Sjeføkonom: – Ikke opplagt at renten skal opp eller ned

3 hours ago 4

Krigen i Midtøsten presser oljeprisen opp, og skaper frykt for høyere inflasjon og lavere økonomisk vekst.
Toppøkonomer råder Norges Bank til å holde renten uendret, til tross for usikkerheten i markedet.
Inflasjonstallene som kommer tirsdag kan bli avgjørende for rentebeslutningen fremover.

Krigen i Midtøsten er inne i sin andre uke, der tiltagende angrep og gjengjeldelsesangrep presser oljeprisen til nye høyder.

Mens det viktige Hormuzstredet i praksis er stengt for skipstrafikk, angriper Israel oljeinfrastruktur i Iran, som Iran har gjort i blant annet Qatar, Emiratene, Kuwait og Saudi-Arabia.

Les også

Tre eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå

Et hopp i energiprisene kan legge press på inflasjonen på kort sikt, og en slik utvikling vil være negativ for den økonomiske veksten.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank påpeker at for hver dag som går, og esklaringen fortsetter, så øker risikoen for at konflikten blir langvarig.

Frank Jullum

Sjeføkonom i Danske Bank.

– Oljeprisen stiger og man får et tilbudssidesjokk. Det å stenge Hormuzstredet i en uke er ikke katastrofe, men begynner en del land å stenge produksjonen fordi lagrene er fulle, da vil det ta lengre tid, sier Jullum til E24.

Han legger til at iranske angrep på oljeinfrastruktur også kan få varige effekter.

Mandag melder Bloomberg at Saudi-Arabia kutter i oljeproduksjonen som følge av at lagerkapasiteten fylles opp. Kuwait har også varslet kutt.

Les også

Bloomberg: Saudi-Arabia har startet produksjonskutt

– Fått øynene opp

Det er et to ting som underbygger at krigen kan bli varig; valget av Khameneis sønn som ny leder i Iran, som ikke er et valg i demokratisk retning og som USA ønsker seg, og at forsvarsevnen til Iran er litt bedre enn det man hadde regnet med, mener Jullum.

– Det har gjort at folk har fått øynene opp for at dette kan bli mer langvarig enn antatt, sier sjeføkonomen.

Når energimarkedene reagerer sånn kan sentralbankene sette opp renten for å håndtere inflasjonsrisikoen.

Les også

Fryktindeksen VIX hopper kraftig – høyeste siden våren 2025

– Ingen som vet

Samtidig vil det få en effekt på pumpeprisen i USA og gi fall aksjemarkedet.

– Det vil legge press på administrasjonen i USA for å få på plass løsninger. De kan trekke på oljelagrene, beskytte skipstrafikken i Hormuzstredet, eller Saudi-Arabia kan øke produksjonen, men ingenting endrer bildet på kort sikt, sier Jullum, og fortsetter;

– Problemet er at det er ingen som vet hva målsettingen til USA er med krigen, og det gjør at usikkerheten er stor.

Les også

Financial Times: G7-landene vurderer nødgrep i oljemarkedet

– Ikke opplagt

Han mener det vanskelig å si hvor lenge konflikten vil pågå, men at oljemarkedet gir en indikasjon.

– Ser man på kontrakter for oljelevering i mai neste år, så ligger de på 70 dollar fatet. Basert på det tror jeg ikke krigen blir veldig langvarig, sier sjeføkonomen.

Det er heller ingen enkel oppgave for Norges Bank, mener han, og viser til at oljeprisen kan like godt bli 100–150 dollar fatet neste uke, som falle tilbake.

– Hvis situasjonen er vedvarende som nå, og trekker ut i tid, da må Norges Bank diskutere det. Men det er ikke opplagt at renten skal opp eller ned, der man har en inflasjonseffekt og en veksteffekt. Det er lettere å holde renten i ro, sier Jullum.

Les også

E24-kommentar: På tide å hive ut aksjer?

– Alt kan skje

Han støttes av sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

Jan Ludvig Andreassen

Sjeføkonom i Eika.

– Mitt råd er egentlig ganske klart; sitte stille i båten og vente til det blåser over. Militære folk snakker nå om minimum noen uker til, mens oljefolk peker på at Kuwait må begynne å stenge ned fordi lagrene er fulle, så det er ren gjetning hvor lenge dette vil vare, sier Andreassen til E24.

Han mener situasjonen er lærebokmessig «force majeure».

– Alt kan skje, og man bør holde sine opsjoner mest mulig åpne. Når vi kommer til rentemøtet kan verden være forandret, sier sjeføkonomen, og fortsetter;

– Gitt at det er et tilbudssidesjokk så gir ikke teorien noe klart svar. Er man veldig bekymret for inflasjon, hever man renten, er man veldig bekymret for sysselsettingen, senker man renten. Men, jeg tror ikke Norges Bank gjør noe.

Les også

Gullprisen faller til tross for krig og uro

I likhet med Jullum, viser han til at fremtidige oljekontrakter for levering neste år, ligger på 70–80 dollar fatet.

– Det er nok et argument for at Norges Bank bør vente til det roer seg, sier Andreassen.

Les også

Stoltenberg før budsjettarbeidet: – Altfor tidlig å si hva konsekvensene av krigen blir

Rentekutt skyves

På tirsdag får vi oppdaterte norske inflasjonstall for februar.

I januar var prisveksten på 3,6 prosent, mens kjerneinflasjonen steg 3,4 prosent, som fortsatt er langt unna Norges Banks inflasjonsmål på rundt 2 prosent.

Jullum tror at tirsdagens inflasjonstall blir viktigere i det korte bildet, og venter en kjerneinflasjon på 3 prosent i februar, som også er markedsforventningene.

– Hvis man får det, får man hovedscenerioet vårt, som peker på at januar var høyt på grunn av engangseffekter, og at det ikke er behov for å heve renten. Samtidig får man ikke reversert prisøkningene i januar, som betyr at rentekuttet som signalisert i juni bare blir skjøvet ut i tid, sier Jullum.

Han legger til at et fremtidig rentekutt også henger på hvordan lønnsoppgjøret ender, der sentralbanken gjentatte ganger har sagt at kostnadsveksten er for høy.

– Det vil si lønnsveksten, uavhengig av Iran-konflikten, sier sjeføkonomen.

Les også

Norges Bank-undersøkelse: Alle venter høyere lønnsvekst

– Relativt normalt

Andreassen omtaler også prisveksten i januar som «sjokkerende høyt», og lønnsoppgjøret som «vanskelig».

– Hadde vi vært i en situasjon med veldig sterk lønnsvekst og sterk kredittvekst, hadde det vært annerledes, men det går mot et relativt normalt lønnsoppgjør hvis alle klarer å holde nervene i sjakk. Men, det forutsetter at LO og NHO klarer å se igjennom dette her, sier sjeføkonomen.

Les også

Flyaksjer faller kraftig på Oslo Børs

Samtidig er det nervøs utvikling i kronekursen, som har styrket seg fem prosent siden nyttår, påpeker han.

– Hva Norges Bank tjener på å være veldig proaktiv vet jeg ikke. Bykser kronekursen fem prosent til må industri, hotell og restaurant gjøre nye kalkyler, og jeg tror ikke Norges Bank er tjent med å gjøre noe, sier Andreassen, og fortsetter;

– Det er fortsatt tidlig, dessverre. Vi får ta, om ikke hver dag, så hver uke som det kommer.

Les også

Markedet priser inn rentesjokk i Europa

Les også

Få rask oversikt: Dette vet vi om oljedramaet

Fortsatt høy prisvekst

Handelsbanken venter at kjerneinflasjonen faller til 3,2 prosent i februar.

Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom iHandelsbanken.

– Budskapet er likevel at prisveksten fortsatt ventes å være høy, og nok en gang godt over Norges Banks prognose, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken i en oppdatering mandag.

Han legger til at Norges Bank i sin siste rapport venter en årsvekst i kjerneinflasjonen på 2,6 prosent i februar.

Les også

Ser økt risiko for renteheving: – Ikke lenger utenkelig

Høyde for renteøkning

Det store spørsmålet er om inflasjonsoverraskelsen i januar i større grad skyldtes midlertidig støy, eller om avstanden til sentralbankens prognose videreføres, eller i verste fall øker ytterligere, mener Hov.

Det siste scenarioet har Handelsbanken særlig advart mot, som kan utløse en renteøkning allerede nå i mars.

– Vi understreker også at det ikke er veldig spekulativt å snakke om en mulig renteheving i dagens klima. Rentemarkedet har allerede begynt å ta høyde for denne muligheten, skriver sjeføkonomen.