– Du er virkelig ikke rasjonell når du står der og skal kjøre ned en fjellside i sol og pudder, innrømmer frikjøreren og filmskaperen Nikolai Schirmer.
Få om noen kjenner Lyngsalpene på godt – og vondt – som 34-åringen fra Tromsø.
Nylig kunne det gått galt for ham. Og tre kamerater, der de sammen la ut på tur i de forføreriske fjellsidene i Tromsø-distriktet.
På veien ned kjører vennegjengen én og én nedover i etapper, og venter på de andre på et sikkert sted.
Tre av dem har satt utfor, Nikolai er sist.
Men i den første svingen han tar, gir snømassene etter.
– Det var en ganske trang renne, og det skredet ble raskt veldig, veldig stort, forteller Nikolai.
– Det er som at du bare «rensker» hele fjellet ... og så vet jeg at kompisene mine står der nede, da.
Vennene har radiokontakt seg imellom. Da Nikolai varsler de andre, får han høre:
«Det løsnet jævla mye snø, det kommer sinnssykt mye!»
– Vi har jo sikkerhetsrutiner: For det første vil vi være trygge på at snøen ikke skal flytte på seg, og at vi ikke utløser skred. Hvis det skulle skje, har vi også spesielle måter å kjøre ski på.
Schirmer vet at vennene skal stå på trygge plasser, men de to helt nederst blir brått usikre på om det er trygt nok. Så de velger å bytte over til den andre siden, rett før skredet kommer.
– De gjør slik du bare ser på actionfilm: Toget kommer, og du hopper over. Selv står jeg som har utløst skredet, der oppe med en stor klump i halsen. Det er en utrolig ekkel følelse at vennene dine rett og slett kan stryke med.
Den ventetiden, før du får høre at kameratene er i god behold, opplever Nikolai mye verre enn selv å bli tatt av ras.
Som i franske Chamonix i slutten av mai i fjor.
– Det skumleste her var at jeg ikke var på hjemmebane. Jeg kjente ikke terrenget og visste ikke helt hvor klippene ville ligge ...
Dramatikken ble fanget av flere filmkameraer:
– Det kan sammenlignes med å være i vaskemaskin av snø. Jeg blir dratt nedover fjellsiden og kjenner på krefter ikke har kontroll over. Så er det steiner som jeg stadig slås inn i, forteller Nikolai.
– Jeg er bekymret over terrenget som venter – er det stup eller klipper her som vil gjøre det hundre prosent sikkert at jeg dør? Samtidig er det en slags ro oppi det hele, fordi det ikke er så mye jeg kan gjøre med det ...
På et punkt i Chamonix havnet Nikolai utfor et stup.
– Mens jeg er i luften, aner jeg ikke om det er fire eller hundre meter høyt. Da er det en lettelse å treffe bakken og konkludere med at det var første alternativ.
«Straight to business»
Da Nikolai Schirmer vokste opp i Tromsø, drømte han om å komme seg vekk.
– Siden har reist verden rundt og vært på ski overalt: Patagonia, Japan, Univit. Alle de plassene jeg trodde det skulle være den beste opplevelsen å kjøre ski, forteller filmskaperen, som anslår at han gjennomfører 100 små og store toppturer i året.
– Men så oppdaget jeg at, «wow», det er faktisk Tromsø som er blitt et globalt mekka for det jeg elsker mest. Fjellene her er jo i verdensklasse!
Lyngsalpene, som en gang var et øde paradis, er blitt et internasjonalt reisemål for skientusiaster.
– Jeg husker jeg var på ski i Lyngen som 12–13 åring. Da var det ingen andre der.
Syv år senere fikk han et kultursjokk da han vendte tilbake til de samme fjellene.
– Vi dro opp mens det snødde og skulle sove i telt oppe på en bre. Jeg forventet å våkne til folketomme fjellformasjoner. Men da jeg åpnet opp teltduken på morgenen, er noe av det første jeg ser, et tog med hundrevis av italienere på vei opp, ler Schirmer.
Han mener det er flere grunner til at Lyngsalpene er blitt så populære blant skikjørere fra hele verden.
– Det som er spesielt her, er at det er «straight to business», som vi sier. At du starter på havnivå, men med én gang du begynner å gå, er du på et fantastisk fjell. 1500–2000 meter opp – eller 1800 på det meste. Og så er det fantastisk skikjøring hele veien ned igjen til havet.
Tilgjengeligheten er også unik, påpeker Schirmer.
– Det er bygd veier langs havet overalt til alle de stedene folk har bodd. Med bil kan du komme deg hvor du vil i fjellkjeden. Hvis du ser et fjell i Himalaya, tar det deg en uke å komme dit. I Alpene går det fort to–tre dager.
Tromsø har det de siste åtte årene blitt registrert rundt 26.000 toppturer per år – i en kommune med knappe 80.000 innbyggere. I månedene mars til mai fordobles folketallet i Lyngen, i form av skiturister.
Frikjørerens tre råd
Hva er det med fjellene som har sånn en magisk tiltrekning på stadig flere?
– Det handler mye estetikken. Hvis det er et utrolig vakkert fjell ... Altså, fjell er noen ganger litt som mennesker, du kan bli utrolig tiltrukket av dem. Hver gang jeg står på toppen, kjennes det ut som om jeg vinner i Lotto.
Han legger til at besettelsen blir forsterket når fjellet er litt «hard to get».
– Jeg synes det er veldig gøy å gjøre noe på kanten av mine egne ferdigheter, for å se om jeg klarer å gjøre noe bedre enn forrige gang.
Og alltid truer «den hvite fare».
Tidligere i vinter opplevde Nikolai Schirmer også å bli tatt av snøskred på Skittentind, den 1001 meter høye toppen på Kvaløya i Troms.
– Jeg ble veldig overrasket, fordi jeg allerede hadde falt og stoppet kjøringen. Så kom skredet plutselig.
Filmkameraet på hodet hans fanget forvirringen og kaoset etter at snømassene hadde roet seg.
– Jeg visste jeg at hvis jeg ble dratt med helt til bunnen, så ville jeg bli begravd der, sier Nikolai i dag.
– Klarer du å stoppe oppe i bakken, er det mindre snø der. Jeg var enormt lettet da jeg til slutt klarte det.
Nikolai Schirmer har tre klare råd til alle som vil på topptur i fjellet:
- Forstå hva skredterreng er:
– Unngå terreng som heller 30 grader eller brattere, eller området nedenfor et slikt terreng. Det er finnes mange fine fjellturer du kan gå på ski utenfor skredterreng.
- Lær å identifisere skredterreng:
– Det letteste og måten å finne det ut på, er å bruke varslingstjenester som appen Varsom. Her kan du på kartet se hvor skredterrenget er – og ikke er.
- Skaff nødvendig kunnskap:
– Hvis du først skal gå inn i et skredterreng, må du ha kunnskapen og ferdighetene til å kunne identifisere farlig snø. Hvis ikke leker du russisk rulett.
Tips meg
Journalist
Utenriksjournalist. Tidligere Europastringer. Har bodd og jobbet i Russland, Frankrike og Tyskland.