Sandras «drømmebluse» irriterer bunadspolitiet: – Skrekkelig

For mange er bunaden og festdrakt nærmest synonymt med 17. mai og nasjonaldag.

De tradisjonelle folkedraktene har i årevis blitt brukt i ulike festlige sammenhenger og er et plagg det er knyttet store følelser til.

Men de siste årene har det skjedd noe på bunadsfronten. Og bunadspolitiet har fått litt å henge fingrene i.

Da artisten Sandra Lyng lanserte sin variant av bunadskjorte, «drømmebluse», ble den revet ut av de digitale hyllene på kort tid.

– Tilbakemeldingene har vært overveldende, sier Lyng.

• LES OGSÅ: Lurer du på hvilken kategori din bunad er i? Her finner du den komplette oversikten.

Silkeskjorter, kjønnsnøytralt og fargerikt

Hun er langt fra alene om å tenke kreativt og «nytt» når det gjelder bunad og festdrakt.

For eksempel lanserte bedriften Embla Bunader i 2022 sine kjønnsnøytrale bunader.

I fjor lanserte Husfliden en egen Saltenbunad, med silkeskjorte og i flere spenstige fargekombinasjoner.

Men også festdrakten har hatt en oppblomstring.

Da Marthe Mølstre sydde seg sin egen drakt sa hun at det var spesielt gøy at hun kunne gjøre akkurat som hun ville.

Fæbrik, med sy-guru Jenny Skavland i spissen ga i 2020 ut boka «Sy din egen festdrakt».

Og Sandra Lyngs «drømmebluse» fra sitt eget klesmerke, Lyng Wear, stiller seg med det i rekken over utradisjonelle bunadsinnspill.

På kort tid solgte hun over tusen fargerike bunadsskjorter, eller festbluser som hun selv kaller det, på sin egen nettside.

– Jeg ble utsolgt på under 24 timer, og de fleste størrelsene ble revet vekk på under en time, forklarer hun.

– Skrekkelig

– Det er ille det de holder på med nå. Rett og slett.

Tove Holzmann er klar i talen. I denne sammenhengen kan man ilegge henne den ubeskyttede tittelen «bunadspoliti»

Hun er daglig leder i Norske Bunader, som er en av Norges ledende leverandører av bunader.

– Og med tanke på at vi i høst fikk bunaden inn på Unescos liste over levende kulturarv, så syns jeg det er skrekkelig at de begynner å demontere og eksperimentere med dette her, legger hun til.

Holzmann forklarer at en bunad har en spesiell godkjenning.

Det er nøye beskrevet hvordan den skal bygges opp, centimeter for centimeter. Hvordan den skal monteres, og hvilket tilbehør som skal til.

– At folk vil leke seg med farger i ulike stoffer, og bryte med det tradisjonelle preget er helt i orden. Men da må folk kjøpe seg en festdrakt, og ikke en bunad, forklarer hun.

Skal produsere flere skjorter

Selv forklarer Lyng at hun har respekt både for at bunaden og at den tross alt er på UNESCOS verdensarvliste.

– Jeg har respekt og forståelse for at man ønsker å bevare den nydelige norske tradisjonen. Og jeg heier både på det, og på dem som også vil blande inn et moderne uttrykk.

De siste dagene har det haglet inn i innboksen. Ifølge Lyng har flere hundre personer tatt kontakt på jakt etter drømmeblusen.

– Jeg har allerede nå satt i gang ny produksjon.

Husfliden: – Kunden har valget

– De fleste ønsker sin bunad slik den opprinnelig var tenkt og bra er det. Kundene er også fortsatt veldig tradisjonsbundet og redde for å trø Bunadspolitiet på tærne.

Det sier Dorthe Hjermind, daglig leder for Husfliden i Bodø.

Hun vil helst at folk skal føle seg vel i sin bunad, og syns det er en uting at folk skal være kritisk til det noen velger å ha på seg.

– Det er ganske ubehagelig å få spydige kommentarer når du har din bunad på. Heldigvis bryr færre og færre seg om hva andre måtte tenke og mene.

– Hva tenker du om utviklingen der folk tar på seg silketørklær, hårspenner og fargerike skjorter?

– Vi på Husfliden i Bodø ønsker å kunne tilby det kundene våre etterspør. Vi leverer kun kvalitetsprodukter og går aldri på kompromiss med det. Vi gjør også kunden tydelig oppmerksom på hva som hører til den enkelte bunaden – så får kunden ta valget selv.