Sensurere «Snehvit», virkelig?

3 days ago 11

Det er et eventyr – det trenger ikke være korrekt på alle områder!

Torsdag 24. april kl. 12:47

Av: ILYAYDA AZIS SHEFEDUN (18)

Samfunnet vårt prøver så hardt å gjøre alle fornøyde at det har mistet helt kontrollen.

Klassikere blir sensurert, omskrevet og endret.

Ikke fordi de faktisk skader noen, men fordi vi har blitt så overdrevent følsomme.

Ta Disney som eksempel. Den nye live-action-versjonen av «Snehvit» er blitt et kaos.

Skuespilleren Rachel Zegler kalte originalen «sexistisk» og ønsket en versjon uten prins.

Når ble det problematisk at en eventyrprinsesse blir reddet?

Det er et eventyr – ikke en feministisk pamflett.

I tillegg er de syv dvergene byttet ut med «magiske skapninger» for å unngå stereotypier.

Men i forsøket på å rydde opp, mister man alt som gjorde fortellingen magisk.

Nå skal så mye handle om inkludering, rasisme og politisk korrekthet – selv når det overhodet ikke hører hjemme.

Snehvit skal plutselig ikke være hvit. Ariel skal ikke ligne på originalen. De syv dvergene må bort fordi det kan støte noen.

Roald Dahls barnebøker, hvor ord som «tjukk» og «stygg» blir også fjernet for å unngå å støte noen.

Selvfølgelig er det bra med representasjon, men det betyr ikke at vi må endre på allerede etablerte karakterer som mange barn har hatt et sterkt emosjonelt forhold til.

Er det greit å «modernisere» eventyr når man lager dem på nytt?aJa, det er jo helt i ordenbNei, det er en form for sensurcKommer an på

Det handler ikke om hudfarge, det handler om kontinuitet og respekt for historiefortelling.

Det er selvsagt viktig å gi rom for flere stemmer og perspektiver. Men det betyr ikke at vi skal rive ned alt som eksisterte før.

Når klassikere sensureres, karakterer endres og historiene skrives om for å passe en ny agenda, så visker vi ut mer enn bare ord vi visker ut en del av hvem vi var.

Dette handler ikke om å være imot mangfold, det handler om å bevare det ekte og originale.

Historier som har rørt millioner, skal ikke knebles fordi de ikke passer dagens krav om «perfekt representasjon».

I stedet for å slette fortiden, burde vi heller lære av den – og skape nytt ved siden av, ikke i stedet for.

Disse historiene har formet generasjoner – ikke med hat, men med fantasi, drømmer og magi.

Vi vokste opp med prinsesser, hekser og helter, og vi trengte ikke se hudfarge for å tro på eventyret.

Barn så håp, ikke politikk.

Er du uenig med en historie? Lag din egen. Men slutt å tukle med det som allerede finnes. Ikke alt må tilpasses alle hele tiden.

Noen ganger må vi bare akseptere å stå utenfor – og la historiene være det de er: et produkt av sin tid, sin fantasi og sin kraft.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article