Nå vil SV at kontrollkomiteen på Stortinget skal kreve svar på flere spørsmål.
– Vi har over tid uttrykt bekymring for nettopp at oljefondets investeringer bidrar til folkerettsbrudd, og økonomien i folkemordet. Men både Støre og Stoltenberg har sagt at de kan forsikre oss om at oljefondet ikke er investert i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd eller våpen som dreper palestinske sivile – helt frem til for noen få dager siden, sier SV-leder Kirsti Bergstø til VG.
– Situasjonen har vært alvorlig lenge, og advarslene har vært tydelige og høye. Når svarene vi har fått er at våre bekymringer er grunnløse, så hadde jeg i det minste forventet at det var svar som ble gitt etter grundige vurderinger og nøye gjennomgang av situasjonen.
– Ikke hatt kontroll
Denne uken ble finansminister Jens Stoltenberg (Ap) stilt til veggs om oljefondets investeringer i selskaper som tjener penger på krigen i Gaza:
Mandag dokumenterte Aftenposten hvordan Oljefondet, etter Gaza-krigens utbrudd, har kjøpt seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder Israels bombefly. Tirsdag kunne VG og E24 og Aftenposten fortelle om investeringer i nok et selskap som profitterer på Gaza-krigen, og produserer kameraer til bruk i droner.
Reaksjonene har haglet. Helt fra Rødt til Høyre, blir det sagt at man kan måtte se på retningslinjene. Stoltenberg har gitt Norges Bank og Etikkrådet en frist på 15 dager for å gå igjennom investeringene i israelske selskaper på nytt.
Men det er ikke første gang regjeringen og Stoltenberg fått blitt konfrontert med hva oljefondet er investert i.
– Han har svart med at Etikkrådet tar seg av dette, og at Norge ikke er investert i noe vi ikke skal. Så viser det seg at de overhodet ikke har kontroll. Da er det naturlig å bruke stortingets kontrollkomité i en så alvorlig sak, sier Bergstø.
Det må være minst en tredjedels flertall for det i kontrollkomiteen for å stille spørsmål. I boksen under kan du se brevet SV ønsker å sende.
Dette vil SV kreve svar på
SV mener kontrollkomiteen bør sende dette brevet til Stoltenberg:
Komiteen viser til Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland, som Stortinget har vedtatt, hvor det går frem at Etikkrådet kan beslutte observasjon eller utelukkelse av selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for bl.a. «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner» og «salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene».
Komiteen viser til at finansministeren i flere medieoppslag, som politisk kvarter den 12. mai, har uttrykt at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) ikke er investert i selskaper som produserer våpen brukt i krigen på Gaza eller på andre måter står i risiko for å medvirke til folkerettsbrudd. På spørsmål fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø i Stortingets ordinære spørretime den 14. mai 2025, ga finansminister Stoltenberg uttrykk for det samme, og at dagens retningslinjer og system for å utelukke selskaper som ikke er i tråd med retningslinjene fungerer.
Gjennom flere medieoppslag de siste månedene har det kommet frem informasjon om at selskaper som SPU er investert i medvirker i krigføringen på Gaza, bl.a. Fri Fagbevegelse 2. juli og Aftenpostens omtale den 4. august av SPUs investeringer i Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder Israelske kampfly brukt i krigen på Gaza. Historikere for Palestina sendte også en rapport til Finansdepartementet 30. juni med dokumentasjon av at flere av selskapene SPU har investert i selger materiell og tjenester til den israelske hæren.
Komiteen ber finansministeren svare på følgende spørsmål:
1. Hva slags informasjon har finansministeren hatt, og siden når, om selskaper i SPUs portefølje som med sannsynlighet har medvirket til folkerettsbruddene i Gaza?
2. Hva har finansministeren gjort for å skaffe seg informasjon om selskaper i SPUs portefølje som med sannsynlighet har medvirket til folkerettsbruddene i Gaza?
3. Mener finansministeren at han ga riktig og tilstrekkelig informasjon til Stortinget den 14. mai om pensjonsfondets investeringer i selskaper som produserer og/eller vedlikeholder våpen brukt i krigen på Gaza?
Mai: – Er trygge
Den 30. april og 20. mai 2025, sendte FNs spesialrapportør Francesca Albanese et brev til finansminister Jens Stoltenberg, der hun uttrykker bekymringer om Statens pensjonsfond utlands investeringer.
I brevet er hun kritisk til investeringer som kan knyttes til ulovlige bosetninger og våpenindustrien som forsyner Israel, og ber om et tydelig svar på hva Norge gjør for å få investeringene i henhold til folkeretten.
Stoltenberg svarte den 30. mai 2025:
«Finansdepartementet er trygge på at pensjonsfondets investeringer ikke bryter med Norges forpliktelser etter folkeretten, spesielt forpliktelsene som påhviler alle tredjestater som følger av ulovlig tilstedeværelse av Israel i de okkuperte palestinske områdene».
To uker tidligere, hadde han svart Kirsti Bergstø i Stortinget et Etikkrådet har gått igjennom selskapene.
– Reglene er for det første at vi ikke selger norske våpen til Israel. Det andre er at pensjonsfondet ikke investerer i selskaper som leverer våpen til Israel, sa han den gang.
Til stortinget: Fungerer godt
Den 4. juni møtte Stoltenberg opp i stortinget, blant annet for å forsvare oljefondets etiske regelverk. Venstre, som hadde foreslått å stramme inn på det, spurte:
– Hvorfor mener finansministeren at det ikke er behov for en tydeliggjøring av regelverket?
– Fordi jeg mener det regelverket vi har nå fungerer godt, det har bred tilslutning i Stortinget, og det innebærer at vi trekker oss ut av selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen på Vestbredden. Vi trekker oss ut av eller er ikke investert i selskaper som leverer våpen i strid med folkeretten i krigføringen i Gaza.
Under debatten viste han flere ganger til at Oljefondet ikke skal være investert i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, men at de kan være investert i selskaper som har vanlig tilstedeværelse på Vestbredden, som Airbnb og Coca-Cola.
Dette ble han konfrontert med i et spørsmål fra MDG, som viste til en gjennomgang gjort av gruppen «Historikere for Palestina» publiserte en kronikk om i Aftenposten dagen før.
«Oljefondet er i tillegg investert i selskaper som selger jetmotorer, kameraer og satellittjenester til den israelske hæren. Alle har økt ordrebøkene og aksjeverdiene sine siden oktober 2023», skrev de.
– Ansvaret ligger hos meg
– Det er en god del misforståelser ute og går, og jeg vil si at statsministeren og finansministeren også bidrar til den misforståelsen og tåkeleggingen. Her får vi igjen eksempelvis høre Coca-Cola og Airbnb, mens «Historikere for Palestina» nettopp i Aftenposten har gjort den gjennomgangen Etikkrådet burde ha gjort, sa Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).
Hun ba ham beskrive hvem som kan gi instruks om å selge oljefondet ut av Israel.
– Ansvaret ligger hos regjeringen i Finansdepartementet hos meg, og jeg tar det hele og fulle ansvaret for den måten vi har satt opp dette rammeverket på, med et uavhengig etikkråd som gir råd til Norges Bank, og så gjør Norges Bank konkrete beslutninger, svarte Stoltenberg.
– Vi kan politisk selvfølgelig stramme inn de retningslinjene, men jeg synes vi har gode retningslinjer som sikrer at vi kommer oss ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, ut av selskaper som selger våpen til ulovlig krigføring i Gaza, og ut av selskaper som bidrar til i ulovlig okkupasjon og ulovlige bosetninger.
Juni: Konfronteres med selskaper
Den 30. juni sendte den samme gruppen historikere en omfattende rapport til Finansdepartementet, på 118 sider. Brevet ble også sendt til Norges Bank og Etikkrådet.
Der avdekker de blant annet at fondet var investert i Bet Shemesh Engines Holdings – selskapet som vedlikeholder Israels kampfly, som Aftenposten senere omtalte.
Finansdepartementet takket for rapporten og viste til Etikkrådet, ifølge historikerne. Etikkrådet svarte at «mye av det som påpekes, nok faller utenfor hva retningslinjene er ment å ramme», men at de skulle gå gjennom innholdet.
Juli: Konfrontert igjen
Nettstedet FriFagbevegelse jobbet også med saken. Den 2. juli publiserte de en sak, der de omtalte de samme selskapene som Aftenposten og VG/E24 senere skrev om, nemlig Bet Shemesh Engines Holdings, og Next Vision Stabilized Systems.
De skrev om selskapenes aktivitet, og vekst det siste året blant annet på grunn av økt salg til det israelske militæret. De konfronterte Finansdepartementet med opplysningene, der statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) svarte på vegne av Stoltenberg:
«Norge er ikke, og skal ikke være, investert i selskaper som medvirker til at stater begår grove krigsforbrytelser. Det fremgår av de politisk bestemte etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland»
Svarer ikke
VG stilte tirsdag og onsdag Stoltenberg en rekke spørsmål om hva han og Finansdepartementet gjorde for å følge opp informasjonen de har fått, og om Stoltenbergs tidigere uttalelser. Han har ikke svart på dem.
Dette har VG spurt om
VG har spurt om hva Finansdepartementet gjorde for å undersøke opplysningene FriFagbevegelse presenterte dem med, og om de satte i gang noen prosesser og videreformidlet dette til etikkrådet. De har ikke svart på spørsmålene.
På en pressekonferanse tirsdag, sa Stoltenberg følgende da han ble konfrontert med saken FriFagbevegelse skrev i juli.
– Når vi får den type hendelser er vi opptatt av at vi er nødt til å undersøke det som er hovedpoenget, nemlig at vi har vedtatt retningslinjer som skal sikre at vi ikke er investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten. Og så er det Norges Bank som skal gjøre de konkrete vurderingene. Så har vi også sagt at når det kommer ny informasjon, kan vurderingene endre seg. Vi er glade for at det kommer ny informasjon.
Han begrunnet også gjennomgangen etikkrådet nå skal gjøre, med at det har kommet ny informasjon. VG har spurt ham hvilken konkrete nye informasjon han viser til.
VG har også vist til Stoltenbergs tidligere uttalelser, og spurt om er han trygg på at oljefondet ikke har investeringer som bryter med Norges forpliktelser, at regelverket fungerer etter hensikten, og om Etikkrådet gode nok forutsetninger og god nok kapasitet til å sikre kontroll.
Dette har han ikke svart på.
VG har fredag også forelagt Bergstøs kritikk for Finansdepartementet, som foreløpig ikke har hatt anledning til å svare.