Singelkrisa

Hvis det er én ting folk får slengt i trynet når de skroller på sosiale medier, er det meninger om dating, sex og forhold.

Det føles som om hele internett har fått kollektiv kjærlighetsskrekk. Vi snakker red flags, icks og uendelig lange lister over hva som gjør mange til uaktuelle kandidater.

Én feil, og du er ute. Ferdig. Neste.

Vi lager rangeringer over mennesker, som om vi er på et gameshow hvor premien er å bli noens «wifey» eller «husband material».

Jeg ser videoer som kritiserer alt mulig: hva folk spiser, hvordan de snakker, hvor ofte de drar ut, hvor mange de har ligget med, hvor mange og når. Det er som om vi har mistet all forståelse for at mennesker faktisk er… mennesker.

Og vet du hva? Det begynner faktisk å bli litt flaut.

Vi skaper oss nye regler for hvordan vi skal date, være kjærester og elske hverandre – regler som er designet for å gjøre oss livredde intimitet. Vi oppdrar oss selv og hverandre til å bli skeptiske, paranoide og mistenksomme.

Helt ærlig? Vi gjør det drit vanskelig å bare være seg selv.

For når kravene er at du skal ha null feil, null bagasje og aldri har gjort noe dumt – hvem er det egentlig som slipper gjennom nåløyet? Ingen. Eller bare de som er sykt gode til å late som.

Mennesker har alltid tatt både dårlige og usunne valg som speiler hvordan vi har det. Når verden føles vond og stor, tyr vi ofte til øyeblikkelig tilfredsstillelse. Det kan være sex, mat, rusmidler, bekreftelse, porno, gaming eller endeløs skrolling.

Vi tyr til mestringsstrategier som ikke nødvendigvis er bra, verken for oss selv eller andre.

Men er det virkelig etter så lite rause kriterier vi skal bedømme hvem som er «verdige» kjærlighet? Om noen er bra nok til å være kjæresten din? Gifteklar? Jeg mener nei.

Folk bør ikke vurderes ut fra feilene sine, men etter hvordan de håndterer dem – hvordan de tar ansvar og vokser. Er de bedre i dag enn de var i går? Prøver de? Det er det som teller.

Ingen kommer seg gjennom livet uten å tryne. Ingen. Men det er de som reiser seg igjen som fortjener plass i livet ditt.

Det er kanskje det vi glemmer når vi driver og sveiper, vurderer og analyserer hver minste bevegelse potensielle partnere gjør. Vi glemmer at kjærlighet ikke handler om å finne en perfekt partner. Det handler om å finne noen som vil vokse sammen med deg. Noen som tør å være der, selv når det stormer.

Det er ikke sexy med folk som later som de aldri har driti seg ut. Det er sexy med folk som eier dritten sin.

Vi er ikke sårbare eller intime når vi later som om vi har kontroll på alt, eller når vi forventer at den vi dater skal være en helgen. Vi bygger murer, og så blir vi skuffa når ingen klarer å klatre over dem. Men det er vi selv som satte dem opp.

Elsk fritt. Jobb hardt. Voks sammen.

Det er ofte det beste vi kan gjøre. Ingen apper, ingen videoer, ingen lister over icks eller røde flagg kan erstatte det å være til stede, å se noen for den de er akkurat nå. Våge å åpne hjertet sitt, selv om det ikke er risikofritt.

Kanskje det er det som er kjærlighetens egentlige hinder. Ikke hat – men frykt. Frykten for å bli avvist, for å være utilstrekkelig. Men det er først når vi slipper den frykten litt, at noe ekte får plass.

Ingen TikTok-video, ingen fancy liste over icks og ingen podkast som skal lære deg hvordan du blir «high-value», kan redde deg fra det faktum at kjærlighet er et rotete prosjekt. Det har det alltid vært og takk og lov for det!

For det er i rotet vi finner det som er ekte.