Så mange hester blir smittet av flått: – Det er vanvittig høyt

10 hours ago 6


Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Forskere fant overraskende mange spor etter flåttsykdommer hos hester. Funnene kan også si noe om smitterisikoen for mennesker.

– Jeg vil råde hesteeiere til å bruke flåttmiddel på hestene sine og å sjekke dem regelmessig, sier forsker Hanne Kloster. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

I en undersøkelse ledet av Universitetet i Agder (UiA) har forskere undersøkt 331 hester fra fire fylker. 

Resultatene viser at hele 66 prosent av hestene har vært utsatt for én eller flere flåttbårne virus eller bakterier.

– Det er vanvittig høyt. Godt over halvparten av hestene testet positivt for en eller flere flåttbårne smittestoffer, sier forsker Hanne Kloster. Hun har ledet studien.

Fakta om flåttbårne sykdommer:

  • Borreliose kan gi utslett, feber og leddsmerter. I noen tilfeller kan det gi nevrologiske plager.
  • Anaplasma kan gi influensalignende symptomer. Det er særlig alvorlig for sau.
  • TBE-virus kan forårsake hjernehinnebetennelse hos både dyr og mennesker.
  • Det finnes vaksine mot TBE-virus for mennesker, men ikke for dyr.

Høyest i Skandinavia

Forskerne tok blodprøver av hester i fire fylker: Agder, Vestfold og Telemark, Vestland og tidligere Viken fylke. 

De testet så blodprøvene for antistoffer mot tre typer flåttbårne sykdommer: borreliose, anaplasmose og skogflåttencefalitt (som blir forårsaket av TBE).

Om hester har antistoffer mot en bakterie eller et virus i blodet, betyr det at de på et tidspunkt har blitt smittet av den.

Hanne Kloster

Hanne Kloster har studert flåttbårne sykdommer hos hest. Hun jobber nå med en tilsvarende undersøkelse på hunder. (Foto: UiA)

Antistoffer mot Borrelia var mest utbredt. Forskerne fant dette hos 47 prosent av hestene. De fant antistoffer mot Anaplasma hos 34 prosent, mens antistoffer mot TBE-virus ble påvist hos 10 prosent.

– Det er høyere enn tilsvarende funn både i Sverige og Danmark, sier Kloster.

Mange blir syke uten at det oppdages

Eierne av hestene fylte også ut et spørreskjema. Av de 331 hestene i studien hadde bare én blitt behandlet med antibiotika for flåttbårne sykdommer. 

Dette kan tyde på at mange hester har vært syke uten at eierne har oppdaget det.

– Hvis man har en hest med uspesifikke plager, bør man vurdere å teste for flåttbårne sykdommer. Dette er særlig viktig i områder med mye flått, sier Kloster.

Hun anbefaler hesteeiere å være mer årvåkne:

– Jeg vil råde hesteeiere til å bruke flåttmiddel på hestene sine og være flinke til å sjekke dem regelmessig for flått. Dette gjelder alle typer hester. Vi fant smitte hos både konkurransehester, travere og islandshester, så ingen er unntatt risikoen.

Forskjeller mellom kyst og innland

Studien viste også forskjeller mellom områdene. 

Anaplasma ble funnet hos rundt halvparten av hestene ved kysten i Agder og Vestland, men hos under to av ti hester i Vestfold og Telemark og tidligere Viken fylke.

TBE-antistoffer var like vanlig i Vestland som i andre fylker.

– På Vestlandet er det ikke påvist sykdomstilfeller av TBE hos mennesker. Så det at vi fant ganske mye antistoffer hos hest, er ganske overraskende. Det vil være interessant å forske videre på, sier Kloster.

Kan være mål på smitte

Funnene er viktige både for hesteeiere og folk flest. Flåtten sprer seg lenger nord i Norge enn den har vært tidligere. Den sprer seg dessuten lett fra dyr til mennesker.

– Vi kan bruke hester som en indikasjon på hvor mye smitte som finnes i ulike områder, sier Kloster.

Spesielt funnene av antistoffer mot TBE-viruset, som kan føre til hjernehinnebetennelse, er interessante, mener hun.

– TBE kan i verste fall være dødelig for hester hvis de ikke får behandling. Denne sykdommen har også økt mye hos mennesker i Norge de siste årene, sier Kloster.

Referanse: 

Hanne Kloster mfl.: Seroprevalence of IgG Antibodies Against Borrelia burgdorferi Sensu Lato, Anaplasma phagocytophilum, and Tick-Borne Encephalitis (TBE) Virus in Horses in Southern Norway. Microorganisms, 2025. Doi.org/10.3390/microorganisms13040771

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article