Skal vi skyte dem ned?

I Danmark får myndighetene kritikk for at dronene over flyplassene ikke har blitt skutt ned – eller fulgt og avslørt.

President Donald Trump har svart et klart ja på om russiske fly som bryter inn i NATO-luftrom skal kunne skytes ned.

Enkelte steder vet vi sikkert at det handler om russerne (som i Estland og Polen), noen steder tror vi ganske sikkert at det er russerne (som på danske flyplasser), mens det på Gardermoen fortsatt er uklart om det virkelig var droner.

Men Forsvaret har – oppsiktsvekkende nok – bekreftet at russiske fly tre ganger i 2025 har fløyet inn i norsk luftrom og vært der mellom ett og fire minutter. Det skjedde i april, juli og august. Ifølge regjeringen er det ti år siden sist Russland krenket norsk luftrom.

Trolig ønsker Russland først og fremst splitte den vestlige enheten i støtte til Ukraina. Det kan også være en ren testing av hvordan luftforsvaret i de ulike landene fungerer. Og ikke minst om USA blir involvert på noen måte.

Endelig kan det være en markering av «se, hva vi tør!». Dronene kan være en trussel fra Kreml om at krigen kommer til oss om vi ikke tvinger Ukraina til forhandlingsbordet og stopper støtten til Kyiv.

NATO er ikke i krig med Russland, selv om både Norge og andre land støtter Ukraina aktivt med både våpen, penger og annet. Men flyene og dronene gjør at vi må spørre om Russland er i krig med oss. Og ifølge det russiske narrativet om at det i Ukraina er en såkalt proxykrigproxykrigEn proxykrig, eller stedfortrederkrig, er en konflikt der to parter bruker tredjeparter til å kjempe på deres vegne, i stedet for å konfrontere hverandre direkte., eller stedfortrederkrig, så stemmer det bra.

Putins talsmann Dmitrij Peskov har avvist at dronene over København var russiske. Moskva har også avvist den mye omtalte episoden der et russisk fly skal ha oppholdt seg hele 12 minutter i luften over estisk territorium, men det er lite troverdig etter som transponderen var slått av og det er åpenbart provoserende oppførsel.

Men er for eksempel Danmark «angrepet» i ordets rette forstand? Statsminister Mette Frederiksen bruker ordet «anslag» på dansk, og det betyr vel omtrent det samme på norsk.

Uansett er dette spørsmålet mange stiller seg nå: Skyte ned eller ikke skyte ned.

Enkelte har sammenlignet det som skjer nå med det som skjedde i 2015 da Tyrkia skjøt ned et russisk militærfly som krenket deres luftrom. Det er likevel annerledes, fordi det var en kameratslig tone mellom Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdoğan, en blomstrende handel og ditto turisme.

Det ville være noe annet om en russisk jagerpilot i 2025 skulle skytes ned av Polen, et NATO-land med et problematisk forhold til Russland. Derfor er det neppe å anbefale. Det blir trolig ikke krig, men veldig dårlig stemning.

Det er uansett en opphetet debatt i mange NATO-land om det snart bør brukes sterkere lut mot Russland, som å skyte ned droner og jagerfly i NATO-luftrom. Det er ganske stor forskjell mellom å skyte ned en drone (som bare er en «ting») og et jagerfly (som har et menneske ombord).

Som oftest har russiske jagerfly rett og slett blitt eskortert ut av NATO-område, noen ganger utelukkende med visuell kontakt mellom de to flygerne.

Dette skal vise hvordan tre russiske MiG-31-fly krenket estisk luftrom. Moskva har avvist påstandene.

Det er ingen automatikk i at russiske fly vil slutte å bryte NATO-lands luftrom om ett av dem blir skutt ned. Det russiske flyet i estisk luftrom i 12 minutter er et interessant tilfelle. På kartet kan det nesten se ut som de har tatt en snarvei.

Kanskje er det ingen tilfeldighet at nettopp Estland ble testet, for hverken de eller de to andre baltiske landene har et eget luftforsvar og er avhengig av NATOs luftpoliti for å holde orden i luften.

Derfor kunne ikke Estland bare bestemme selv at de skulle skyte ned flyet, som Tyrkia gjorde helt på egen hånd i 2015. Med andre ord ville en nedskyting av flyet over Estland bety en langt sterkere eskalering av konfliktnivået.

Norge er trolig blant de NATO-landene som er mest vant til russisk krenking av luftrommet på grunn av vår strategiske geografiske posisjon i nord.

Østersjøområdet – med Estland – er atskillig mer tettpakket, og derfor ville en nedskyting av et fremmed jagerfly være betydelig mer risikabelt.

NATO-sjef Mark Rutte sier at avgjørelsen om å skyte må tas i sanntid og avhenger av trusselen mot sivile og infrastruktur. Rutte sier at han er enig med Trump I at NATO-land kan skyte ned russiske fly og helikoptre «om nødvendig». Det hviler altså et stort ansvar på den som må ta den avgjørelsen.

Nedskyting av droner i nærheten av flyplasser er i høyeste grad risikosport. På bakken står det kanskje fly, fulle av folk og drivstoff. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor vrakrestene faller ned, og i verste fall kan det ende ille.

Samtidig har muligens dronene over de danske flyplassene blitt skutt opp så nærme at det er nesten umulig å oppdage dem før de når fram.

Utviklingen av droner går med rakettfart, og det som skulle til for å oppdage og skyte ned droner i går, er kanskje ikke brukbart i dag. Derfor er det helt avgjørende at NATO holder følge med utviklingen.

Ellers risikerer vi at Russland bare kommer til å fortsette med å sende både jagerfly og droner inn i NATO-luftrom. Vi må – før eller siden – si stopp.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.