Samarbeid vil gi langt flere boliger

Alle vil bygge 130.000 nye boliger innen 2030, men hvordan det skal skje, er det mer uenighet om. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

All erfaring viser at dersom en drar i samme enden av tauet, så kan en nå selv de vanskeligste mål. Slik bør det også være for oss som er opptatt av å nå målet om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030.

Dette er en kronikk

For en tid siden satte kommunal- og moderniseringsminister Kjersti Stenseng med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra NHO Byggenæringen, KS og Kommunaldepartementet, som skulle komme med forslag til hvordan målet om 130 000 nye boliger skal kunne bygges innen 2030.

Mandatet fra statsråden var klinkende klart: Gruppen skal foreslå tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser.

Gruppen fikk ca. en måned på seg til å utarbeide en bruttoliste med konkrete forenklingsinnspill som blant annet detaljeringsgrad i arealplaner, byggtekniske krav og innsigelser.

Vi har sett i mediene at organisasjonene Eiendom Norge og Norsk Eiendom mener at de 72 forslagene som arbeidsgruppen har levert statsråden ikke er tilstrekkelig. De mener at det må gjøres andre grep både innen finanspolitikken, samt bedre incentivet for bygging av utleieboliger.

Til det er å si at NHO Byggenæringen heller ikke mener at ett svar på utfordringen er tilstrekkelig dersom vi skal nå målet. Vi har tidligere gitt mange innspill til hva som bør gjøres i for eksempel statsbudsjettet.

Men nå var mandatet å svare ut hvordan vi kan få til raskere plan- og byggesaksprosesser. Den hurtigarbeidende arbeidsgruppen, som har vært ledet av NHO Byggenæringen, har brukt eksperter fra bedriftene, departementet og kommunenes egne fagfolk i arbeidet.

Det er altså folk med skoene på, og som er tett på prosessene. Disse har kommet med sine 72 råd. I tillegg er alle organisasjonene i Byggenæringen invitert til å gi sine innspill.

Raskere plan- og byggesaksprosesser er svært viktig for å øke boligbyggingen. Disse prosessene har bare økt i tid og omfang de siste ti årene; og tid er som kjent penger. En utredning fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at ett års saksbehandlingstid i Oslo koser 169 000 kroner pr. boenhet.

Saksbehandlingstiden for boliger i Oslo er fem-seks år, noe som da tilsvarer ca. en million kroner pr. bolig.

Administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen svarer på kritikken fra Eiendom Norge mot arbeidsgruppen hun har ledet. Foto: NHO Byggenæringen

Arbeidsgruppen foreslår blant annet en makstid på tre år for reguleringsplaner. Det vil bety ca. 500.000 kr i redusert kostnader for en boligkjøper i Osloområdet. Disse tiltakene må også sees i sammenheng med de andre forenklingstiltakene i plan- og byggesaksprosessene, slik arbeidsgruppene foreslår. Da er denne tidsfristen gjennomførbar.

Nå har vi endelig fått en statsråd som er opptatt av boligbygging. Hun ser at mangelen på boliger er et samfunnsproblem, og at eierlinjen, det at man kan eie egen bolig, er under press. La oss bruke denne muligheten.

Utfordringer knyttet til boligbygging er blitt en skikkelig verkebyll både i Norge og ellers i Europa, ikke minst fordi det skaper store ulikheter blant folk. Og vi har allerede sett tendenser i Europa til sosial uro som følge av dette.

For å sikre eierlinjen og en stabil god boligforsyning må vi også å ta nye og større grep i boligpolitikken. Her må både næringen og myndighetene tenke utenfor boksen. Dette er en diskusjon vi ønsker å bidra til.

Men skal vi nå det ambisiøse målet om 130.000 nye boliger innen 2030, må vi trekke i samme enden av tauet; vi må være villige til å spille på lag fremfor å kritisere. Vi må sette alle kjepphestene på stallen, for de store utfordringene løser vi best i fellesskap.