Saabye av beste merke!

1 day ago 3

Bokanmeldelse«Kjøkken»

Det fyller meg med lykke å lese Lars Saabye Christensen!

Jeg har jobbet med litteratur og journalistikk hele mitt voksne liv. Har bakgrunn som forlagsredaktør, og som journalist i blant annet Aftenposten, Dagbladet og Morgenbladet. Jeg har også vært redaktør av tidsskriftet Prosa, og skrevet fem sakprosabøker. Bokanmelder i VG siden 2004.

E-post

Onsdag 18. februar kl. 18:30

Forfatterens nye roman «Kjøkken» inneholder et av de fineste kvinneportrettene jeg har lest på svært lang tid.

Vi skal, nær sagt selvfølgelig, til Oslo i gamle dager. Nærmere bestemt Vika høsten 1975.

Hos familien Minde i Munkedamsveien 21 er det oppbruddsstemning. Sønnen Kai skal endelig flytte hjemmefra, til en studenthybel på Sogn. Moren Gerd grubler på hvordan det skal bli med bare henne selv og mannen Gerhard i huset.

Anmeldelse

«Kjøkken»

Forfatter: Lars Saabye Christensen

Sjanger: Roman

Forlag: Cappelen Damm

Sider: 474

Pris: 449

Gerd er hjemmeværende, som det heter så fint. Husmorlivet er fanget i rutinenes og kjedsomhetens lenker. Det er en følelse av ensomhet og øredøvende stillhet over livet til Gerd. Nesten en form for taus desperasjon. Hun tilhører en siste generasjon av klassiske husmødre, noe som nærmest virker datert her på midten av 1970-tallet.

Saabye Christensen setter med en gang stemningen med varemerket sitt - ordspillene og de språklige paradoksene:

«Tiden begynner ikke. Tiden fortsetter.»

«Hun er ikke glad. Hun er bare glad til.»

På samme måte som han strør om seg med små gullkorn av øyeblikksbilder og tidsfestede byminner.

Gerd, som er bokens hovedperson, beveger seg på klassisk Saabye-vis i definerte sirkler. Vika, Skillebekk, Solli plass, Bygdøy allé, Karl Johans gate, Stortorget og Majorstuen utgjør radiusen hennes.

Og på faste dager er det syklubb.

Den ytre handlingen dreier seg mye omkring Gerds forhold til mannen, sønnen og Tim som er Kais beste (og eneste) venn.

Tim er en frekk og freidig forfatterspire, som utfordrer Gerd med den pågående formen sin. Han er også den som på grovt egoistisk vis svikter tilliten hennes.

Så mye mer av den ytre handlingen har jeg ikke lyst til å avsløre. Bortsett fra at en gevinst i Pengelotteriet kan vise seg å være nøkkelen til en helt spesiell følelse av frihet. Søte hemmeligheter nytes best i enerom.

Husmødre som Gerd er i realiteten økonomisk underlagt sine ektemenn. Uten egen inntekt må hun redegjøre for absolutt alle utgifter, og foreta pengemessige saltomortaler for å ha litt til overs til seg selv. Det er en skjebne hun deler med de andre i syklubben. Alle de ladede små replikkvekslingene kvinnene imellom speiler, som så ofte hos Lars Saabye Christensen, både vemod og ironi.

Saabye-elskere vil også glede seg over andre velkjente innslag fra hans litterære univers. Eksentriske leger, nysgjerrige nabofruer, dansende storsjarmører og vemodige, ensomme menn. Alle skal med.

Som vanlig hos Saabye spiller årstidene med i bakgrunnen. 1970-tallsstemningen er ivaretatt blant annet gjennom referanser til Francos Spania. Men ellers er det antydningens kunst som er Saabyes varemerke.

Det er synd at forlaget har sluppet gjennom noe uforklarlig språklig smårusk. I en roman av Oslo-forfatteren Lars Saabye Christensen forventer jeg at både Niels Juels gate og Frederik Stangs gate blir skrevet korrekt.

Spenningen og stemningen i «Kjøkken» skrur seg til etter hvert som Gerds stille opprør mot sin egen skjebne utvikler seg til direkte konfrontasjon.

Kai, Tim og Gerhard får alle svare på tiltale når de i tur og orden svikter henne.

Den ellers så rolige fortellingen gjennomgår et taktskifte når den hektiske avslutningen nærmer seg. Selv om leseren ser hva som skal skje, er det like engasjerende helt til siste side.

Gerd Minde er et menneske jeg tror på. Så enkelt og så viktig.

«Kjøkken» er en bok jeg er glad for å ha lest. Et nytt topppunkt fra en av våre aller fineste forfattere.