriser, sa administrerende direktør Carl Geving i NEF til E24 nylig.

Over 500 mill. mer

Fredag ble det kjent at SSBs reviderte takseringsmodell mer enn dobler de antatte skatteinntektene fra formuesskatten.

Det nye anslaget på 973 millioner kroner er 538 millioner høyere enn resultatene fra tilsvarende beregning utført i 2024.

Det tidligere anslaget var på 435 millioner kroner.

318.700 nordmenn vil få økt formuesskatt som følge av den nye beregningsmodellen, ifølge SSB.

– Vesentlig endret

Det oppdaterte anslaget har gjort at Finansdepartement vil se på innretningen av modellen.

– SSBs endrede anslag gjør at forutsetningene vi la til grunn i budsjettet er vesentlig endret, sa Stoltenberg til E24 før helgen.

Han legger til at intensjonen ikke har vært å øke de samlede inntektene fra formuesskatt, og at de økte inntektene vil benyttes til å dempe utilsiktede høye utslag.

– Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell, skriver Stoltenberg nå i tilsvaret til Astrup.

– Betydelig usikkerhet

SSB påpeker at datagrunnlaget for den tidligere beregningen var fra 2020, mens det nye tallgrunnlaget er fra 2023.

– Det nye anslaget på om lag 1 mrd. kroner er forbundet med betydelig usikkerhet, skriver SSB.

Dette påpekes også om anslaget for lavere provenyinntekter ved å øke terskelverdiene, der beregningen kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget er sjablongmessig fremskrevet, ifølge Stoltenberg.

«Modellen er oppdatert med verdiene fra den reviderte verdsettingsmodellen på boliger som tas i bruk fra 2026. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi», skriver finansministeren.

Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene, legges det til.