Sju grunner til at Klæbo «nesten ikke er menneskelig»

– Jeg har jo alltid syntes at han er «lite tråkig»!

Frida Karlsson ler av sin egen karakteristikk. Begrunnelsen for at den svenske langrennsyndlingen mener Johannes Høsflot Klæbo er litt kjedelig, er imidlertid sannsynligvis ikke den du tror.

– Ingen kan relatere seg til ham. Han er så perfekt, på en måte, at han nesten ikke er menneskelig som skiløper. Man får ikke være så perfekt, sier hun, og ler igjen.

Resultatene vitner om en enorm suksess:

• 116 seirer og totalt 145 pallplasser på 200 starter i verdenscupen (individuelt og lagøvelser)
• 15 gull og totalt 18 medaljer på 24 starter i VM
• Fem gull og totalt sju medaljer på ti starter i OL

For et knapt år siden ble Klæbo den første til å vinne seks gull av seks mulige i et ski-VM, og det under et massivt press på hjemmebane i Trondheim.

Tar han fire gull under de nært forestående OL-konkurransene i Val di Fiemme, feier han forbi Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen og Marit Bjørgen – og blir utøveren med flest vinterolympiske gullmedaljer gjennom tidene, før han har fylt 30 år.

Ved hjelp av eksperter, konkurrenter og uttalelser fra Klæbo og hans nærmeste, har vi prøvd å samle årsakene til at Klæbo er «så perfekt»:

• Langsiktig plan
• Naturlig «rask nok»
• Vinnerinstinkt
• Persepsjon
• Nøyaktighet i forberedelsene
• Teknisk komplett
• X-faktor

Langsiktig plan

Johannes Høsflot Klæbo gikk fra å være en sent utviklet og helt middels skiløper tidlig i tenåra, til å bli verdens beste sprinter som ung senior. Og etter det: verdens mest komplette langrennsløper.

– De har tenkt langsiktig hele veien og er et forbilde når det gjelder det, sier NRKs langrennsekspert Fredrik Aukland.

Morfar Kåre Høsflot begynte å meisle ut den langsiktige planen så fort barnebarnet som 17-åring bestemte seg å bli skiløper.

– Vi snakket om at du kunne ikke bli olympisk mester før du hadde trent 10.000 timer, har Kåre Høsflot fortalt til NRK.

Teorien var at det kanskje trengtes noe mindre trening for å bli olympisk mester i sprint. Derfor ble det prioritert i starten, og Klæbo ble da også olympisk sprintmester allerede som 21-åring.

Helt fra starten av var planen at Klæbo skulle begynne med høydetrening, men det skulle vente til han tålte å trene 1000 timer i året i lavlandet. De siste årene har han tilbragt over 100 døgn i høyden.

– Han har tatt steg for steg og ikke hoppet over noen trinn i trappa, han har brukt lang tid på å bygge opp utholdenheten, sier Aukland.

Først under VM på hjemmebane i fjor tok Klæbo sitt første mesterskapsgull på distanse. Da tok han like godt tre av tre mulige.

Naturlig «rask nok»

Hva skyldes arv og hva skyldes miljø? Det er et evig spørsmål, også innen toppidretten.

At Klæbo først slo igjennom som sprinter, er påvirket av arv, mener Fredrik Aukland.

– Hurtighet og eksplosivitet er trenbart, men det er ikke mulig å bli veldig rask hvis du ikke er født med rask muskulatur. Ut fra hva jeg kjenner til fra treninga hans, så består ikke den av veldig mange hurtighetsdrag. Det der handler mer om at han er genetisk født med rask nok muskulatur til å kunne vinne sprintlangrenn, sier Aukland.

Når han sier «rask nok», er det fordi han mener dette elementet ikke alene gjør Klæbo til en skiløper som klarer å gå hurtigere enn andre.

– Grunnen til at han vinner så mange sprinter og spurter, er ikke at han nødvendigvis er den raskeste fra naturens side. Det er fordi han er best trent, har best kapasitet, har best teknikk og er smartest, sier Aukland.

Vinnerinstinkt

– Han ville ikke bli best mulig. Han ville bli best.

Slik har Kåre Høsflot beskrevet beskjeden han fikk da barnebarnet i 17-årsalderen kuttet ut fotballen for å satse på langrenn.

– Uansett hva slags konkurranse det er, syns jeg ikke det er noe artig å bli nummer to eller tre eller hva det er. Det er å stå øverst som virkelig betyr noe, sa Klæbo selv i et intervju med NRK før han klatret til topps på pallen seks ganger under VM i Trondheim.

Hvor lite han liker å bli slått, kommer til syne ved sjeldne anledninger. Denne vinteren så vi det først i Ruka, da Klæbo var svært ordknapp og tverr i intervjuene han ga etter å ha trøblet med skiene i fellesstarten.

Da han røk ut i kvartfinalen i sprinten i Davos før jul, sa han ikke et eneste ord til noen.

– Han er sint som en fele der han går ut av målområdet og er veldig irritert på seg selv, konstaterte NRKs kommentator Jann Post.

– Vi snakker om hva som er suksessfaktorer for en topputøver. Vi snakker om de fysiologiske, tekniske, taktiske, mentale ferdighetene. Men du må jo også ha en vinnerskalle, sier Fredrik Aukland.

Persepsjon

– Plutselig sier han «se, der er det en slange». Så ligger det en bitte liten slange nedi en sprekk. Jeg hadde ikke sett den om jeg rente over den hundre ganger.

Slik skildrer Emil Iversen en situasjon fra høydeleir med Klæbo i Park City i fjor høst. Det var ikke bare den lille slangen Klæbo så først. Enten det var mus, elg rådyr eller ekorn som dukket opp på eller langs veien, var det Klæbo som fikk øye på dem.

– Jeg har skjønt hvorfor Johannes er så god i heat og sånt. Hvorfor han er så god til å gå i felt og manøvrere seg, og sjelden er ute for uhell. Han ligger liksom foran. Han ser bedre enn alle oss andre, sier Iversen til NRK.

Det han beskriver, er Klæbos evne til persepsjon, altså evnen til å oppfatte og fortolke sanseinntrykk. Dette er en egenskap det er forsket på i lagspill som fotball og håndball.

Iversen mener altså denne egenskapen er avgjørende for at Klæbo svært sjelden havner i trøbbel og stort sett alltid gjør gode taktiske valg.

Klæbo sier selv at han aldri har reflektert over at det er et hemmelig våpen overfor konkurrentene, men han har en forklaring på hvorfor han har denne evnen.

– Da jeg var liten, gikk jeg veldig mye i ryggen på morfar på jakt. Han var ekstremt flink til å se fugl. Det var egentlig der det starta, vil jeg si. Jeg har fått et overblikk, og syns det er artig å følge med og se litt rundt meg, sier Klæbo.

– Jeg vet ikke om du kan knytte det direkte mot ski, men jeg tror ikke det er noe negativt å ha muligheten til å ha et overblikk og se rundt seg og få med seg ting, sier han.

Nøyaktighet i forberedelsene

At Klæbo ofte lykkes med sine taktiske valg, er et objektivt faktum som resultatlistene bekrefter. Fredrik Aukland mener imidlertid at Klæbos evne til å ta riktige valg ut fra det han observerer i øyeblikket, bare er en del av forklaringen.

– Han er ekstremt godt forberedt. Jeg tror ikke han tar en eneste sving tilfeldig, sier Aukland.

NRKs ekspert sier han er overbevist om at Klæbo er mer bevisst enn konkurrentene når han beveger seg i ei langrennsløype. Aukland påpeker at Klæbo både på trening og i konkurranser tester ut ulike deler av traseen og ulike linjevalg i svinger for å finne ut hvor føret er raskest og hvilket linjevalg som er det mest effektive.

Aukland viser også til at Klæbo tester ut ulike taktikker i ulike heat i sprint, med sprinten i OL-løypene i Val di Fiemme under Tour de Ski som et ferskt eksempel. Den gangen valgte Klæbo helt ulik taktikk i semifinalen og finalen.

– Det gjør han for at han forbereder seg til OL. Det er det ingen andre som klarer å gjøre. Så det handler om en profesjonalitet i det han gjør, sier Aukland.

Teknisk komplett

Ifølge NRKs langrennsekspert Torgeir Bjørn er det ett moment som i særlig grad gjør at Klæbo skiller seg ut, og ikke bare sammenlignet med konkurrentene i nåtiden.

– Klæbo er kanskje tidenes største tekniske begavelse, sier Bjørn.

– Han har så stort spekter og bredde i teknikken sin, mer enn noen annen løper trolig har hatt før, påpeker han.

– Han har nok revolusjonert både dobbeltdans og diagonal, sier Mattis Stenshagen, som er en av dem som skal prøve å så Klæbo i OL.

Torgeir Bjørn mener det ikke nødvendigvis er utførelsen av enkeltteknikker som gjør Klæbo unik, men at han behersker alle teknikker i begge stilarter, og ikke minst at han i større grad enn andre klarer overgangen mellom teknikken.

– Mange henger seg opp i at han tar bedre linjevalg enn alle andre. Jeg mener ikke de er så unike, men forskjellen er at han utfører dem på mye høyere nivå enn konkurrentene, sier han.

Også Fredrik Aukland er full av beundring for Klæbos tekniske ferdigheter.

– Han har et utgangspunkt som gjør at han kan løse de tekniske oppgavene på en bedre måte enn konkurrentene. Og det kommer først og fremst mest fram i høy fart i utforkjøringer og svinger. Det syns jeg er de partiene han skiller seg mest fra konkurrentene, sier Aukland, som mener at årsaken i stor grad er å finne i skileken Klæbo og morfar drev med lenge før det var snakk om en satsing på å bli best.

– Det vi kaller grunnposisjon er utgangspunktet for teknikk. Når du skal ha en god grunnposisjon, så handler det om å stå med god balanse i en posisjon som gjør at du kan skape mest mulig kraft og mest mulig fremdrift. Der er Klæbo helt rå. Han klarer å komme inn i de gode utgangsposisjonene, altså grunnposisjonene, som setter ham i stand til å utøve teknikk på en mer hensiktsmessig måte enn konkurrentene, forklarer Aukland.

X-faktor

Som vi begynner å få et inntrykk av: Det er mange grunner til at Johannes Høsflot Klæbo er en ekstremt god langrennsløper. Mange av faktorene er påvirkbare.

Det er i teorien mulig å lære av Klæbo – og å gjøre som ham. Så hvorfor er det ingen som klarer det?

Kanskje skyldes det en faktor som ikke nødvendigvis er trenbar. En X-faktor, noe nærmest magisk.

Det mener i hvert fall Mattis Stenshagen.

– Jeg og Erik Valnes har pratet om det. Jeg tror vi trenger en 15–20 år på å skjønne hvor god han faktisk er. Vi kan gå i felt med ham, men plutselig så tryller han, sier Stenshagen til NRK.

Han sammenligner Klæbo med Marco Odermatt, det sveitsiske alpinfenomenet med 100 pallplasser på 192 starter i verdenscupen.

– Det blir litt som Odermatt, som kjører litt bedre svinger. Det er vanskelig å kopiere for andre. Det er timing, hvordan du beveger deg på skiene i forhold til trykket på skien. Det ligger i ryggmargen, sier Stenshagen.

Stenshagen påpeker at han selv, og mange andre, har studert Klæbo på video.

– Vi ser jo hva han gjør, men det å skulle kopiere det, er vanskeligere enn en skulle tro, fastslår Mattis Stenshagen.

Fredrik Aukland skjønner hva Stenshagen mener, og viser til en samtale han selv hadde med tidligere landslagstrener og olympisk mester Tor-Arne Hetland om akkurat det samme.

– Da han var trener, hadde han prøvd å kjøre bak Klæbo i utforkjøringene for å se hva han gjør og prøve å kopiere. Han prøvde gang på gang, men klarte fortsatt ikke å beskrive hva det er Klæbo gjør, sier Aukland.

Han mener imidlertid at denne X-faktoren har lite med magi å gjøre.

– Det er egentlig ikke noe hokus pokus, det handler om å stå trygt på skiene. Det er derfor jeg mener henger sammen med hva han har gjort fra han var barn, sier Aukland.

Torgeir Bjørn beskriver Klæbos X-faktor slik:

– Vi har hatt langrennsløpere som har vært seigere, sterkere og med høyere oksygenopptak. Men Klæbo setter det sammen til en helhet. Det er den teknisk-taktiske kvaliteten som overgår alt vi har sett før.

Opptelling til slutt

Helt til slutt kan vi legge til et siste punkt: Johannes Høsflot Klæbo kjenner sitt potensial, men innkasserer ingenting på forhånd.

Derfor legger han ikke skjul på at det er fullt mulig å ta de fire gullmedaljene han trenger for å gå forbi Dæhlie, Bjørndalen og Bjørgen.

– Men fire gull er hardt. Det er mye som skal klaffe for det, men vi skal jo gi det et forsøk, virkelig gi alt, og så får vi telle opp når OL er ferdig, sier Klæbo på sedvanlig vis.

Første sjanse: 20 kilometer fellesstart med skibytte, søndag 8. februar kl. 12.30.