Sametingsdirektøren leide bil for 65.000 kroner – godkjente regningen selv

Loga sámegillii.

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhren har den siste tiden vært opptatt av Sametingets etterlevelse av lover og regler.

En gjennomgang NRK har gjort av direktørens regninger avdekker at hun har fått dekket betydelige leiebilutgifter på sitt hovedarbeidssted.

Hun har også godkjent sin egen regning, noe som strider mot både statens og Sametingets regler.

NRK har i flere dager forsøkt å få direktør Inger Marit Eira-Åhrén i tale om saken. Til tross for at hun er på jobb, har hun ikke besvart gjentatte henvendelser via telefon, e-post eller Sametingets kommunikasjons­avdeling.

Regninger på over 65.000 kroner

Det er oktober 2025.

Mens de fleste ansatte selv må betale for reisen til og fra jobb, kjører en leiebil inn på parkeringsplassen ved Sametinget i Karasjok.

Bilen, en Skoda, bruker direktøren i 17 dager i oktober.

Prislappen for disse ukene ender på 41.716 kroner.

Dette var ikke et engangstilfelle.

En måned tidligere, i september, leide direktøren bil i ni dager.

Regningen den gang: 23.831 kroner.

Strenge krav

Det er strenge krav i staten om bruk av leiebil.

Det må være i forbindelse med tjenestereise, og bruken skal begrunnes.

Siden direktørens hovedarbeidssted er Karasjok, er transport her i utgangspunktet en privat utgift hun må dekke selv.

Sametinget er underlagt staten, og skal dermed følge de samme reglene.

NRK har bedt Sametingets økonomiseksjon om å redegjøre for deres regler for leiebilbruk. De vil ikke kommentere denne spesifikke saken, men svarer på generelt grunnlag.

På spørsmål om Sametinget godtar bruk av leiebil på hovedarbeidssted, svarer økonomiseksjonen slik:

– Leiebiler er kun til bruk på tjenestereise ved behov. Reiser fra hoved­arbeidsplass er et slikt behov om ikke kollektiv­transport er mer kostnadseffektiv og behovs­dekkende, skriver seksjonssjef Janice Guttorm.

Ubegrunnet behov

NRKs undersøkelse viser at direktøren kun har levert reiseregninger for noen få dager i starten av leieperiodene i september og oktober.

For det meste av tiden bilene ble brukt, mangler det både forklaringer og reiseregninger som viser at bruken var nødvendig.

Godkjente utbetaling selv

Dokumentene avslører at direktøren spilte en avgjørende rolle for å få Sametinget til å betale disse regningene.

• På fakturaen til over 23.000 kroner har Eira-Åhrén selv anvist beløpet i økonomisystemet.
• På fakturaen til over 41.000 kroner har hun selv attestert for varene.

Dette bryter grunnprinsippet i statlig økonomistyring om at ingen skal godkjenne egne utgifter.

Det bekrefter Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en e-post til NRK.

– Dette følger av Reglement for økonomistyring i staten kapittel 2.5. Utover dette må en vurdering av den enkelte saken gjøres av virksomheten selv.

Departementet kjenner ikke til detaljene i saken.

På spørsmål om hvordan dette håndteres på Sametinget, svarer seksjonssjef Guttorm at systemet er lagt opp etter reglene.

– Det vil si at hvis direktøren får regninger som omhandler henne, så videresender hun dem.

Dette gjorde altså ikke direktøren med disse regningene.

Styrte regningene utenom kontrollen

Regningene gikk heller ikke gjennom en ordentlig økonomisk forkontroll.

For ved bestilling av leiebilene hadde direktøren oppgitt hennes personlige referansekode: 1660IMEA.

Fakturaer som er merket med personlige referansekoder, vil i det interne økonomisystemet gå direkte til vedkommende som er oppgitt.

– Da vil ikke faktura komme til forkontroll hos økonomistyrings­seksjonen, men gå direkte til ref.nr, forklarer seksjonssjef Guttorm.

Hadde leiebilfakturaene gått til forkontroll, så ville de fått muligheten til å sjekke om alt var som det skulle være.

Varsel mot direktøren

NRK er kjent med at det internt på Sametinget ble reagert mot en av direktørens leiebilfakturaer.

Eira-Åhren ble konfrontert med at Sametinget ikke kan dekke leiebilutgifter mens hun er på jobb i Karasjok.

Samtidig ble det påpekt at direktøren selv hadde attestert den ene fakturaen, noe som strider mot reglene.

Ifølge NRKs opplysninger skal nettopp dette være en del av et varsel som er sendt på direktøren.

Sametinget bekrefter at de har mottatt varsel mot direktøren, men de vil ikke gå inn på innholdet i den.

– Denne vil bli behandlet av et eksternt firma som sametingsrådet har hyret inn, skriver vikarierende administrasjonssjef, John Klemetsen Engstad i en e-post.

– Verken riktig eller mulig å konkludere

Det er sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) som har fått varselet på sitt bord.

– Direktøren har anvist sin egen regning. Hva tenker du om det?

– Jeg forstår at dere har mange spørsmål, men i denne sammenhengen er jeg arbeidsgiver. Jeg må først og fremst ivareta den forpliktelsen, sier Muotka.

Presidenten utdyper svaret skriftlig:

– Ved håndtering av varsler, er arbeidsgivers ansvar først og fremst å sikre en forsvarlig, uavhengig og rettssikker prosess. Det innebærer å avklare fakta, gi berørte parter anledning til kontradiksjon, og vurdere saken i tråd med arbeidsrettslige regler før eventuelle beslutninger tas.

Etter det NRK kjenner til, så er det selskapet BDO som har fått oppdraget med å behandle varselet fra sametingsrådet.

– Den eksterne ordningen er etablert nettopp for å sikre at dette skjer på en ryddig måte, sier presidenten.

Likevel blir det opp til Muotka og sametingsrådet å bestemme hva dette vil bety for direktøren fremover.

– Jeg forstår at det stilles spørsmål om hva som kan bli utfallet i en slik sak. I denne fasen er det verken riktig eller mulig å konkludere om potensielle konsekvenser for enkeltpersoner.