Sirkelslutning om kjernekraft

Cattenom kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Thionville i Frankrike. Foto: Bjørge, Stein / Aftenposten

I sin omtale av boken «Energikrisen» i E24 3. februar problematiserer Øystein Sjølie kjernekraftens økonomiske regnestykke.

Dette er en kommentar

At noe i boken kunne vært presisert tydeligere, har vi anerkjent. Men at Sjølie går videre og hevder at «nedbetalt» ikke er et begrep fra investeringsanalyse, er en underlig innvending. Ethvert prosjekt som finansieres med gjeld har en nedbetalingsperiode. Kjernekraftverket Hinkley Point C har en 35-årig kontrakt nettopp for å dekke investeringen. 

Nedbetaling er derfor ikke et analytisk problem, men et spørsmål om kontraktsstruktur. Etter nedbetaling består kostnaden i praksis av driftskostnader. Å legge til «kapitalkostnad» basert på markedsverdi er en ren sirkelslutning: markedsverdien følger jo av strømprisen, så «kostnaden» blir lik prisen.

Sjølie skriver videre at nedbetalte vannkraftverk «ikke gir lave strømpriser», og at dette er en indikasjon på at vi misforstår. Men her avslører Sjølie en manglende forståelse av den samme prismekanismen han mener boken beskriver feil.

Strømprisen settes av markedets grensekostnad – den dyreste kilowattimen – ikke av produksjonskostnaden til det billigste kraftverket. Norske forbrukere betaler høye strømpriser selv om vannkraften koster under 15 øre per kWh. Årsaken er at det ikke bys nok billig kraft i markedet.

Hadde vi hatt ubegrenset mengde nedbetalt vannkraft, ville strømprisen vært nettopp 15 øre. Sjølies observasjon er altså ikke et argument mot å bygge mer produksjon, men et argument for.

Sjølie hevder også at «et samfunns behov for strøm er avhengig av prisen» og at behovet er «mindre jo høyere prisen er». Her blander Sjølie to grunnleggende begreper. Det er elementær økonomi at etterspørsel er en funksjon av pris. Men behov er det ikke. Norges behov for kraft til å elektrifisere transport, drifte industri og forsyne datasentre er bestemt av teknologi, politikk og klimamål, ikke av prisen.

Når prisen stiger, ser man ikke reduserte behov, men udekkede behov: industri legger ned, elektrifisering stopper opp, og verdiskaping flytter ut. For en økonom er skillet mellom etterspørsel og behov grunnleggende. 

Sjølie virker heller ikke å være særlig bevisst på at strøm har ulik verdi. Kjernekraft som leverer nesten kontinuerlig er et annet produkt enn vindkraften som varierer. Teknologiselskapenes høye betalingsvillighet for stabil kraft reflekterer dette. iPhone slo ikke Nokia ved å være billigst, men ved å levere et bedre produkt som folk ville betale mer for.