- Bodil døde av hjerteinfarkt etter å ha oppsøkt hjelp ved legevakten.
- Statsforvalteren kritiserer behandlingen hun fikk som uforsvarlig.
- En raskere sykehusinnleggelse kunne trolig reddet livet hennes.
- Ektemannen Dag Rasmussen deler Bodils historie for å hindre lignende feil i fremtiden.
79-åringen fikk ikke faglig forsvarlig helsehjelp ved legevakten i Arendal, konkluderer Statsforvalteren i Agder med i tilsynssaken som ble opprettet etter at Bodil Nordby Rasmussen døde.
Hun skulle blitt akutt innlagt på sykehus. Hjemsendelsen var ikke i tråd med god praksis.
Det har blitt stille hos Dag Rasmussen i det store huset med utsikt over fjord og sørlandsidyll i Tvedestrand. Kona Bodil preger fortsatt hvert rom. Det er kunst på veggene og tydelig interiørsmak. De to koste seg sammen som pensjonister. Bodil og Dag var et par i 39 år og gift i 34.
– Bodil var som en duracellkanin. Hun var opp og ned trappene mange ganger om dagen. Hun stelte blomsterbedene og var i god form. Hun syntes ikke det var noe poeng med en legesjekk. Det hadde hun ikke hatt på mange år. Hun følte seg helt frisk og hadde ikke vært syk på lenge, sier Dag.
Men søndag 6. juli i fjor var ikke den aktive kona hans i form. Bodil hadde smerter i nakke og skuldre.
– Da tenker du ikke på hjertesykdom, sier Dag.
På kvelden ringte de legevakten. Bodil beskrev da smerter sentralt i brystet uten stråling, står det i legevaktens redegjørelse. Ifølge den samme redegjørelsen fremkommer det at Bodil i første samtale med dem, helst ville unngå å komme til legevakten. Det ble derfor avtalt at legevaktlege skulle ringe henne opp.
Denne legen vurderer at smertene Bodil opplever kan ha årsak i hjertesykdom og ber henne komme til legevakten.
Sent på kvelden blir Bodil undersøkt av lege på legevakten. Her ble det vurdert at Bodil på dette tidspunktet ikke hadde symptomer. Hun ble vurdert til laveste «hastegrad», står det i avgjørelsen i tilsynssaken.
Legen som undersøkte Bodil fant ikke noe unormalt og vurderte at dette var et enkelttilfelle av forbigående brystsmerter, med lav sannsynlighet for pågående hjerte-kar-sykdom.
Bodil ble derfor sendt hjem like over midnatt.
Dagen etter blir 79-åringen dårligere. Hun har sterke smerter i brystet og kjenner utstråling mot nakken. Bodil blir kvalm og kaster opp. Hun er redd. Om kvelden er hun så dårlig, at Dag ringer 113.
Ifølge klagen til Statsforvalteren fremgår det at helsepersonell som kom hjem til ekteparet konstaterte at hun hadde hatt et større hjerteinfarkt. Bodil ble kjørt i ambulanse til sykehuset i Arendal hvor hun ble hasteoperert. Det har gått nesten ett døgn siden hun og Dag første gang oppsøkte legevakten i Arendal.
Dag Rasmussen har radioen på for å få litt lyd i huset. Livet uten Bodil føles tomt. Derfor har han bestemt seg for at han på sikt skal flytte nærmere Drammen.
Bodils to barn bor med familie på Årnes. Der er også barnebarna. Dag som er oppvokst i Vesterålen, har tre søstre i Drammen.
Han regner med at huset i Tvedestrand selges neste år.
aJabNeicUsikker
| Akutt hjerteinfarkt | Kvinner | Menn |
| Antall førstgangstilfeller akutt hjerteinfarkt 2024 | 2964 | 5812 |
| Andel av førstgangstilfeller 2024 | 34 % | 66% |
| Ratene per 100 000 hos kvinner og per 100 000 hos menn | 101 | 228 |
| Andel alle hjerte infarkt - ikke bare førstegangstilfeller | 31 % | 69% |
| Median alder førstegangs alder hjerteinfarktpasienter | 76 år | 69 år |
| Kilder: Folkehelseinstituttet (fhi.no), forskning.no, kvalitetsregistre.no, tidskriftet.no |
Må opereres raskt
Mer enn 90 prosent av pasientene overlever et hjerteinfarkt. Men tid er viktig. Opereres pasienten raskt, er sjansen god for at det går bra.
– Etter operasjonen forteller legen meg at Bodils venstre hjertekammer er dødt. Det høyre er skadet. Hun hadde ikke blitt operert raskt nok, ifølge Dag.
– Det var en knallhard tid. Vi fikk vite at hjertet var veldig skadet, men vi håpet det skulle gå bra, sier Dag.
På et tidspunkt har Dag en samtale med en av legene.
– Han var rett på sak og sa at det ikke så bra ut, ifølge Dag.
Bodil blir tatt godt vare på av sykepleierne.
– Hun fikk så god behandlig som det var mulig å gi. Men Bodil var redd for legene. Hun ble redd hver gang en lege kom inn på rommet.
31. juli sovnet hun inn. Tre uker etter den første turen til legevakten. Da hadde Bodils datter og ektemannen Dag byttet på å våke ved sengen hennes på sykehuset.
For Dag er livet snudd på hodet. Han får ikke Bodil tilbake. Men han vil ha historien hennes ut.
– Jeg er på ingen måte ute etter erstatning. Jeg vil ikke ha fem øre. Skaden har skjedd. Jeg vil at folk skal vite. Bodil døde av et hjerteinfarkt som kunne vært avverget, hvis legen hadde forstått symptomene den første gangen vi var på legevakten, sier Dag.
Stort savn
Han er en lavmælt mann i et stort hus. Det er blitt altfor stort og stille uten Bodil.
– Det er så enormt tomt. Jeg går her og mimrer, sier Dag.
Han og Bodil flyttet til Tvedestrand da han skulle jobbe for et firma i området. Hun hadde jobbet i NSB i Oslo. Nå skulle Dag slippe ukependlingen til Årnes.
De rakk aldri å få et større nettverk i sørlandsbyen.
– Vi har gode naboer som jeg har det hyggelig med. Men ellers kjenner jeg ikke folk her, sier Dag.
– Hva betyr det for deg at Statsforvalteren kritiserer behandlingen Bodil fikk?
– Det betyr noe at det blir fastslått at de ikke gjorde jobben sin på legevakten. Bodil har en lege i familien. Hun sier at ved infarkt har du en time til halvannen på deg. Her gikk det et døgn, sier Dag.
Han tok selv kontakt med advokat etter Bodils død.
– Kan være krevende å identifisere
– Dette er en dypt tragisk hendelse, og våre tanker går først og fremst til de etterlatte. Av hensyn til taushetsplikt og personvern kan vi ikke kommentere detaljer i den konkrete saken, sier kommunalsjef Nina Evensen Smith i Arendal kommune.
Hun sier at en hendelse som dette i utgangspunktet ikke skal skje.
– Pasientene skal kunne føle seg trygge på å oppsøke legevakten. Når det likevel oppstår alvorlige hendelser, er det avgjørende at disse blir grundig gjennomgått for å avdekke eventuelle svakheter i rutiner eller oppfølging, og for å iverksette tiltak som kan redusere risikoen for at lignende skjer igjen, sier Smith.
Hun sier at Legevakten jevnlig gjennomfører simulering og case-trening for å styrke beredskapen i akuttmedisinske situasjoner, og det arbeides systematisk med kompetanseheving blant både sykepleiere og leger.
– Samtidig erkjenner vi at enkelte tilstander kan være krevende å identifisere, særlig i tidlige faser, sier Evensen Smith.
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke bekrefter at Bodils sykdomshistorie viser at hjerteinfarkt kan arte seg ulikt hos kvinner og menn.
– Kvinner har ofte de samme hovedsymptomene som menn ved hjerteinfarkt, særlig brystsmerter. Men kvinner kan oftere også ha mer sammensatte eller mindre typiske symptomer, som smerter i rygg, nakke eller skuldre, tungpust, kvalme eller uvanlig tretthet. Det kan gjøre det vanskeligere å kjenne igjen tilstanden, sier LHLs generalsekretær, Magne Wang Fredriksen
Magne Wang Fredriksen, generalsekretær Landsforening for hjerte- og lungesyke
Han sier det er avgjørende at helsevesenet har høy bevissthet om kjønnsforskjeller i symptomer og vurderinger.
– Vi må sikre at kvinner med mulige hjertesymptomer tas på alvor og utredes grundig. Det kan være forskjellen på liv og død, sier Wang Fredriksen.
Hjerteinfarkt
De mest kjente symptomene:
- Klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve.
- Smertene kan også være svake.
- Norsk Helseinformatikk forklarer at en tredjedel av alle kvinner, og en fjerdedel av alle menn som får hjerteinfarkt, har beskjedne eller ingen smerter.
- Mange opplever bare svake smerter, kvalme, svimmelhet, uvelhet og kaldsvetting. Noen opplever bare smerter i nakken, ryggen eller i øvre del av magen.

2 weeks ago
17













English (US)