Sjeføkonomer mot strømmen: Venter fortsatt rentekutt

Selv om en rekke sjeføkonomer nå har avlyst rentekutt i mars har disse tre fortsatt troen. Torsdag kommer fasiten fra Norges Bank.

Torsdag kommer rentefasiten fra Ida Wolden Bache og Norges Bank. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

De siste ukene har stadig flere sjeføkonomer og strateger avlyst det ventede rentekuttet i mars, og usikkerheten har vært stor.

Tvilen på rentekuttet ble ytterligere styrket etter en sterk Regionalt NettverkRegionalt NettverkI rapporten Regionalt Nettverk intervjuer Norges Bank over 400 ledere fra bedrifter og organisasjoner om den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover.-rapport i forrige uke.

Torsdag denne uken kommer fasiten. Da skal sentralbanksjef Ida Wolden Bache igjen presentere bankens rentebeslutning.

– Det er litt på overtid med rentekutt i Norge nå, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.

Selv om de fleste sjeføkonomer nå tror at Norges Bank vil holde renten uendret, tror Jullum at det er stor usikkerhet rundt forventningene.

Han sier at de nå venter rentekutt fordi Norges Bank har vært såpass tydelige på et marskutt at det er for sent å snu.

– Renten virker innstrammende, og det er nå rett å lette på trykket, sier han.

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, tror på marskutt. Foto: Danske Bank

– Neppe varig

Ifølge Jullum var landets økonomer stort sett enige om at det ville komme et kutt i mars, frem til inflasjonstallene kom og viste en prisvekst på 3,6 prosent. Noe som var langt høyere enn ventet.

– Bildet som er tegnet av utviklingen i økonomien er veldig på linje med forventningene for 2025 og 2026. Prisveksten skyldes i stor grad matvarer og flybilletter. Det er neppe en varig trend i infasjonen, og den eneste risikoen nå er at lønnsveksten forblir høyere enn det man har trodd, sier han.

Jullum forklarer at det ikke er slik at han mener renten bør settes ned til et nivå hvor den virker stimulerende, men at Norges Bank nå kan ta foten av bremsen.

– Norges Bank har vært tydelige på å signalisere et kurs i mars, og vi tror ikke ett inflasjonstall er nok til å gjøre noe med dette, sier Jullum.

– Vil holde på tilliten til sin kommunikasjon

Tore Vamraak i Sparebanken Sør forklarer at han nå er blitt noe mindre sikker på at kuttet kommer – blant annet etter inflasjonstallet.

Han mener uansett at det fremdeles er sannsynlighetsovervekt for at Norges Bank holder fast ved et kutt på 0,25 prosentpoeng torsdag.

– Norges Bank har væt tydelige på å sette forventningene for mars. Jeg tror de vil legge vekt på å holde tilliten til sin kommunikasjon. Det er utrolig viktig for sentralbanken, og det er verdifullt for dem å følge det som de har pekt på, sier Vamraak.

Tore Vamraak i Sparebanken Sør Foto: Eirin Fidje/Fædrelandsvennen

Han tror at Norges Bank uansett vil justere rentebanen kraftig, uavhengig av hvilken vei de nå tar.

Han tror også at USAs president Donald Trumps tolltrusler kan påvirke rentebanen videre.

– Det er nå et tydelig scenario for at vi får økt usikkerhet som holder tilbake investeringer over hele verden. Det kan føre til behov for rentekutt. Det er en helt annen tankegang enn det som har vært vanlig de siste årene. Økonomien kan stoppe opp, og gi behov for rentekutt.

Last man standing

Også Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-bank er en av de få økonomene som fortsatt tror på kutt.

– Det er litt sånn «last man standing», sier han lattermildt.

Han trikker også frem det at Norges Bank tydelig har signalisert kutt i mars.

– Den tekniske endringen den siste tiden tilsier at rentebanen skal opp, og at kuttet faller bort. Men Norges Bank kan også bruke skjønn, sier Knudsen.

Han venter nå i spenning på om Norges Bank ser inflasjonsoppgangen som midlertidig. I tillegg tror han at en styrket kronekurs endelig kan gi sentralbanken drahjelp.

– Ettersom det fortsatt er såpass sannsynlig med et rentekutt i mars så synes jeg det er greit å snakke høyt om. Jeg er usikker, men heller kanskje 51 prosent mot et rentekutt på torsdag, sier Knudsen.

Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-bank. Foto: Heiko Junge / NTB

Knudsen trekker også frem boligmarkedet.

– Når bruktboligmarkedet går såpass bra, så viser det at Norge har absorbert renteoppgangen bra.

– Det blir en merkedag for norsk økonomi når renten endelig kommer ned. Renten har nå blitt satt opp siden 2021. Så når den kuttes, så vil de bli et symbol på at vi begynner å få kontroll på dyrtiden, sier han.