Sjeføkonom tror på «dirty deal» for Ukraina

En fredsavtale kan gi en boost for europeisk økonomi. Samtidig er Ukraina i en superskvis, mener Danske Banks sjeføkonom.

President Donald J. Trump og Vladimir Putin under et møte i Helsinki i 2018. Foto: Pablo Martinez Monsivais / Ap

– Sannsynligheten for en fredsavtale i løpet av ganske kort tid har økt dramatisk, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.

Han viser til at markedene allerede begynt å posisjonere seg for fred. Europeiske børser gjør det bedre enn amerikanske, og euroen har svekket seg siden starten av året. Sannsynligheten i tippemarkedene øker også.

Danske Banks analyse vurderer to utfall i løpet av de neste tre månedene som mest sannsynlig:

• Russland og USA blir enige om en «dirty deal» uten Ukraina.
• Ukraina får være med å sette betingelsene i en avtale.

Samlet gir Danske Bank utfallene rundt 80 prosent sannsynlighet. En «dirty deal» får 50 prosent sjanse, og en avtale der Ukraina er involvert gis 30 prosent. Jullum understreker at det er stor usikkerhet knyttet til prognosene.

Dette innebærer en «dirty deal»

• Russland går med på å avslutte krigen, men beholder okkuperte områder
• Ukraina må avstå landområder og får ingen sikkerhetsgarantier
• Ukraina får heller ikke NATO-medlemskap
• USA trekker sin støtte til Ukraina hvis de ikke godtar avtalen

– Da er spørsmålet om Europa i en sånn situasjon er i stand til å yte Ukraina nok hjelp til å fortsette krigen uten amerikansk støtte. Det er nok lite sannsynlig sånn som ting ser ut nå.

Samtidig merker Jullum seg at USA gjerne vil ha tak i mineralreserver og med det få tilbakebetalt støtte de har gitt Ukraina.

– Ukraina er i en superskvis, sier han.

Sjeføkonomen tror de vil bli tvunget til å gjøre store innrømmelser.

– Det er en ordentlig dårlig deal for Ukraina. Hvis de skal akseptere den avtalen er det fordi de ser at her blir vi totalt knust hvis vi ikke går med på handelen. Vi tror at en «dirty deal» kan bli utfallet fordi Ukraina ser at de ikke har noe valg, sier han.

– Ville ikke satt pengene mine på noe ennå

Forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Karen-Anna Eggen, sier at det ikke er usannsynlig at USA og Russland vil forsøke å presse igjennom en slik avtale.

– Samtidig er det for tidlig å utelukke europeisk støtte og vi skal heller ikke utelukke en blank avvisning fra Ukraina. Da anser jeg det som større sannsynlighet at krigen vil fortsette.

– I tillegg spørs det hva Ukraina får ut av mineralavtalen med USA i form av sikkerhetsgarantier. Jeg ville ikke satt pengene mine på noe ennå.

– Hvilke andre scenarioer ser du for deg fremover?

– Et scenario er at Europa nå klarer å kraftsamle seg og videreføre og øke støtten til Ukraina. Europeiske ledere er tydelige på at Ukraina må styrkes før forhandlinger. I tillegg må reelle forhandlinger inkludere Ukraina og andre europeiske land. Dette er vi dessverre langt unna i dag.

– Bra for Europa

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, mener at fred vil gi en boost for europeisk økonomi, uavhengig av hvilken avtale som kommer på plass. Oppsummert venter han følgende:

• Lavere gasspriser
• Høyere investeringer i forsvar
• Økt aktivitet som følge av gjenoppbygging av Ukraina
• Oppgang for aksjer og euro

I dag kommer rundt en femtedel av gassen til Europa fra Russland, sammenlignet med halvparten i 2021. Hvis det blir en «dirty deal» tror Jullum at sanksjonene mot Russland blir lempet på raskere.

– Det er et energiproblem i Europa, og særlig blant en del av landende som ligger lengst i øst. Vi tror at de landende vil være villige til å ta imot en del russisk olje og gass når sanksjonene oppheves, sier han.

Økt tilstrømming av gass fra Russland kan bidra til å presse ned prisene og dermed inflasjonen i Europa. Men det blir ikke nødvendigvis lavere renter i Europa av den grunn.

Jullum forklarer at forsvarsinvesteringene sannsynligvis vil øke i tiden fremover. I tillegg venter han at Europa vil bidra inn i gjenoppbyggingen av Ukraina. Det kan gi økt aktivitet i økonomien og grunn for den europeiske sentralbanken til å være forsiktig.

– Vi tror den siste effekten dominerer, og at inflasjonseffekten vil være en engangseffekt mens de andre vil være mer langvarige og føre til en mer ekspansiv budsjettpolitikk, sier han.