Selve gullgruven er i spill

11 hours ago 2

Verden brenner. Da er det ikke enkelt å skape blest om detaljene i EØS-avtalen og hvorvidt de gjelder norsk sokkel. Men dette er, og vil i økende grad være, relevant.

Mens resten av Europa igjen risikerer høyere energipriser som et resultat av krigen i Midtøsten, står Norge overfor et annet scenario: økte inntekter. Norges rolle som energieksportør av fossil energi skiller oss fra et EU hvor avhengigheten av fossil energi er et problem.

I EU vil økte energipriser kunne resultere i ytterligere press for å omstille seg bort fra fossil avhengighet – og Norge.

Vi vet ikke hvor mye eller hvor lenge energiprisene vil øke, og det er en sentral faktor for hvor viktig prisøkningen blir for europeisk politikk det neste året.

Som flere observatører har kommentert de siste årene, har det blitt vanskeligere – eller annerledes – å jobbe med klimatiltak og klimaambisjoner i Europa. Argumenter om økt konkurransekraft, selvstendighet og motstandsdyktighet er det som gjelder, i tillegg til utslippsreduksjon. Mange har pekt på den kommende revideringen av EUs kvotehandelssystem (ventet til høsten) som lakmustesten for dette «nye EUs» klimaarbeid.

Hvis energiprisene øker på grunn av krig i Midtøsten, kan det gi økt press for omstilling vekk fra fossilt og endre den politiske situasjonen i Brussel drastisk.

KRIG. Brann i en sone for oljeindustrien i De forente arabiske emirater.

Vi har allerede sett steile fronter og tydelige markeringer, senest på Antwerp industry Summit 12. februar og på et uformelt møte mellom EU-ledere på Alden Biesen.

Det manglende fokuset på klima var urovekkende, og kritiske røster var mer eller mindre fraværende. Det har blitt trendy å skylde på karbonprisen. Flere aktører hevder den er såkalt «nice to have» i gode tider, men at EU nå må vende snuten i en annen retning for å redde europeisk industri.

Det endrer seg med en krig som illustrerer det de fleste allerede vet: Avhengighet av fossil energi gjør oss sårbare for volatile priser og sjokk fra geopolitiske endringer – og dem har det vært mange av de siste årene.

Problematiseringen av fossil avhengighet i EU er også et problem for Norge som fossil energileverandør.

Nå er selve gullgruven, norsk sokkel, i spill.

I hvert fall hvis vi skal tro en nylig dom fra EFTA-domstolen. EFTA-domstolens pressemelding vedrørende sak E-6/25 Saga Subsea AS fra 19. februar i år, slår fast at: «EØS-avtalen kommer til anvendelse i forbindelse med petroleumsvirksomhet på EFTA-statenes kontinentalsokkel».

Dette er en sak det har vært stor uenighet om lenge, hvor norske og europeiske myndigheter på hver sin side har ment at sokkelen er henholdsvis utenfor og innenfor EØS-avtalen.

Beslutningen som nå foreligger, kan ha store konsekvenser for forholdet mellom Norge og EU.

Politikken som føres i Brussel har dermed enda større påvirkning på norske interesser – nå også inkludert sokkelen.

Som slått fast av Advokatselskapet Thommessen i en nylig uttalelse om dommen, kan avgjørelsen få store konsekvenser for «hvilke arbeidsrettslige regler som gjelder for arbeid offshore ... energilovgivning, utredning av klima- og miljøkonsekvenser, regler knytter til markedsadgang – og all øvrig regulering av aktivitet på norsk sokkel».

Hvis EU kan sette regler for aktivitet på norsk sokkel, vil eventuelt økt press for omstilling bort fra fossilt fra Brussel kunne få store konsekvenser også for Norge – som fortsatt har begrensede muligheter for å påvirke utfallet av ny lovgivning.

Etter domstolens avgjørelse har det så langt vært tyst fra både norske og europeiske myndigheter.

Kanskje ikke overraskende ettersom begge har klare posisjoner de ikke ønsker å fire på, i hvert fall ikke før en eventuell uttalelse fra norsk Høyesterett.

En ting er likevel klart: Skal EU sikre stabile energipriser, må en raskere omstilling bort fra fossil energi til. Det står i klar kontrast til den norske holdningen om «drill baby drill».

EUs fremtidige politikk på feltet vil med stor sannsynlighet påvirker aktiviteten på norsk sokkel – nå også med juridisk mandat. Det skaper uten tvil problemer i forholdet mellom Norge og EU.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.