Sensasjonelt skipsfunn: Intakt kinesisk porselen og lysekroner ligger 600 meter ned i dypet

1 hour ago 1

Det var i september i fjor at Espen Saastad kontaktet arkeologene ved Norsk Maritimt Museum.

Saastad er egentlig urmaker.

Men han er også yrkesdykker. Og driver med undersøkelser av havbunnen gjennom et lite firma.

Og det var det han skulle den dagen.

Men kameraet hans fanget noe som han straks skjønte var helt spesielt.

For der nede på 600 meters dyp lå det et skipsvrak. Og en hel masse kinesisk porselen.

– Vi syntes det var et fantastisk vrak, sier Sven Ahrens, avdelingsdirektør for forskning ved Norsk Maritimt Museum.

– For oss er det vanlig å finne frakt og last, men det pleier å være knust, eller det vokser ting på det. Her lå det hele tallerkener i stabler på sjøbunnen.

Kinesisk porselen i mudderet på havbunnen

Diverse glass og stettglass i mudderet på havbunnen.

Et teknologisk mirakel

Arkeologene så med en gang at dette var kinesisk porselen fra 1700-tallet, forteller Ahrens. På videoen til Saastad kunne de også se deler av eksklusive lysekroner og nydelige stettglass.

– Disse tingene har i seg selv en materiell verdi. Vi ble bekymret for at noen kunne oppdage det og prøve å få det opp, forteller avdelingsdirektøren.

Han og kollegaene tok med seg videoen til Riksantikvarens kontorer. Der var blant andre marinarkeolog Ivar Aarrestad til stede.

– Når vi er på det møtet og ser det vi ser på skjermen, så er det noe jeg aldri har sett før. Det er nesten et høydepunkt i karrieren, funnmessig og med den arkeologiske betydningen dette vil ha, sier marinarkeologieksperten.

– Det er ikke bare at dette er flotte estetiske og verdifulle funn, men de vil ha stor betydning for vår forståelse av vår økonomiske historie, sier han.

Nesten 40 gjenstander har siden blitt hentet opp fra 600 meters dyp.

– Det er nesten et teknologisk mirakel, dette her, vil jeg si, sier Arrestad.

– Dels at det er funnet, at bevaringsforholdene er helt fantastiske der nede og at selv om det er så dypt, så klarer vi å gjøre noe med det.

Dronen senkes ned i vannet med en kran. (Video: Flash Studio AS)

Drone med robotarm

Vraket, som har fått navnet Porselensvraket av arkeologene, ligger i åpent hav et sted utenfor norskekysten i Skagerrak.

– I Nord-Europa er det ikke gjort arkeologiske undersøkelser så dypt og i åpent hav før, forteller Frode Kvalø.

Han er maritim arkeolog ved Norsk Maritimt Museum og prosjektleder for arbeidet med Porselensvraket.

– Også i verden er det bare en håndfull prosjekter som kan sammenlignes med dette, sier han.

Undersøkelsene som er gjort av skipet hittil, har blitt utført med en fjernstyrt undervannsdrone, en såkalt ROV. Dronen senkes ned i vannet med en kran fra et skip der arkeologene sitter og styrer det hele. Arbeidet er fullstendig væravhengig, bare små bølger kan være nok til å forstyrre.

Rundt påsken i år ble dronen sendt ned for å filme skipet. Arkeologene laget en 3D-modell og fikk god oversikt over hva som lå hvor.

Med en robotarm med sugekopper, spesialprodusert i Frankrike i fjor vinter, klarte arkeologene så å hente opp rundt 40 gjenstander i mai i år. De fleste av dem er porselen fra Kina. Som ser ut som om det ble kjøpt nytt i butikken i går.

En robotarm med en rød sugekopp henter opp porselenstallerkener og skåler og putter dem i en grå plastkasse nede på havbunnen.

Et skip lastet med eksklusive varer

– Kulturhistorisk så er dette veldig spesielt for oss her i nord, sier Kvalø.

1700-tallet er selve begynnelsen på markedsøkonomien og forbrukersamfunnet. Det skjer store endringer i handel og vareutvalg i dette hundreåret, forklarer Kvalø.

Det er funnet en del vrak fra 1700-tallet fra norskekysten, men de er stort sett knyttet til én vare, forteller arkeologen. De inneholder for eksempel tømmer, jern eller fisk.

– Porselensvraket er det første vraket vi har som viser noe av bredden i den interregionale kommersielle aktiviteten i Nord-Europa på 1700-tallet, sier Kvalø.

– Vi kommer til å få et nært innblikk i hvordan handelssystemene var på 1700-tallet i Nord-Europa, sier han.

Da Kvalø først fikk se videoene fra havbunnen, var det glassdelene til lysekronene som utmerket seg.

– De er fantastiske, virkelig høystatus europeisk arbeid, sier han.

Med robotarmen på undervannsdronen åpnet arkeologene også en skadet kasse for å få bekreftet at den inneholdt porselen. Men det gjorde den ikke.

– Inni kassen var det en kasse med flere rom som hadde ulike substanser. Det kan være te, kaffe, kakao, kanskje medisiner. Dette vet vi ikke ennå.

Fortsatt er det masse kasser på skipet som er uåpnet og som arkeologene ikke aner hva inneholder.

Frode Kvalø tar i mot en kasse med porselen som heises om bord i skipet. (Video: Flash Studio AS)

Eksepsjonelt gode bevaringsforhold

Skipet og lasten er dessuten svært godt bevart.

En ting er at bevaringsforholdene så dypt nede er eksepsjonelt gode. Men i tillegg har vraket sluppet unna noe som skaper prekære bevaringsforhold på havbunnen – nemlig trålene.

– Tråling er ofte veldig destruktivt for skipsvrak. Porselensvraket har blitt truffet et par ganger, men det har bare gitt begrensede skader, forteller Kvalø.

Skipet må ha sunket ganske så raskt rett ned, for det står på havbunnen slik det en gang fløt på overflaten. Mesteparten av lasten ligger dermed på skipet der det en gang ble lastet.

– Vi kommer til å lære mer om hvordan de lastet fartøyene på denne tida. Det vet vi ikke så mye om, for funn av denne typen pleier å være veldig fragmenterte.

Har bare seilt i Nord-Europa

Så hvor kom skipet fra? Hvor skulle det?

Arkeologene tror at det kinesiske porselenet er pakket i originalemballasje fra Kina eller Indonesia, siden de har funnet risstrå i disse kassene.

Men skipet har ikke selv vært i Kina og hentet dette. Forskerne tror at skipet var en såkalt galiot – et mindre fraktskip som stort sett seilte rundt omkring i Nord-Europa. Porselenet må ha kommet fra et sted der slikt ble auksjonert, for eksempel Gøteborg, Købehavn eller Amsterdam.

En av gjenstandene som er hentet opp, er en av mursteinene fra byssa, altså skipets kjøkken. Byssesteinen var merket, og arkeologene har funnet ut at den er fra Lübeck i Tyskland.

– Et skip kan skifte bysse i løpet av sin levetid, den kan også trenge reparasjon. Så det eneste vi kan si sikkert, er at skipet en gang var i Lübeck, sier Kvalø.

Alle handelsskip måtte på denne tiden betale en avgift til Danmark, øresundstollen, når de passerte en linje mellom Helsingør og Helsingborg. Alle transaksjoner i denne tollen er digitalisert, og en sjøfartshistoriker er i gang med å se om det er mulig å finne Porselensvraket her.

Vil gjøre en full utgraving på 600 meters dyp

– Det er et slags drømmevrak, sier Ahrens, avdelingsdirektøren fra Maritimt museum.

– Det er bare så mange forskjellige ting i lasset, og i den dybden er bevaringen helt fantastisk, også av organisk materiale.

40 gjenstander er hentet opp, men det ligger tusenvis igjen. For eksempel dekorerte ovnspaneler som kanskje kan si noe om hvor skipet kommer fra. Og noen flotte porselensfigurer som ser ut som om de skal ligne på planter.

– Det har vært en enorm operasjon å hente opp de gjenstandene vi har. Ingen har gjort dette før i Norden, sier Ahrens.

– Vi var ikke sikre om dette kom til å fungere, det var litt skummelt i begynnelsen. Men vi fikk opp omtrent det vi hadde tenkt.

Ahrens og Kvalø håper de vil få mulighet til å hente opp enda flere ting fra skipet.

– Offshore-nasjonen Norge burde så absolutt gjøre pionerarbeid her, mener Ahrens.

Det er ikke heving av porselensvraket marinarkeologene er ute etter. Det er en arkeologisk utgraving på 600 meters dyp.

– Vi har data til å kunne lage et fullt utgravingsprosjekt, sier Kvalø.

– Til nå har vi ganske god oversikt over det vi har med å gjøre. Men det er fortsatt kasser som er uåpnet og som det kan være overraskelser i.