Sår tvil om «dollarens undergang»

DNBs valutastrateg ser flere argumenter som taler mot en stor og langvarig dollarsvekkelse.

– Vi skal ikke mange måneder tilbake før det virket som om «alt» talte for en videre dollarstyrking, skriver valutastrateg Magne Østnor. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

Dollaren har gjort det betydelig dårligere de siste månedene, både mot den norske kronen og andre store valutaer.

Flere valutaeksperter har spådd at svekkelsen vil fortsette for den amerikanske valutaen.

– Man skal ikke gå langt om dagen før man møter på noen som nærmest spår dollarens undergang, skriver Magne Østnor, valutastrateg i DNB Carnegie, i meglerhusets morgenrapport.

Men det er ikke gitt at det går den veien. Det finnes flere argumenter «for at vi ikke står foran en stor og langvarig dollarsvekkelse», skriver valutastrategen.

Østnor trekker frem at dollaren har medvirket til tidligere kriser, som finanskrisen, uten at det har gått utover statusen som verdens reservevaluta.

Videre påpeker han at store andeler av globale fond er investert i dollar og USA, og spør seg om det er «sannsynlig at forvaltere vil avvike stort fra indeks».

Til slutt stiller valutastrategen spørsmål ved hvor langt Trump-administrasjonen vil gå i å prioritere ting som den amerikanske bilindustrien, hvis det betyr at amerikanske finansinstitusjoner mister et fortrinn i internasjonal finans.

Trump-uro

Utviklingen i både USAs økonomi og politikk har bidratt til svakere dollar, har en rekke analytikere forklart.

USA har skyhøy statsgjeld og har kjørt store budsjettunderskudd over lang tid. Renteutgiftene har bare blitt større og større. Landets kredittverdighet mistet nylig sin toppvurdering hos Moody's, etter at både S&P og Fitch tidligere har nedgradert landet.

Donald Trumps forslag om en «stor, vakker» skattepakke vil øke budsjettunderskuddet og gjelden ytterligere.

Donald Trump har kastet rundt på tollpolitikken, og skapt mye i markedene, politikken og i økonomien etter at han tok over som president igjen. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

Handelspolitikken til presidenten, med stadig frem og tilbake på toll, har også skapt mye usikkerhet. Det gjelder for den faktiske økonomien, men også for USAs rolle i verdensøkonomien. Analytikere har i flere tilfeller sett tegn til at dollaren ikke lenger er en «trygg havn».

Østnor trekker også frem faktorer som brems i veksten, rentekutt og «litt resesjonsfrykt» i USA, samt «signaler om at den sittende administrasjonen kan ønske å svekke dollaren».

Har snudd

Tilbake i januar ventet DNB Carnegie at det var mer å hente for dollaren. Østnor trekker blant annet frem «uovertruffen aktivitets- og produktivitetsvekst», høye rentenivåer i markedet, utsikter til deregulering, «fleksible» arbeidsmarkeder og en «sterk og stor» teknologisektor.

– Vi skal ikke mange måneder tilbake før det virket som om «alt» talte for en videre dollarstyrking, skriver Østnor.

Men også DNB Carnegie har snudd, selv om Østnor ikke har like stor tro på en svakere dollar som enkelte andre. Prognosen deres er en dollar på 10,26 kroner, og 1,15 dollar for en euro, noe Østnor omtaler som «godt inne på den forsiktige siden i forhold til mange andre».

Dollaren er i dag faktisk billigere enn dette mot kronen, med en kurs på i underkant av 10,1 kroner i øyeblikket. Euroen koster samtidig 1,14 dollar.

Magne Østnor, valutastrateg i DNB Markets. Foto: Cicilie S. Andersen, E24

Andre har gått lenger enn som så.

Handelsbanken har spådd comeback for kronen, og valutastrateg Nils Kristian Knudsen venter dollar på under 10 kroner.

Dane Cekov i Sparebank 1 Markets tror dollaren kan komme ned i 9 kroner blank.

Rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets har uttalt at dollaren «vil fortsette å svekke seg i flere år».