– Åh, neeei ...
Falk (1,5) kaster sand opp i luften og roper begeistret til mamma og pappa.
Silje Bustad (33) og mannen Thor fikk sin etterlengtede Falk gjennom fertilitetsbehandling.
– Vi prøvde å få barn i syv år før vi endelig ble gravide med IVF-behandling.
Alle brikkene falt på plass da han kom, sier hun tydelig rørt.
Silje valgte å være åpen om fertilitetsbehandlingen med sin leder fordi behandlingen er kjent for å være krevende.
– Jeg ble møtt med positiv nysgjerrighet, og jeg hadde en fin samtale med min sjef. Jeg følte at jeg ble heiet på gjennom hele prosessen, sier hun.
Da Silje Bustad startet med IVF-behandling fortalte hun om prosessen til sin leder tidlig. Da ble arbeidsdagene lagt til rette for at hun kunne ha det mer fleksibelt.
Foto: Elisabeth Sandve / NRKFor første gang i Norge har det blitt undersøkt hvordan kvinnehelse påvirker kvinners arbeidsliv.
Marianne Gjellestad sin forskning viser blant annet at mer fokus på kvinnehelse og tilrettelegging for fertilitetsbehandling kan gi flere barn og lavere sykefravær.
Resultatene fra forskningen brukes nå for å fremme kvinners helse i arbeidslivet.
– Vi vil at kvinner skal føde flere barn, og vi vil samtidig at de skal jobbe fullt. Da må vi gjøre dette mulig, sier hun.
Gjellestad forteller at mange kvinner blir sykmeldt under prøverørsbehandling fordi det er belastende.
– Mange kvinner opplever humørsvingninger, irritabilitet og slitenhet. Behandlingen tar ofte stor plass i livet og utmattelse kan gjøre det vanskelig å jobbe.
Marianne Gjellestad disputerte nylig for sin doktorgrad (PhD) i helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun er også rådgiver i Agder fylkeskommune
Foto: Elisabeth Sandve / NRKLenger sykemeldt hvis ikke støtte
På stranden i Søgne har Falk oppdaget en hund som han gjerne vil bli venner med.
– Vi kaller ham bare ramperumpa, ler mamma Silje.
Det var øyeblikk som dette hun drømte om da hun satt på jobb og kjente IVF-behandlingen i kroppen.
– Jeg hadde nok vært sykemeldt lenge hvis jeg ikke hadde fått støtte på jobb. Jeg fikk fortelle det jeg ville, og det var ingen som gav meg dårlig samvittighet hvis jeg måtte dra hjem, sier hun.
Falk er halvannet år og full av fart. For mamma Silje Bustad er han alt hun kunne ønske seg og mer.
Foto: Elisabeth Sandve / NRKSilje forteller at arbeidsgiver la til rette for at hun kunne jobbe hjemmefra eller ta kortere dager, når formen ikke var helt god.
– Det handler om å erkjenne at «livet skjer» samtidig som vi er på jobb. Hadde jeg hatt en arbeidsgiver som hadde satt produksjonen foran velferd så ville IVF-behandlingen blitt mye vanskeligere å gjennomføre, sier hun.
Flere kommer etter
Det er skrevet mye om kvinners høye sykefravær.
Tall fra SSB viser at kvinners fravær er over 60 % høyere enn menns. Fraværet er spesielt høyt blant kvinner i alderen 30–34 år.
Store offentlige bedrifter som kommuner, sykehus og fylkeskommuner legger nå i større grad enn tidligere til rette for fertilitetsbehandling. Agder fylkeskommune er en av dem.
Her jobber det flest kvinner.
– Vi legger mer til rette ved å endre på arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø eller arbeidstid dersom noen trenger det. Vi vil gjerne at de ansatte skal klare å kombinere jobb og behandling uten å sykemelde seg, sier avdelingsleder for HR, Tone Thorstensen.
– Finnes det en grense for hvor mye arbeidsplassen skal tilrettelegge for at ansatte skal få barn?
– Vi har ikke satt en grense, fordi en slik behandling går gjennom faser. Det handler om en god dialog og å forsøke å legge best mulig til rette når det er krevende tider, sier hun.
Tone Thorstensen er avdelingsleder for HR i Agder fylkeskommune. Fylkeskommunens mål er blant annet at færre kvinnelige ansatte skal langtidssykemeldtes.
Foto: Elisabeth Sandve / NRKVære avhengig av en «grei sjef»
Forsker Marianne Gjellestad mener dagens arbeidsmiljølov er laget for menn.
Hun bidrar med sin forskning til helsemyndighetenes rapport om kvinners arbeidshelse.
Her understreker det at arbeidsplassen må ha retningslinjer som ivaretar og inkluderer arbeidstakere i ulike livsfaser.
Kvinner skal slippe å være avhengige av en «grei sjef» for å klare IVF-behandling, mener hun.
– Vi snakker altfor lite om hvordan selve kvinnekroppen spiller inn her. I et inkluderende arbeidsliv må det tas hensyn til menstruasjon, overgangsalder og svangerskap, sier Gjellestad.
Vil prøve igjen
Tilbake på stranden får lille Falk trøst av mamma Silje.
– Han er veldig kosete, sier hun.
Silje synes det er klokt at kvinnehelse ser ut til å få mer plass i arbeidslivet.
– Man går jo gjennom en vanvittig prosess med mye hormoner og usikkerhet for å få dette barnet. Da trenger man ikke en arbeidsgiver som gir deg dårlig samvittighet for at du står i den stormen.
Den gode opplevelsen med arbeidsgiver har gjort det enklere for Silje og mannen å planlegge å få flere barn.
– Min arbeidsgiver så meg som et helt menneske med et liv utenfor arbeidsplassen, og viste meg den forståelsen jeg trengte da jeg gikk gjennom IVF-behandlingen. Det betyr mye når vi skal gå i gang med IVF-prosessen igjen, sier hun og stryker sønnen over kinnet.
For Silje var prosessen for å bli gravid med Falk en krevende opplevelse, men arbeidsgiver gjorde det de kunne for å ivareta henne mens det pågikk.
Foto: Elisabeth Sandve / NRKPublisert 29.05.2026, kl. 05.57


















English (US)