Sjømataktører om USAs ekstratoll: – Et slags sjokk

Sjømataktører er urolige etter Trumps varsel om ekstratoll på import til USA. – Mange ubesvarte spørsmål, sier Coast Seafood-sjef Sverre Søraa.

Illustrasjonsbilde fra lakseslakteri. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I helgen varslet USAs president Donald Trump en straffetoll på ti prosent mot Norge og flere andre europeiske land hvis USA ikke får kjøpe Grønland.

Det er i dag 15 prosent toll på import av norske varer til USA. Hvis straffetollen legges på toppen, vil dette øke til 25 prosent fra 1. februar og videre til 40 prosent fra 1. juni.

Det meste av Norges eksport av blant annet olje, gass og industrivarer går til Europa, men noen bransjer eksporterer også en del til USA, som sjømatnæringen.

– Trump innfører ekstra toll. Er dere bekymret for en ny periode med tolluro?

– Vi er jo det, sier konsernsjef Sverre Søraa i det Måløy-baserte salgsselskapet Coast Seafood.

Han påpeker at en økt tollsats på 10 prosent vil kunne få en effekt for næringen, og viser til fjoråret:

– Hvis du studerer statistikken for sjømatnæringen i fjor hadde vi formidabel vekst frem til sommeren, og så var det omtrent nullvekst frem mot årsskiftet. Dette vil svekke konkurranseevnen. Det blir krevende, sier Søraa.

Ved flere tidligere tilfeller har Trump endret sine tollplaner. Det er fortsatt uklart hva dette vil ende med, påpeker Coast Seafood-sjefen.

– Det er for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner. Det siste tollutspillet er, så vidt jeg, vet ikke formalisert. Det er mange ubesvarte spørsmål om gjennomføring, unntak og så videre. Vi får puste med magen og følge situasjonen tett de neste ukene, sier Søraa.

USA har vært et voksende marked for sjømat fra Norge, som laks, ørret, torsk og krabbe. I 2024 eksporterte Norge blant annet laks for over 10 milliarder kroner til USA, ifølge Norges sjømatråd.

Daglig leder Snorre Kvammen i det Florø-baserte salgsselskapet Norwell. Foto: Norwell

– Spesielt negativt

Daglig leder Snorre Kvammen i det Florø-baserte salgsselskapet Norwell tror ekstratollen vil gi forskyvninger i markedet, og er urolig.

– Det ville vært rart om man ikke ble uroet av dette. Det er aldri positivt med forstyrrelser av det frie markedet og fri handel, sier han.

– Det som skjer i USA er spesielt negativt, fordi det skjer fra én dag til den neste, og fordi det ikke ser ut som det ligger noen strategi bak. Det er veldig uforutsigbart, og tollsatsene kan komme og gå. Det er veldig vanskelig å forholde seg til, sier han.

– Et slags sjokk

Trumps varslede ekstratoll på land som Norge gjør at det stopper opp blant aktører som retter seg mot det amerikanske markedet, mener han.

– USA har vært et stort marked de siste årene, det blir et slags sjokk på etterspørselssiden. Med 25 prosent toll blir man nærmest utelukket fra USA-markedet. Med en slik toll vil europeiske produkter i større grad bli erstattet med chilenske eller kanadiske produkter, sier Kvammen.

– Når et så stort marked faller ut får du et press på etterspørselssiden på kort sikt, som i neste omgang vil gå ut over prisene.

Kvammen påpeker at ekstratollen potensielt kan bli stoppet av Kongressen og domstolene i USA, men at det kan ta tid.

– Da får du en limboperiode der folk blir usikre. Det er uheldig med uavklarte tollsatser, om det er ti prosent eller 25 prosent. Denne bransjen har gjerne marginer på én eller 1,5 prosent. En toll på 10 eller 25 prosent, det dreper alt. For å si det enkelt: Dette er ikke bra for prisene.

Tror tollen endrer markedet

Coast Seafood-sjefen påpeker at en ekstratoll som rammer europeiske aktører vil svekke deres konkurranseevne. Da må næringen forsøke å flytte salget til andre markeder.

– Men næringen har jo vært inne i lignende situasjoner tidligere, og er vant til endringer i rammebetingelsene og til å snu oss om, sier Søraa.

– Da Russland gikk inn i Krim i 2014 ble det full stans i salget til det russiske markedet på grunn av sanksjoner. Da klarte bransjen å håndtere det med å reallokere sjømat til andre markeder.

Snorre Kvammen i Norwell er enig.

– Over tid vil trolig markedet kalibrere seg, slik det gjorde da det russiske markedet ble stengt i 2014. Markedsandelene vil trolig endre seg, kanskje vil mer chilensk laks gå til USA, mens europeisk laks i større grad går andre steder, sier han.