Skadene på fødestuen

«Hendelse: Transportfødsel i ambulanse. Konsekvens: Dødsfall. Medvirkende årsak: Organisering.»

«Hendelse: Manglende konferering med legeteam i fødsel. Konsekvens: Betydelig. Medvirkende årsak: Prosedyre ikke fulgt (...)».

Dette er to eksempler på avvik meldt inn av de ansatte ved fødeenhetene på Oslo universitetssykehus (OUS) i 2024.

Shazia Majid, VG-kommentator

Kan i motsetning til nyhets­journalistene uttrykke egne meninger i tekstene sine.

VG har avslørt at det var 5 440 tilfeller av feil og uønskede hendelser ved landets fødeavdelinger i årene 2023 og 2024.

Hva betyr disse tallene?

At skrekkhistorier fra fødestuen ikke lenger kan avfeies som anekdoter.

For tre år siden var det nettopp dette jeg stilte spørsmål ved.

Var kvinnenes historier enkelttilfeller, eller var det et uttrykk for systematisk svikt?

For å få svar ba jeg Oslo universitetssykehus blant annet om innsyn i de siste årenes avvik ved alle sykehusets fødeenheter.

Jeg har gjennomgått informasjonen.

Nå foreligger svaret:

I 2023 og 2024 ble det rapportert inn totalt 1147 tilfeller hvor den fødende eller barnet ble direkte rammet av en uønsket hendelse, et regelbrudd og/eller feil ved Oslo universitetssykehus.

Det er jordmor eller lege på jobb som har rapportert hendelsen til ledelsen på sykehuset.

Over halvparten av disse avvikene skyldes organisering, kompetanse eller dårlig bemanning, melder de ansatte.

Med andre ord: Feil som oppstår når systemet ikke har nok folk, nok tid eller nok kapasitet.

Dette er altså ikke hendelige uhell. Mange av skadene kunne vært unngått.

Å ha nok mannskap og god organisering er et lederansvar. Både sykehusledelsen og den politiske ledelsen har ansvaret.

De aller fleste fødsler ved norske sykehus foregår uten problemer. OUS tilbyr trygge og gode fødsler til tusenvis av kvinner hvert eneste år.

Men for de kvinnene og barna som er blitt rammet, har feilene hatt til dels alvorlige konsekvenser.

OUS har sendt 19 fødselssaker inn til Helsetilsynet i perioden som er kartlagt.

Det ble rapportert om 9 dødsfall, to av disse ble ikke varslet til Helsetilsynet.

Når dødsfall blir rapportert av ansatte på denne måten, innebærer det at det var en «plutselig og uventet død som kan ha årsak i behandling eller mangel på behandling».

På Oslo universitetssykehus møter jeg Vibeke Saltnæs Salvesen. Hun er konstituert avdelingsleder ved fødeavdelingen på OUS.

Hun forteller om en god meldekultur. Det kan forklare at sykehuset har forholdsvis høye avvikstall.

På sin PC-skjerm viser hun meg systemet hvor ansatte registrerer avvikene.

Det er omfattende og solid.

Og gir helsepersonell veiledning slik at de kan gjøre gode vurderinger når de legger inn informasjon.

I dette systemet har jordmødre og leger meldt inn 178 saker som har gjort moderat eller betydelig skade på pasienten.

De moderate skadene er ifølge OUS «skader som krever behandlingstiltak».

De betydelige skadene er så alvorlige at de har ført til blant annet «økt behandlingsintensitet», «reoperasjonreoperasjonEn ny operasjon som utføres etter en tidligere operasjon, ofte fordi det har oppstått komplikasjoner eller problemer.», «intensiv overvåkningintensiv overvåkningNøye og kontinuerlig overvåkning av en pasients vitale tegn og tilstand, ofte på en intensivavdeling, for å sikre rask respons på eventuelle endringer.», «forlenget sykehusopphold» eller «funksjonstap».

Du kan bla igjennom de alvorligste tilfellene ved OUS i 2024 her (teksten fortsetter etter oversikten):

Hvorfor sliter fødeenhetene ved OUS med bemanning, kompetanse og ressurser, spør jeg Salvesen.

Hun forteller at fødselshjelp er et akuttfag og at aktiviteten er uforutsigbar med betydelig variasjoner gjennom døgnet og året.

«Ved aktivitetstopper vil ansatte måtte prioritere de viktigste oppgavene først for å opprettholde forsvarlig drift», forteller avdelingslederen.

I 2025 ble det født nærmere 8 700 barn ved Ullevål og Rikshospitalet. Tallene har vært økende de siste årene. I 2026 er det beregnet over 9 100 fødsler.

Det gjør sykehuset til landets største fødselsenhet.

Likevel er kapasiteten i fødestuene begrenset. Gravide må stadig avvises.

I dag finnes det 17 fødestuer fordelt mellom de to sykehusene.

Når så mange barn fødes hvert år, betyr det at det nesten alltid er flere fødsler i gang samtidig. Systemet er avhengig av at det finnes nok ressurser når situasjoner oppstår parallelt.

Det er nettopp her mange av avvikene og feilene oppstår.

Samtidig planlegges store endringer i fødetilbudet i Oslo.

Når de nye sykehusbyggene på Aker og Rikshospitalet står ferdige rundt 2031, skal fødselsomsorgen organiseres på nytt.

Planene handler om «22 fødestuer og seks multifunksjonsrom» og mer effektiv og moderne drift.

Men hovedproblemet er ikke lokalene, det er mangel på jordmødre.

Særlig av den typen som vil jobbe i fødestuen.

«Vi jobber hele tiden for å gjøre ting bedre. Vi har for få jordmødre, selv om vi ansetter fortløpende dem vi kan. Hver eneste uke må vi jobbe for å få dekket alle vaktene», forteller Vibeke Saltnæs Salvesen

OUS får dekket vaktene, men det krever at vakter må forskyves, noen må jobbe ekstra, eller at de må leie inn jordmødre fra byråer.

I tillegg bruker sykehuset annet helsepersonell der det er mulig.

Det utdannes ikke nok jordmødre.

Og mange jordmødre har sluttet på sykehusene og jobber nå i kommunen, hvor arbeidshverdagen er mer forutsigbar og mindre slitsom.

Men det handler om mer enn nok hender.

«Vi har et økonomisk underskudd, men selv med mer penger ville det fortsatt vært vanskelig å skaffe nok jordmødre. Vi har et oppdrag om å drifte avdelingen i økonomisk balanse og det er klart at det er vanskelig», sier Salvesen.

Hun forklarer at sykehuset ikke kan bemanne for bunner eller topper. At det viktigste for henne er at det alltid er medisinsk forsvarlig.

Hvem har ansvaret for at sykehusene har nok penger og at det utdannes nok jordmødre?

Det er et politisk ansvar.

Hva kan vi lære av tallene?

At vi må ta kvinnene som forteller om dårlige opplevelser i helsevesenet på alvor.

VGs dokumentasjon viser at svikten ved fødsels- og barselomsorgen ikke handler om enkelttilfeller.

Den handler om fødeavdelinger som ikke lenger er rustet til å håndtere topper.

De presses når flere kvinner trenger hjelp samtidig.

Når helgene er fulle, når sommerferien kommer, når det uventede skjer.

Da holder det ikke bare med planer om flere fødestuer.

Da trengs det nok folk på jobb.

Slik at jordmoren faktisk kan være der hun skal være – hos kvinnen som føder.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.