Skatt er ikke lotteri

Emilie Rydning / VG

​​VGs leder 27. mai omtaler regjeringens nye forsøksordning med skattefradrag for unge som «et spennende eksperiment». Det er én måte å se det på.

• VG Debatt

Onsdag 28. mai kl. 15:19

For første gang i moderne tid skal vi forskjellsbehandle skattebetalere på bakgrunn av flaks. Det gjør forslaget både interessant og utfordrende.

Forslaget går ut på at 100 000 tilfeldig utvalgte mellom 20 og 35 år skal få inntil 27 500 kroner mindre i skatt. Det er mye penger for de det gjelder.

Andre i samme alder, samme livssituasjon og med samme inntekt, får ingenting. Ikke fordi de gjorde noe annerledes. Men fordi de ikke ble trukket ut.

Les også: VG MENER: Ja til skattelotteri!

Det er i seg selv positivt at regjeringen vil måle effekten av skatteinsentiver. Skatteinsentiver er gjerne dyre tiltak, og det er klokt å teste effekten før man eventuelt innfører dem bredt. 

Forsøket skal vare i mellom tre og fem år. Erfaringene vi høster, kan påvirke skattesystemet i uoverskuelig framtid. Kanskje vi kan og bør godta midlertidig urettferdighet i bytte mot langsiktig og kunnskapsbasert politikk.

Men det spørs om det virkelig er et gode som rettferdiggjør middelet. Skattesystemet vårt handler ikke bare om utforming av skattesatser. Det handler om tillit og legitimitet.

Finansminister Stoltenberg har sammenlignet forsøket med kliniske studier i helsevesenet. Der gir man noen pasienter den nye medisinen, andre får placebo. Det høres tilforlatelig ut, men står ikke til direkte sammenlikning. 

I kliniske studier aksepterer vi ulik behandling fordi den skjer i et strengt regulert etisk rammeverk og fordi ingen blir fratatt en rettighet. Skatt er annerledes. 

Skattesystemets legitimitet hviler på prinsippet om lik behandling av like tilfeller. Når staten gir skattelettelser til noen, og ikke til andre i identisk situasjon, utfordrer det rettferdighetsbetraktningene som hele systemet bygger på. 

Det som gjør forsøket en smule spesielt, er at det bygger på en idé som dagens regjering selv avviste. Da Venstre satt i regjering, foreslo vi et bredt arbeidsfradrag for unge. Det skulle gjelde alle unge i jobb opp til en viss inntekt, ikke bare heldige lotterivinnere. 

Det første regjeringen Støre gjorde, var å fjerne arbeidsfradraget. Nå vender de altså tilbake til ideen, men med annen innretning og en vilkårlig anvendelse.

Det er sant at ingen tar skade av å få lavere skatt. Men det er heller ikke poenget. Problemet oppstår når staten synes å forskjellsbehandle borgerne. Det kan svekke tilliten til systemet som helhet.