Samuel (24) takket nei til millionlønn

2 days ago 10

Samuel (24) har en travel hverdag på studioet sitt i Fredrikstad. Til daglig driver han mediebyrået ZMedia , som spesialiserer seg på markedsføring for store selskaper i Norge og nabolandene.

Mens han har bygget opp sitt eget selskap, har han opparbeidet seg erfaringer som gjør ham svært attraktiv for andre selskaper.

Rundt nyttår fikk han et tilbud som mange unge på hans alder drømmer om: En fast jobb med over en million kroner i årslønn.

Selv om det kunne gjort hverdagen hans enklere, var svaret enkelt for ham:

– Nei… Jeg gidder ikke, liksom.

En mann sitter på kanten av et bord foran et stort lys som peker mot en hvit bakgrunn.

– Må tåle motgang

Det handler om noe langt viktigere enn profitt for 24-åringen.

– Det handler om frihet, mestring og det å skape noe selv. Jeg elsker å skape verdi, og jeg elsker det adrenalinet jeg får av å drive selskap.

For Samuel er ikke målet å «flexe» rikdom på sosiale medier.

Han har tjent gode penger, men velger å reinvestere hver krone i bedriften, i stedet for å kjøpe luksusen «finfluenserne» på TikTok og Instagram prøver å selge ham. Han mener man trenger en helt egen mentalitet for å lykkes som gründer.

– Du må ha en skrue løs for å drive med dette. Man må ha en «delusional» tro på at det skal gå, uansett hva tallene eller familien din sier. Man må like motgang, tåle å gå uten lønn i perioder, og prioritere verdiskaping og kunden langt over ønsket om personlig rikdom.

En digital statusjakt

Samuel er ikke alene om å kjenne på drømmen om å være sin egen sjef.

I følge filosof Kaja Melsom har vi sett et kulturelt skifte i hva som gir status blant unge menn.

– Vi har gått fra et samfunn der lojalitet, trygghet og fellesskap sto høyt, til en kultur som dyrker selvrealisering og det å «skape seg selv». I dag er det å være fri, uavhengig og bygge sin egen vei blitt et ideal, sier Melsom.

En kvinne i stripete skjorte står på en balkong med murbygg bak seg.

Samtidig peker hun på at sosiale medier forsterker denne utviklingen.

– Vi lever også i en oppmerksomhetsøkonomi, der synlighet gir status. Plattformene belønner de mest synlige og vellykkede historiene. Algoritmene på TikTok og Instagram pumper ut videoer av unge menn som tilsynelatende har «knust koden» og blitt rike over natta.

Det skaper et enormt press, sier Melsom.

– Når rikdom og synlighet blir de tydeligste tegnene på å ha «lykkes», kan det overskygge andre verdier. Samtidig skjuler mange av disse historiene hvor krevende og ensomt det faktisk er å gå denne veien.

«Samfunnet forteller oss hele tiden at vi skal lytte til oss selv, sikte mot toppen og følge drømmene våre – helt uten å la oss stoppe av hva andre mener vi burde gjøre. Gründertilværelsen er svaret på dette idealet, på mange måter.»

– De vil ha resultatet, men hater prosessen

Samuel kjenner seg igjen i det Kaja beskriver. For ham har ikke suksessen kommet gratis.

– Folk ser bare pengene, de ser ikke de 16-timersdagene og de fire årene med minimal lønn. Det er ekstremt mye arbeid og til tider veldig ensomt å stå i det alene når alle andre lever vanlige liv, sier han.

Han mener nettopp dette er grunnen til at mange faller av.

– De vil ha resultatet, men de hater prosessen. Hvis du ikke elsker selve arbeidet, kommer du til å gi opp når det blir tøft.

For Samuel er glansbildet på nettet direkte provoserende. Han rister på hodet over bølgen av «finfluensere».

– Det er en skam å se folk som leier luksusbiler på Bali bare for å se rike ut. Ekte gründerskap handler om å skape verdi, ikke om å vise frem penger du ikke har.

Presset om å være «forsørgeren»

Selv om Samuel velger bort millionlønn for pulverkaffe, kjenner mange på utsiden et helt annet press.

På Sentralen i Oslo er skapergleden stor, når rundt 20 ungdomsbedrifter møtes i regi av «Ungt Entreprenørskap», for å konkurrere og vise frem forretningsideene sine.

Her er flertallet gutter, og praten handler om mer enn bare gode forretningsideer.

– Jeg vil kanskje si at det er litt mer press på guttene å tjene mer, sier Oskar (17).

Han peker på en dyp forventning i samfunnet som er vanskelig å snu:

– Tanken om at mannen skal være den som tjener mest er fortsatt noe mange av gutta føler på, sier kollegaen Nikolai (17).

Fem ungdommer står foran en plakat med et bord foran seg. De smiler.

De får støtte fra sin kvinnelige kollega i bedriften, Isa (18).

– Blant noen av jentene er det en del forventning om at gutter skal tjene egne penger, og at de vil ha en som kan forsørge familien, forteller hun.

– En reaksjon på tap av status

Filosof Kaja Melsom mener dette presset må forstås i lys av en større samfunnsendring.

– Jeg tror vi ser en reaksjon på et statustap. Tidligere var mannen i større grad definert gjennom rollen som forsørger. I dag står kvinner økonomisk på egne bein, og den rollen er ikke lenger like entydig.

Det oppstår en lengsel etter å være nødvendig, mener hun.

– Influensere i den såkalte «mannosfæren» spiller på nettopp dette ved å løfte frem mannen som forsørger igjen, men i en ny drakt, der rikdom, uavhengighet og suksess blir beviset på verdi.

Videre legger hun til:

– Det de tilbyr, er en tydelig rolle i en tid der mange opplever at rollen er blitt uklar. Problemet er at denne rollen ofte presenteres som både enkel og tilgjengelig, selv om virkeligheten er langt mer krevende.

Petter Røyr (17), i ungdomsbedriften «Garasjegutta», ser hvordan mange lar seg lure av de dyre klokkene og de raske bilene i feeden. Han peker nettopp på profiler i dette mannsdominerte nettmiljøet Melsom advarer mot.

– I «mannosfæren» får du et innblikk i hvordan disse mennene tjener penger, og hvordan de ser på hvordan menn faktisk skal være. Det kan være ganske skadelig for folk, sier Petter.

Han mener at disse influenserne kynisk utnytter usikre gutter ved å selge dem enkle løsninger.

Fem gutter står henslengt ved et rundt bord, de ser alvorlig inn i kameraet.

– Skolen føltes som en IQ-test jeg ikke mestret

Samuel droppa ikke ut fordi en influenser på TikTok ba ham om det. For ham ble gründerlivet en redning fra et teoritung skolesystem han aldri passet inn i.

Mens andre elever kjempet om de beste karakterene og hadde store utdanningsambisjoner, følte 24-åringen at han bare kastet bort tida.

– Skolen føltes egentlig bare som en IQ-test jeg ikke mestret. Jeg følte meg som en sau som bare ble fortalt hva jeg skulle gjøre hele tida, forteller han.

En mann ser alvorlig inn i kamera, han sitter ved en pult med armene foran seg.

Heidi Austlid, daglig leder i Ungt Entreprenørskap, mener dagens skolesystem bør være flinkere til å tilby praktiske læring.

Hvert år er over 130 000 ungdommer innom Ungt Entreprenørskap programmer. Det er her mange finner motivasjon i skolehverdagen og ser mening med fagene.

– Vi ser at disse ungdommene får superkrefter som du aldri kan lese deg til i en bok. De får teste ting i den virkelige verden, og det er der mestringen ligger. Dette treffer nok godt gutter, sier Austlid.

Man må bli satt i fyr og flamme

Samuel har bygget en millionbedrift, men veien dit har vært både ensom og lang. Til tross for perioder med tynn lommebok, har han aldri angret på at han prioriterte gründerlivet. Han mener det har gitt ham en læringskurve ingen skolebenk kunne gitt ham.

– Om jeg hadde gått konkurs og jobba på Kiwi fra i morgen, så hadde jeg fremdeles syntes at det var verdt det å bygge opp selskap i fire år. For min del er det den sinnssyke utviklingen og verdiskapingen som betyr noe, ikke pengene, forteller han.

Han mener det er akkurat denne gnisten og gleden over å skape noe fra ingenting som unge gutter egentlig trenger, uavhengig av om de starter for seg selv eller finner mestring i praktiske fag.

– Man må bli satt i fyr og flamme av engasjement, av å vite at: «Oi, det her får nesten ingen til. Da skal jeg få det til!», avslutter 24-åringen.