Kommuner lagde samtykker på vegne av utviklingshemmede for å flytte dem vekk fra familiene sine. Helseminister Jan Christian Vestre kaller det nå «uakseptabelt».
Oslo Spektrum Torsdag 9. januar kl. 19:43Kortversjonen
- 53 personer er flyttet av norske kommuner mot sin vilje siste fem år – uten tvangsvedtak.
- Helseminister Vestre vil følge opp anbefalinger fra Helsetilsynet og Helsedirektoratets arbeid med sakene.
VG har i høst skrevet en serie saker om de som flyttes mot sin eller foreldrenes vilje.
Marita fra Herøy ble flyttet vekk 45 mil til Toten – og vil nå hjem.
Anita fra Siljan ble hentet til en «hyggelig utflukt», uten at foreldrene var informert, og plassert i nabokommunen.
VG har avslørt at begge ble flyttet vekk fra familiene sine ved hjelp av en lov som lar leger ta avgjørelser om helsehjelp for personer, som selv er uten samtykkekompetanse .
Helsejurister avviser at loven kan brukes til flytting. I siste flyttevedtak fremkommer det at legen ikke møtte Marita personlig før legen samtykket på vegne av henne.
Vestre: – Snu alle steiner
13. desember ba VG om et intervju med helseminister Jan Christian Vestre om sakene. Onsdag morgen var han til stede i Oslo Spektrum på NHOs årskonferanse.
– En paragraf, som ikke skal brukes til tvang, men gi helsehjelp hvis du ikke er samtykkekompetent, har blitt brukt til å produsere samtykker på vegne av utviklingshemmede, for å flytte dem. Hva tenker du om det?
– Det er jo uakseptabelt. Alle mennesker i Norge har krav på rettssikkerhet. Lover og regler skal følges. Individets frihet og rettigheter står veldig sterkt. Dette er også en sårbar gruppe. Det gjør ekstra inntrykk på meg. Sånn skal det ikke være i Norge. Så her må vi snu alle steiner og for å vurdere om det er ytterligere tiltak som må gjøres, svarer Vestre.
Bjørn Henning Østenstad er èn av få eksperter på Norges mange og fragmenterte tvangslover. Han mener sakene viser at statsforvalterne har en «uklar forståelse om hva tvang er».
– Helt konkret har VG dokumentert at selv de som vi alle forventer skal forstå dagens tvangsregelverk – statsforvalterne
med alle sine hatter – har problemer med noe så grunnleggende som å finne riktig lov, sier han.Jusprofessor Anne Kjersti Befring har sammenlignet sakene med NAV-skandalen, fordi feilen forplanter seg og ingen griper inn. VG har også avslørt at samme paragraf er brukt i flere saker.
– Forvaltningen under deg griper ikke inn i disse sakene. Hvorfor gjør ikke du det, Vestre?
– De må jo få gjøre jobben sin. Da vi ble kjent med dette, så har vi hatt dialog med tilsynsmyndighetene og direktoratet, bedt dem se på dette. Og det gjør de. Og så må vi komme tilbake til saken senere hvis vi ser at de tiltakene som er satt i gang, ikke er tilstrekkelige, svarer helseministeren.
– Vi må se på alt
Gjennom en nasjonal kartlegging i norske kommuner har VG avdekket at 107 utviklingshemmede og andre med nedsatt funksjonsevne er blitt flyttet mot sin vilje.
53 av disse sakene er uten tvangsvedtak. Kommunen har altså utøvd selvstyre for å flytte på dem. Men ifølge Vestre skal «personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, skal velge hvor og hvordan de bor».
– Er dette greit?
– Nei, det er en alvorlig sak. Vi følger den opp. Det er absolutt ikke sånn det skal være. Det gjør stort inntrykk på meg. Det er veldig alvorlig. Derfor mener jeg at vi må se på alt. Vi må snu alle steiner, svarer Vestre.
– Hva kan det konkret være?
– Vi har bedt både Helsedirektoratet, statsforvalterne og Helsetilsynet om å se på dette. Og så jobber de med saken og må vurdere om det er tilstrekkelig. Og er det ikke tilstrekkelig, må vi også vurdere andre tiltak, sier helseministeren før programmet på konferansen startet.
Vestre har sendt en utfyllende kommentar sendt via e-post i etterkant av intervjuet:
– Med å snu hver stein mener jeg det arbeidet som Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet har påbegynt, og at vi er klar for å følge opp fra departementets side om det skulle komme anbefalinger basert på dette arbeidet.
Vil ikke kommentere
Herøy og Siljan kommune har ikke gitt VG kommentarer til denne saken. Det har heller ikke statsforvalteren i Møre og Romsdal, samt Vestfold og Telemark.
Flyttingene ble gjort for å sikre forsvarlige tjenester til Anita og Marita, ifølge kommunene. De mener de pårørende skapte krevende arbeidsmiljø for de ansatte rundt de unge kvinnene, noe de pårørende selv har avvist.
Statsforvalterne tok ikke foreldrenes klager til følge og står i dag fast på sine klagevedtak.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6
Det er et krav i norsk helselovgivning at du selv skal gi tillatelse til å motta helsehjelp.
Denne paragrafen er en «sikkerhetsventil» når personer uten samtykkekompetanse
trenger helsehjelp der og da, for eksempel om du er i koma og trenger en operasjon.Den gjør det mulig å gi helsehjelp, «hvis det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp.»
Betingelsen er at pårørende får gi informasjon om hva pasienten ville ha ønsket.
Jusprofessorene Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad mener at flytting ikke er helsehjelp.
Loven kan derfor ikke brukes i vedtak som gjelder flytting av tjenestetilbudet til utviklingshemmede.
Helsedirektoratet har samme oppfatning og var ukjent med praksisen.