Sjølie treffer blink på kjernekraft – men plukker feil tall

BERØMT: Kjernkraftanlegget Three Mile Island nær Middletown i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Foto: CHIP SOMODEVILLA / AFP

Øystein Sjølie feiltolker et tall i boken «Energikrisen». Men har mye rett om kjernekraft.

Dette er et leserinnlegg

I E24 9. februar argumenterer Øystein Sjølie godt for at myndighetene bør slippe kapitalismen løs på kjernekraften. Som han selv påpeker, er debatten om kostnader en avsporing fra det som faktisk er viktig for en investor: Høye kostnader er irrelevante dersom betalingsviljen for kjernekraft er høy nok.

Dessverre feiltolker Sjølie boken «Energikrisen» når han trekker frem et enkelt tall fra en tabell på side 295 som blir tatt ut av kontekst.

Boken hevder ikke at det første kjernekraftverket i Norge vil koste 59 øre per kilowattime (kWh). Dette tallet har liten praktisk relevans i den type kontekst Sjølies innlegg beskriver – og kunne med fordel vært bedre beskrevet i boken.

Det jeg forsøker å beskrive, er at enhetskostnaden blir 194 øre/kWh dersom investor skal ha hele investeringen med forventet avkastning tilbake på femten år. Fordeles kapitalkostnadene derimot over seksti år med samme rente, viser tabellen at enhetskostnaden synker til 130 øre/kWh. Alle forutsetningene er oppgitt og kan etterprøves.

Poenget var å vise hva «break-even»-prisen kan være i ulike scenarioer – ikke å presentere et enkelt tall som «kostnaden for kjernekraft». Det som burde vært tydeligere presisert i boken, er nettopp dette skillet.

Spørsmålet om hva kraften koster etter at investoren har fått sitt, er ikke uinteressant. Det er kjernen i saken. En finansteoretiker vil innvende at det alltid påløper en kapitalkostnad fordi kapitalen som er bundet i kraftverket, har en alternativ anvendelse. Men markedsverdien av et kraftverk er bestemt av forventet strømpris. Så det som er mest interessant, er driftskostnaden på 30 øre/kWh. 

Sjølie er opptatt av at boken bruker begrepet «nedbetalt». Det hadde kanskje vært mer presist og pedagogisk å skrive «etter at investor har fått forventet avkastning på investeringen sin». 

Men fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det gode grunner til å hevde at debatten om kjernekraftens kostnader har sporet av. Regjeringen legger til grunn to prosent rente uten risiko for investeringer som skal vare mer enn 75 år. 

Og fra et bærekraftsperspektiv argumenteres det for renter helt ned mot 1,4 prosent. Med slike rentenivåer vil enhetskostnaden for kjernekraft være under 59 øre/kWh med 100 års levetid, inkludert levetidsforlengelse, slik boken legger til grunn.

Til tross for uenighetene er Sjølie og jeg enige om det viktigste: Gi kjernekraft like vilkår som annen kraftproduksjon, så vil markedet selv avgjøre om det er lønnsomt.