Skårderud-comback: Både klokt og banalt

27 år etter at bestselgeren «Uro» kom ut, er Finn Skårderud (68) tilbake med «Mer uro» – og den er er rastløs, springende og ujevn.

Finn Skåredrud skriver blant annet om det store fallet; fra ettertraktet og aktiv kjendispsykolog til selv å bli innlagt på psykiatrisk avdeling.

• 

• Sindre Hovdenakk

Oppdatert torsdag 14. august kl. 18:00

En blanding av selvoppgjør og samfunnsanalyse, som svinger mellom skarpsindig klokskap og nokså banale betraktninger. 

Fallet var dypt da kjendispsykiateren Finn Skårderud i 2023 mistet autorisasjonen sin etter til sammen syv varslingssaker. Han ble funnet skyldig i å ha brutt flere punkter i helsepersonelloven, og saken ble raskt en offentlig snakkis.

Nå fikk legen se psykiatrien fra pasientens ståsted.

To innleggelser på psykiatrisk avdeling var en direkte konsekvens av den personlige krisen han opplevde. Disse opplevelsene er naturlig nok en integrert del av den nye boken “Mer uro. Om moderne sjeleliv”. 

I bokens innledning gjør Finn Skårderud kort og konsist rede for hva som skjedde. Han skildrer sitt eget “fall” og innleggelsene på en måte som inviterer leseren inn i hans verden.

Mye av boken handler om depresjonens ulike sider, og om følelsen av utilstrekkelighet, ensomhet og frakobling som følger denne tilstanden.

Selv vokste forfatteren opp med en mor som slet med depresjon, dette er en erfaring som han bruker gjennomgående i teksten.

Finn Skårderud er en god fortolker, både av egen og andres situasjon, og viker ikke unna for å påpeke det han kaller «depresjonens sykelige selvopptatthet».

Han benytter anonymiserte pasienthistorier for å undersøke depresjonens mange sider, og han skriver om hvordan vi trenger et bedre og mindre slapt språk for å snakke om depresjon.

Evnen til å kombinere konkrete erfaringer og intellektuell refleksjon er blant Finn Skårderuds sterkeste sider som skribent.

Men med jevne mellomrom synes jeg også han kan skrive seg litt vekk i psykologisk klingklang.

For eksempel har han en tendens til å overfortolke billedkunstnere som opptar ham. Enten det er Mark Rothko, Per Inge Bjørlo, Ida Lorentzen eller Bendik Riis: Her blir mange store ord om orden, kaos og kosmos. En slik psykologiserende inngang til billedkunst er i beste fall reduserende.

Også når han skriver om forfatterskap som for eksempel Gunnar Ekelöf, Arild Nyquist eller Julia Kristeva, virker det som om Skårderud først og fremst har et behov for å tilpasse dem sitt faglige rammeverk.

I desember 2023 ble det kjent at Skårderud mistet autorisasjonen etter tilsynssakene. I mars i år besluttet Statens helsepersonellnemnd å opprettholde vedtaket om autorisasjonen. Foto: Tor G. Stenersen / Aftenposten

«Mer uro. Om moderne sjeleliv» er en mangslungen bok som er løselig inndelt i tematiske kapitler av typen «Å bli seg selv», «Kontroll» og «Kroppens uro». Det er en form for essayistikk med idéhistorisk tilsnitt som stiller krav til både forfatteren og leseren. Risikoen er at teksten kan fremstå som i overkant fragmentert.

Finn Skårderud er best når han skriver om sitt eget fagfelt.

Oppgjøret med hvordan psykiatrien selv skaper «epidemier» som autisme, ADHD og bipolare lidelser, er betimelig og tankevekkende.

Det oppstår en diagnosesult, som igjen gjør at vi har fått en diagnoseivrig kultur. I dag går over en kvart million nordmenn på antidepressiva, og halvparten av oss vil ifølge forfatteren kvalifisere for en psykiatrisk diagnose i løpet av livet.

Finn Skårderud er også opptatt av individualiseringen av samfunnet, en tendens som for alvor har skutt fart etter at den forrige boken, «Uro. En reise i det moderne selvet», kom i 1998.

Kritikken hans av kroppsfikseringen i samfunnet fremstår som nokså opplagt og konvensjonell. Det samme gjelder bokens oppsummerende avslutning.

Det blir litt harelabb-preget når forfatteren konkluderer med at vi «må tro på den nysgjerrige oppmerksomheten i skrift, tale, kunst og handlinger.»

Og på kjærligheten, da!

Men det er bra at Finn Skårderud gjør comeback som forfatter. Vi trenger ham som kulturskribent i den norske offentligheten. Den nye boken hans vil ganske sikkert finne mange lesere.