Sjokkert av lege-avsløring: «Hæ? Hva for noe?»

Torsdag avslørte VG at minst 23 leger fortsatt kan jobbe i Norge, til tross for at de er fratatt sin legeautorisasjonlegeautorisasjonEn tillatelse fra myndighetene til å jobbe som lege. i andre land.

Legene ble avskiltet i hjemlandet fordi myndighetene der mente at de utgjorde en fare for pasienter – og flere av dem er også dømt for alvorlig kriminalitet. Årsakene var blant annet feilbehandling, seksuelle overgrep mot pasienter og knivstikking.

Etter at VG la frem dokumentasjon for HelsetilsynetHelsetilsynetStatens helsetilsyn skal passe på at alle leger i Norge følger lover og regler. De kan frata en lege autorisasjonen, dersom de mener at det er fare for pasientenes sikkerhet., har de igangsatt flere strakstiltak:

• Tolv advarsler om avskiltede leger fra utlandet som ble lagt vekk, er allerede gjenåpnet.
• To nye saker om tilbakekall av autorisasjoner er opprettet.
• Helsetilsynet vil se på om de har tolket og praktisert lovverket rett, og om dagens lovverk er utformet slik at de i stand til å løse oppgavene sine godt nok.
• Utvider undersøkelsene til alle typer helsepersonell – blant annet tannleger og sykepleiere – som det varsles om fra utlandet.

Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no.

En lege med autorisasjon i Norge ble avskiltet i Storbritannia i 2022. Ifølge lokale helsemyndigheter fikk han foreldre til å tro at barna deres kunne ha kreft, slik at de skulle kjøpe dyre undersøkelser fra hans private selskap.

– Da jeg leste om den saken i britiske medier, så tenkte jeg «å, jeg håper ikke den fyren der praktiserer i Norge», sier Sjur Lehmann, direktør i Helsetilsynet, til VG.

– Han har en gyldig autorisasjon for å jobbe som lege i Norge.

– Hæ? Hva for noe? Det var jeg ikke klar over, utbryter Lehmann.

Direktør Sjur Lehmann i Helsetilsynet. Foto: Annemor Larsen / VG

Mannen har tidligere jobbet ved et sykehus i Norge.

Nå er han én av tolv leger som tilsynet gjenopptar undersøkelser mot.

– Ikke gjort jobben vår

Fordi tillatelser til å jobbe som lege gis av hvert enkelt land - og det ikke er noe felles system for autorisasjoner - er det mulig å fortsette å jobbe med nye uvitende pasienter i andre land.

– Dette illustrerer de problemene vi har med å få oversikt og sette tilsynssaker i andre land i sammenheng. Og med dagens system for informasjonsutveksling er det ikke sikkert at vi får beskjed om slike tilfeller i utlandet. Eller vi får beskjed uten at det er lett å forstå hvilken lege det er snakk om, sier Lehmann.

Han er også klar på at Helsetilsynet ikke har gjort jobben sin godt nok, når saksbehandlingsfeil fører til at leger de har fått varsler om fra utenlandske kolleger ikke undersøkes grundig.

– Nå skal vi gjennomgå både de sakene VG har funnet frem til og opplyst oss om, og våre rutiner på mer generelt nivå. Det kommer vi til å gjøre grundig. Og vi ønsker å gjøre det med full åpenhet om hva vi finner. Hvis vi finner ut at her er det gjort feil, at ting skulle vært gjort på en annen måte, så er det Helsetilsynets ansvar, sier Lehmann.

En nylig nedsatt arbeidsgruppe skal både «foreslå og følge opp tiltak for skadebegrensning på kort sikt» og «anbefale nødvendige forbedringstiltak og endringer på lengre sikt», heter det i et notat VG har fått innsyn i.

Utvider gransking

Norge er medlem av flere ordninger som det varsles gjennom når helsepersonell mister autorisasjonen i andre land:

• Et nordisk nettverk der Sverige, Finland, Island, Danmark og Norge deler informasjon om reaksjoner mot helsepersonell.
• EUs Internal Market Information System (IMI) der medlemsland skal varsle når helsepersonell blir suspendert eller mister autorisasjonen sin i ett land

Lehmann varsler nå at tilsynet vil utvide sin egen gjennomgang til varsler som handler om andre typer helsepersonell enn leger.

Han sier også til VG at de vil se på om tilsynet har tolket og praktisert lovverket rett, og om dagens lovverk er utformet slik at de i stand til å løse oppgavene sine godt nok.

– Vi må også se om vi har vært for naive i møte med for eksempel økonomisk kriminalitet i helse- og velferdstjenestene, sier Lehmann.

Flere funn

I prosjektet «Bad Practice» har VG og samarbeidende medier funnet over 100 avskiltede leger med gyldig autorisasjon i andre land, som har skadet eller feilbehandlet tidligere pasienter, eller kan utgjøre en fare for fremtidige pasienter.

Over 50 av legene jobber nå i andre land, med nye pasienter. Noen av dem har allerede fått nye klager mot seg.

Det finnes ikke noe felles register over helsepersonell i Europa eller resten av verden. For å finne avskiltede leger som fortsatt jobber i andre land samlet journalistene inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land.

Informasjonen ble lagt i en database bygget av gravenettverket OCCRPOCCRPStår for Organized Crime and Corruption Reporting Project, et internasjonalt nettverk av journalister som jobber med å avdekke organisert kriminalitet og korrupsjon..

Men funnene utgjør trolig bare toppen av isfjellet, fordi mange land nekter å dele informasjon om legers autorisasjoner, tilsynssaker og dommer:

– Hvilken konsekvens har funnene vi beskriver, og den mangelen på felles system som du beskriver, for pasientsikkerheten?

– Ja, det har den konsekvensen at det vil være folk som vi mener ikke er skikket til å være helsepersonell, som vil kunne finne steder hvor de likevel kan praktisere som helsepersonell, sier Lehmann.

Han frykter det er store mørketall.

– Svekker pasientsikkerheten

– Svekker det pasientsikkerheten i Europa?

– Ja, dette svekker pasientsikkerheten i Europa. Jeg tenker at tiden er overmoden for å videreutvikle det internasjonale samarbeidet på dette feltet, sier Lehmann og legger til:

– Leger som kan være farlige for pasienter, og som havner i søkelyset til tilsynsmyndigheter, vil også være leger som er tilbøyelige til å flytte på seg. Og når man da ikke har et system som i tilstrekkelig grad klarer å fange opp det, da vil det kunne være en fare for pasienter over hele Europa.

Myndigheter i Norge, Storbritannia, Tyskland, Spania og Kypros bekrefter nå at de har igangsatt granskinger:

Funnene i prosjektet «Bad Practice» ble torsdag publisert i flere titalls medier.

Særlig avsløringen av at det felles europeiske varslingssystemet IMI knapt brukes av flere land – og at varsler ikke følges opp av nasjonale myndigheter – vekker oppsikt.

– Det er svært bekymringsfullt å oppdage at selv om vi har en europeisk varslingsmekanisme for alvorlige tilfeller i helsevesenet, er den full av smutthull og brukes inkonsekvent. Hvis leger som står overfor alvorlige anklager kan fortsette å praktisere uten begrensninger i andre land bare fordi varslingene ikke fungerer, er pasientsikkerheten i fare, sier visepresident i EU-parlamentetEU-parlamentetEU-parlamentet er den lovgivende forsamlingen i Den europeiske union, som består av representanter valgt av innbyggerne i EU-landene. Nicolae Ștefănuță til VGs samarbeidspartner Public Record i Romania.

Nicolae Ștefănuță.

EU-parlamentets visepresident.

– Jeg vil be EU-kommisjonen om å finne løsninger for å tette disse hullene og overvåke gjennomføringen nærmere. Jeg oppfordrer medlemsstatene til å behandle disse varslene med største ansvar og ikke la alvorlige saker passere ustraffet. Pasienter har rett til å bli beskyttet i hele Europa, sier Ștefănuță.