Meglertopp Carl Geving ber Stoltenberg trekke forslaget tilbake.
- Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund ber Stoltenberg trekke boligskatteforslaget og heve grensen for «dyr bolig» til minst 20 millioner kroner.
- Flere kritiserer at vanlige boligeiere fortsatt kan rammes av høyere skatt, selv etter justeringene fra regjeringen.
- Både Huseierne og Eiendom Norge mener innslagspunktet virker vilkårlig, og advarer mot rettssikkerhetsutfordringer med den nye modellen.
– Stortinget må nå ta styringen. Den nye modellen må trekkes tilbake, og definisjonen av «dyr bolig» må heves til minst 20 millioner kroner for å hindre at ordinære boliger rammes av en urimelig skattebelastning.
Det sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund etter å ha hørt Jens Stoltenberg presentere regjeringens endringer for boligskatten. Blant annet skal grensen for hva som regnes som en dyr bolig, heves fra 10 til 14 millioner kroner.
Et betydelig antall får redusert skattesjokk som følge av hva som nå regnes som «dyr bolig», slik E24 skrev tirsdag.
Les også
Dette gjør proffene nå: – Da sover man godt om natten
Men Geving er ikke fornøyd.
– Finansministerens oppdaterte modell for verdsetting av bolig retter ikke opp den grunnleggende feilen som er begått mot vanlige folk ved å innføre en skjerpet beskatning på hjemmene deres, sier Geving.
– Dette har skjedd gjennom å definere vanlig boliger som dyre og kutte skatterabatten kraftig, og deretter innføre et system som hever boligverdiene voldsomt.
Les også
Unngå skattesjokk på hytta
Vil ha kommisjon
E24 har gjennom flere artikler omtalt hvordan den nye modellen gir et betydelig høyere skattegrunnlag, til tross for at statsminister Jonas Gahr Støre lovet at det samlede skatte- og avgiftsnivået for personer og bedrifter ikke ville endre seg under valgkampen i fjor.
– En statistisk modell kan aldri treffe presist i hele boligmarkedet, og resultatet blir fortsatt urimelig høy skatt for veldig mange vanlige boligeiere, i strid med eierlinjen som har vært grunnlaget for norsk boligpolitikk siden etterkrigstiden, sier Geving.
Forvalter advarer: – Teknologi er aldri et solid veddemål
Han mener endringer i verdsettingssystemet eventuelt må utarbeides av en uavhengig kommisjon.
– Norge trenger et stabilt og rettferdig skattesystem for bolig – ikke store skatteskjerpelser skjult i tekniske beregninger.
98 prosent av primærboligene i Norge vil nå falle under grensen for høy verdsetting, ifølge finansministeren.
Les også
E24-kommentar: Stoltenbergs knekkpunkt
Leder Carsten Henrik Pihl for politikk og bærekraft i forbrukerorganisasjonen Huseierne merker seg imidlertid at innslagspunktet virker vilkårlig satt.
– Det å heve innslagspunktet for formuesskatteberegningen er en riktig måte å gå frem på. Den har ikke blitt endret siden innføringen i 2022, og var uansett moden for endring. Vi i Huseierne mener 14 millioner er litt tilfeldig satt. Den burde vært satt til 15 eller 20 millioner kroner for å ta unna for prisstigningen som kommer, sier han.
Leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.
– Finansministeren snakker om at staten skal gå i null. Men det betyr at noen må betale mer skatt, og andre betaler mindre. Selv med den nye verdsettelsesmodellen.
– Regjeringen må ha forslaget gjennom Stortinget, det kan bli utfordrende. Allerede nå ligger det forslag i finanskomiteen om endring av bunnfradraget til 20 millioner kroner. Behandlingen av dette forslaget vil gi oss en pekepinn på hva stortingsflertallet vil.
Urolig for rettssikkerheten
Finansministeren beroliget med at boligeiere nå kan innhente dokumentasjon når som helst i inntektsåret, og bruke den som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.
– Selv om boligmodellen har blitt mer treffsikker, vil den ikke alltid treffe. Det vil fortsatt være dyre boliger som er undervurdert, og noen boliger som er overvurdert, sa Stoltenberg fredag.
Les også
Frykter dobbel «skattebombe»: – Valget kommer til å handle om dette
Hos Eiendom Norge blir administrerende direktør Henning Lauridsen i det hele tatt bekymret for rettssikkerheten.
– Kombinasjonen av slurv og manglende informasjonsarbeid ved innføring av den nye ligningsverdimodellen førte til at verken folk eller regjeringen var forberedt på hvordan den ville virke og hvor kraftig noen av utslagene ble for enkelte skattytere, åpner han.
Lauridsen mener regjeringen visste at den opprinnelige modellen bommer med 15 prosent i 25 prosent av tilfellene. Likevel må altså skatteyterne selv bevise hva den egentlige verdien er.
Administrerende direktør i Eiendom Norge.
– Det er fornuftig at regjeringen nå hever innslagspunktet for høy verdsetting fra 10 til 14 millioner kroner.
– Det er imidlertid fortsatt alvorlige rettsikkerhetsmessige utfordringer ved modellen fordi regjeringens ligningsverdisystem fortsatt bommer mer enn 15 prosent i 25 prosent av tilfellene, og lar skattyterne få jobben og kostnaden med å dokumentere riktig verdi, sier Lauridsen.
Les også
Stoltenberg om skattebombe: – Jeg er ikke likegyldig
Les også

1 day ago
7







English (US)