Så dyr kan strømmen bli lengst nord

Et nytt prisområde lengst nord får i utgangspunktet lik strømpris som naboene i sør, tror analytiker. – Utfordringen blir hvis noen av linjene faller ut.

Illustrasjonsbilde av kraftlinje. Foto: Statnett

Nylig varslet Statnett at de har søkt om å få utrede et nytt prisområde for strøm, som i så fall vil omfatte Finnmark, Troms og deler av Nordland.

Planer om økt kraftforbruk på Melkøya og mangel på stabil kraft i området har ført til spekulasjoner om at et slikt nytt prisområde kan få store prisvariasjoner.

Volt Power Analytics har forsøkt å regne på de mulige prisforskjellene mellom prisområdet NO4 i Nordland (som har et overskudd av vannkraft) og et nytt NO6 som vil bli landets nordligste prisområde.

– I utgangspunktet skjer det ikke så mye med prisene, sier senior kraftmarkedsanalytiker Odd Gunnar Jakobsen i Volt Power Analytics til E24.

– NO6 har forbindelser til NO4 og Sverige, og vil i utgangspunktet ha lik pris. Utfordringen blir hvis noen av linjene faller ut. Da blir det nordligste området NO6 litt innestengt, selv om de fortsatt vil være knyttet til Sverige, sier han.

Like strømpriser er også utgangspunktet til Statnett, som har laget en forstudie av en deling av dagens NO4-område.

«Studien indikerer at snittprisene over tid i de to områdene i et delt NO4 blir omtrent lik», skriver Statnett.

– Øker ganske mye i 2030

Noen viktige faktorer for prisene blir i et eventuelt nytt NO6 blir hvor mye kraftforbruket øker, og hvor god tilgang regionen har på import via linjene fra Nordland og Sverige, ifølge Volt Power Analytics.

De legger til grunn en nettkapasitet på om lag 700 megawatt mellom NO4 (Nordland) og et nytt NO6. De har også regnet på hva som skjer hvis kapasiteten blir redusert til 500 eller 200 megawatt.

Først i det sistnevnte scenarioet vil prisforskjellene bli store, mener de.

– Da snakker vi om 3-7 øre kilowattimen forskjell vinteren 2027, og så øker den ganske mye i 2030, sier Jakobsen.

I 2030 skal Equinor-anlegget på Melkøya hente ut mye strøm fra kraftnettet. Hvis nettet da får utfordringer, kan prisforskjellene bli store, ifølge Jakobsen.

– Da er det en forskjell på opptil 30 øre i den verste måneden. Man kan også få tørre perioder med lite produksjon, hvor forskjellene kan øke enda mer. I verste fall kan NO6 få en prisforskjell på om lag 60 øre kilowattimen mot NO4, eller om lag dobbel pris.

– Hvorfor blir ikke prisforskjellene enda større?

– Melkøya skal ta i bruk 270 megawatt, mens kabelen til Sverige er på 6-700. Strømflyten har gått motsatt vei. Snur den, er det kanskje 1400 megawatt å trekke på. Utenlandsforbindelsene er viktige for balansen og for å unngå krise, sier Jakobsen.

Equinor bruker i dag forurensende gasskraft til å drive anlegget på Melkøya. Fra 2030 skal selskapet ta i bruk store mengder kraft fra kraftsystemet i regionen for å kutte utslipp og forlenge anleggets levetid. Foto: Jørgen Braastad / VG / NTB

Bekymret for dyr strøm

Rødt-nestleder Sofie Marhaug er skeptisk til å dele opp strømprisområdet i Nord-Norge.

– Jeg er først og fremst bekymret for veldig høye strømpriser, sier hun.

Rødt-nestleder Sofie Marhaug. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB

Hvis strømmen blir dyrere, vil det i teorien gi signaler til markedet om at det bør bygges ut mer kraftproduksjon. Men det er ikke sikkert det reduserer prisene, påpeker hun.

– Da får man ustabil vindkraft som kanskje ikke leverer når strømmen trengs som mest. Dette gir kanskje mening sett fra skrivebordet, men i virkeligheten straffer man kanskje bare vanlige folk i Finnmark og Troms, sier Marhaug.

– Hva vil du at regjeringen skal gjøre?

– Jeg mener regjeringen bør skrinlegge denne delingen. Dette er noe som bare vil øke konfliktnivået i regionen. De skalter og valter med folk i Finnmark og Troms, som jeg har inntrykk av allerede er ganske forbannet over elektrifiseringen av Melkøya, sier hun.

– Blir mer normale priser

Uansett hvordan Nord-Norge inndeles, ligger strømmen an til å bli dyrere i årene fremover enn i dag, ifølge Volt Power Analytics.

Nord-Norge har i år hatt de laveste prisene siden 2020, med en snittpris på om lag ti øre kilowattimen (før nettleie og påslag), ifølge strømbørsen Nord Pool.

– Vi forventer at prisene skal løftes allerede denne vinteren, sier Jakobsen.

– Det blir mer normale priser. Vi anslår et årssnitt på prisene på rundt 35 øre kilowattimen fra neste år og opp mot 48 øre kilowattimen om noen år, ikke medregnet nettleie, sier Jakobsen.

Dette bildet er fra byggingen av kraftlinjer på strekningen Balsfjord-Skaidi. Foto: Statnett

Sårbart for linjeproblemer

I tillegg til økt forbruk på Melkøya legger også Volt Power Analytics til grunn at det eventuelle nye prisområdet NO6 omfatter Akers planlagte datasenter i Narvik.

– Det forventes at overskuddet i området forsvinner med utbygging av industri, datasentre og Melkøya fra 2030, og uten noe innskudd av ny kraftproduksjon. Frem mot 2030 vil NO6 være litt sårbart i tilfelle linjene faller ut, sier Jakobsen.

Litt ut på 2030-tallet kan ny vindkraft og nye kraftlinjer hjelpe på situasjonen, påpeker han. Blant annet skal det bygges en ny kraftlinje mellom øst og vest i Finnmark, som vil styrke tilkoblingen til Finland.

– Så mot 2035 er dette området godt sikret med egen kraft og forbindelser til Finland og Sverige, sier han.

– Det var nok utopi

I fjor hevdet European Greentable at Finnmark risikerte en snittpris på rundt fem kroner kilowattimen i januar 2030 og en årspris på 169 øre kilowattimen samme år.

De pekte blant annet på at Equinor trenger mye og stabil kraft, mens vindkraften som skal bygges ut vil variere mye i produksjon. Stiftelsen hadde blant andre Christian Ringnes og Hans Geelmuyden i ryggen.

Siden da har en del planer om økt kraftforbruk blitt lagt bort, påpeker Jakobsen. Han tror et slikt prissjokk har blitt mindre sannsynlig.

– Det er lite sannsynlig, i hvert fall nå. Det var en del hydrogenprosjekter som ville etablere seg i nord, på grunn av billig og stabil kraft, men en del planer har falt bort, sier Jakobsen.

– Det går litt i bølger. Hvis man hadde tatt inn alt som meldte seg av forbruksprosjekter, så ville man kanskje fått den prisen. Men det var nok utopi at alt dette forbruket skulle etablere seg.