Sanne (24) skal bli jordmor – nå kan hun få flere kolleger

– Jeg tenker det er veldig bra at de ønsker å satse mer på jordmorstudiet og økte praksisplasser, sier Sanne Steen til VG.

Hun er sykepleier og skal begynne på jordmorstudietjordmorstudietI Norge er jordmorstudiet en videreutdanning/master som man vanligvis tar etter å ha blitt sykepleier først. på Oslo Met til høsten.

Stortinget har vedtatt fire forslag for å styrke jordmortjenesten og utdanningen av jordmødre.

• Regjeringen har blant annet fått i oppdrag i å sikre bedre bemanning og turnusordninger, og se på tiltak som kan gjøre at erfarne jordmødre blir lenger i yrket.
• Stortinget har også bedt regjeringen sørge for flere studie- og praksisplasser for kommende jordmødre.

Det er gode nyheter for Sanne Steen (24) og hennes fremtidige kolleger.

– Det er høyt snitt på studiet og jeg kjenner flere kolleger som står på venteliste som hadde blitt veldig gode jordmødre, men på grunn av få plasser er det ikke sikkert at de får utdannet seg til det nå.

– Viktig seier

Det er jordmormangel i Norge, og VG har tidligere skrevet om det som omtales som bemanningskrisen på fødeavdelingene.

Sara Fugledal Wiik er leder av Jordmorforbundet. Hun kaller vedtaket en viktig seier.

Sara Fugledal Wiik

Leder i Jordmorforbundet

– Dette er en seier for både fødende og jordmødre, noe vi har kjempet for lenge og nå blir vi endelig hørt, sier hun til VG.

Å rekruttere nye jordmødre, samt å beholde jordmødre i jobb, har vært to hovedutfordringer, påpeker hun.

– Vi har høye forventninger til regjeringen og helseforetakene, at de nå kommer med gode forslag til løsninger. For slik det er i dag er kort og godt ikke bra nok.

Fra fødeavdelingen på sykehuset i Lillehammer. Foto: Line Møller / VG

Wiik er tydelig på at grunnbemanningen må økes.

– Økt grunnbemanning hadde løst veldig mye. Jordmødrene klarer ikke stå i 100 prosent stilling.

Hun viser til høyt sykefravær og at mangelfull bemanning også kan knyttes til enkelte avvikavvikNår det skjer en feil eller uønsket hendelse ved norske fødeinstitusjoner, registreres det som et avvik. ved sykehusene.

VGs kartlegging av avvik ved norske fødeavdelinger viser at de fleste feil er knyttet til blant annet mangel på ressurser, høy arbeidsbelastning, travle vakter og for mange oppgaver på en gang.

Steen, som nå jobber i barselomsorgen på Ullevål, har selv kjent på kroppen at det er for få jordmødre på jobb.

– Jeg har hørt om jordmormangel og har merket at det er færre jordmødre på barselavdelinger siden de må være på fødeavdelingen. Jeg håper det vil bli en økning, sier hun.

Foto: Privat / JordmorSak

Steen synes selv det er givende å jobbe med nybakte familier. Hun har også jobbet med kvinnehelse på gynekologisk poliklinikk, der hun har fått innblikk i utfordringene kvinner kan møte på, både med å bli gravide og i tiden etterpå.

– Jeg synes det å kunne støtte kvinner i både svangerskap, fødsel og barseltid virker så givende, og det er noe jeg har tenkt lenge på at jeg vil gjøre, sier 24-åringen.

• VG har invitert norske kvinner til å dele sin fødselsopplevelse:

– Et visst gjennomslag

Kjersti Toppe (Sp) la frem representantforslaget, som opprinnelig besto av syv punkter. Hun er fornøyd med at flere av forslagene fikk flertall.

– Vi er veldig glade for at vi fikk Stortinget med på et løft for jordmødre, utdanning og bemanning i tjenesten. Det er et visst gjennomslag, at regjeringen nå må følge opp dette, sier hun til VG.

Kjersti Toppe (Sp)

Leder i helse- og omsorgskomiteen

I økte studieplasser skal det også satses på desentralisert utdanning. Toppe peker på at de mindre fødeavdelingene sliter på grunn av bemanningen.

– Fødestuen i Brønnøysund er midlertidig stengt, fordi de ikke klarer å rekruttere nok jordmødre. Dette er en utfordring i hele landet.

Hun påpeker i likhet med Wiik at økt grunnbemanning er viktig, da for få ansatte kan gjøre at vaktene blir veldig travle.

– Det gjelder kanskje særlig på de store fødeklinikkene, der de fleste føder, sier Toppe.

Bilde fra kvinneklinikken i Bergen (KKB), den nest største føde/barselenheten i Norge, med over 5000 fødsler i året. Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Dersom økt rekruttering og bemanning for jordmødre prioriteres, betyr det at noe annet i helsetjenesten må nedprioriteres?

– I vedtaket vises det til modeller hvor man bruker vikarbudsjettet på forhånd for å få høyere grunnbemanning, hele stillinger og bedre turnus, sier Toppe, og fortsetter.

– Derfor er det ikke sikkert at det blir dyrere eller at helseforetakene må ansette flere. Man kan se på vikarbruken og hvordan tjenesten kan organiseres på en måte som fører til at det blir flere jordmødre på jobb og at det kommer flere jordmødre inn.

Vil ha 100 nye studieplasser

Wiik i Jordmorforbundet mener det trengs 100 ekstra studieplasser. Samtidig er det utfordringer med å skaffe nok praksisplasser, påpeker hun.

– Utfordringene er jo hvordan man skal klare praksis uten å belaste fagfeltet, sier hun, og viser til at veiledning av studenter i stor grad ikke kompensereskompenseresI denne sammenhengen betyr kompenseres at man får betaling, uttelling eller annen godtgjørelse for arbeidet. i dag.

Toppe sier antall studieplasser ikke er tallfestet i vedtaket, og at det er opp til regjeringen å utrede.

– Er 100 nye studieplasser realistisk?

– Det vil jeg tro, når vi vet at det er behov for flere hundre nye jordmødrebehov for flere hundre nye jordmødreI representantforslaget viser Toppe til Helsepersonellkommisjonens anslag om et mulig underskudd på 200-600 jordmorårsverk innen 2040. i fremtiden, sier Toppe.

Fødeenhetene ved Oslo universitetssykehus. Ullevål sykehus, kvinneklinikken Foto: Shazia Majid / VG

Når det gjelder utfordringene med å skaffe nok praksisplasser, vil Stortinget be regjeringen vurdere om flere sykehus kan tas i bruk.

– Her må helseforetakene i større grad samarbeide med universiteter og høyskoler. Alle sykehus og kommuner som kan må være flinke til å tilby praksisplasser og virkelig strekke seg langt for å utdanne flere, sier Toppe.

Hun mener også at veiledning kan kompenseres bedre.

– De som skal veilede må oppleve at de har rom for å gjøre det, og en del sykehus og avdelinger vil være mer positive til å ta imot praksisstudenter om man vet at rammene er gode og at det er kompensasjon. At det ikke blir en ekstra belastning.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Martin Slyngstadli, sier til VG at ansatte i helse- og omsorgstjenestene våre er den viktigste ressursen vi har.

– Uten dem er det ingen helse- og omsorgstjeneste å snakke om. De er ryggraden i vår felles helsetjeneste, de er de som kan gi oss trygghet for helsen.

Han under streker at det fremover blir viktig å sikre samsvar mellom utdanningene og samfunnets behov.

– Derfor legger regjeringen i høst frem et kompetansebudsjett, og vi jobber med en helsepersonellplan. Det er en plan for å møte mangelen på helsepersonell som legges fram før sommeren. Vi jobber også med en helsereform for å se på hvordan tjenesten bedre kan henge sammen og hvordan vi kan utnytte de ressursene vi har på en bedre måte.