Rystet av medisin-trend i OL: – Alle som driver idrett bør være engstelig

– Jeg mener det absolutt bør forbys. Dette er ikke noe for idretten, sier Lars Engebretsen.

NRK møter den profilerte legen som siden 2020 har ledet helse-, medisinsk – og forskningskomiteen i Verdens Antidopingbyrå (WADA).

Det var under OL i Paris for drøyt to år siden Engebretsen fikk den store vekkeren.

Dette var nemlig første gang WADA registrerte bruk av slankemedisin blant olympiske utøvere.

Medaljevinnere og et utvalg øvrige utøvere ble innkalt til dopingkontroll og bedt om å oppgi hvilke medisiner og kosttilskudd de brukte.

Da oppga flere at de gikk på slankemedisin. De første tilfellene ble registrert i triatlon.

– Det kan ha en svært negativ effekt på helsen, særlig for dem som allerede sliter med spiseforstyrrelser, sier Engebretsen.

Ingen offisielle tall

Virkestoffet i vektreduserende legemidler, semaglutid, er satt på WADAs overvåkningsliste, og det forskes nå på om det kan ha prestasjonsfremmende effekt, og i hvilken grad det forekommer i idretten.

Det er ikke opp til Engebretsen alene å bestemme fremtiden til slankemedisin i idretten.

Hans komité er én av tre instanser som skal vurdere om virkestoffet i vektreduserende medisiner skal forbli på overvåkningslisten, fjernes eller flyttes til dopinglisten. Det er forventet en endelig beslutning innen 2027.

Det har foreløpig ikke blitt publisert noen offisielle tall om hvor utbredt bruken er.

WADA er tilbakeholdne med hva de deler, for å unngå å mistenkeliggjøre enkeltidretter eller land.

The Sunday Times har derimot vært i kontakt med flere antidopingbyråer og forskere som kunne fortelle at det har blitt rapportert bruk i idretter der utøvere må holde en bestemt vekt, som hestesport og boksing, samt i idretter med et estetisk vurderingselement, som turn og kunstløp.

– Helt uaktuelt

Mona Kristiansen, generalsekretær i Norges Gymnastikk- og Turnforbund, reagerer sterkt på funnene fra OL.

– Vi vil aldri akseptere bruk av slankemedisin blant utøverne våre. Det er helt uaktuelt, sier hun.

Kristiansen mener det ville vært naivt å tro at dette ikke kan bli en utfordring.

Dopingsaker har vært sjeldne i turnidretten, og hun sier at det heller ikke nødvendigvis har lønnet seg, men det er hun forberedt på at kan endre seg nå.

– Men med denne typen medisiner kan det naturligvis også forekomme hos oss. Dette er medisiner som helt klart vil kunne forbedre prestasjonene til turnere og andre utøvere i estetiske idretter, der vekt er et parameter, sier Kristiansen.

Hun påpeker at toppidretten er marginal.

Generalsekretæren bekymrer seg over det hun beskriver som en skremmende utvikling og er positiv til at stoffet blir satt under overvåkning. Hun understreker at dette er noe idretten må ta på alvor.

Her får hun forståelse fra Engebretsen.

– Jeg skjønner at Gymnastikkforbundet er engstelig. Det burde egentlig alle som driver med idrett være, sier han til NRK.

Frykter spiseforstyrrelser

Vektreduserende legemidler omtaler WADA-toppen som mirakelmedisin og viktig for å unngå opphopning av fedme.

Likevel står han urokkelig i meningen om at innen idrett, og særlig olympisk idrett, har det en klar dopingeffekt.

Men det er den potensielle helseskaden som er den viktigste grunnen til at slankemedisinen burde føres opp på dopinglisten, mener Engebretsen.

Han beskriver et skrekkscenario der unge, sårbare idrettsutøvere som opplever vektøkning i puberteten og merker at prestasjonskurven snur, kan bli fristet til å bruke slankemedisin.

Med et skjørt selvbilde og økt risiko for spiseforstyrrelser, frykter han at slike midler kan forverre situasjonen ytterligere.

Han sier det er i idretter der spiseforstyrrelser allerede er utbredt den største faren ligger.

– Det er den eneste bekymringen jeg personlig har. Fordi jeg vet at det er så mange med spiseforstyrrelser rundt om i verden, og det er en meget alvorlig sykdom, sier Engebretsen.

Tidligere toppjockey og nå galopptrener Jan-Erik Neuroth mener det ikke er tvil om at disse legemidlene oppfyller to av de tre kriteriene for å bli satt på dopinglisten.

DA OG NÅ: Jan-Erik Neuroth som jockey i 2006 og som galopptrener i dag.

Foto: Victor Fraile / Reuters / NTB / Helena Ringheim / NRK

Han peker på at det både strider mot idrettens ånd og kan ha en prestasjonsfremmende effekt.

– Om du har svak psyke, er det fint å bruke det, men det er regelrett juks, sier Neuroth.

Galoppsporten er kjent for sine ekstreme vektkrav. Tommelfingerregelen i sporten er at rytteren, med utstyr, ikke bør veie mer enn rundt 20 prosent av hestens egenvekt for å ivareta dyrevelferd og sikkerhet.

Det betyr at de fleste jockeyer – uavhengig av høyde – må holde en kroppsvekt mellom 50 og 60 kilo.

For Neuroth, som er 1.70 meter høy, var kravene de samme.

– «Det kommer du aldri til å klare, du er altfor høy og tung,» fikk jeg høre.
– Men det motbeviste jeg, sier han.

– Du skal ikke ta medisiner du ikke trenger

I 20 år måtte han følge strenge rutiner for å holde kroppen under den vekten den egentlig vil ligge på.

Til tider tok han i bruk drastiske tiltak for å møte vektkravene. Spesielt tidlig i karrieren da han var ung, uvitende og uten støtteapparat kunne han strekke strikken for langt.

Men med årene lærte han at det å holde kroppen i aktivitet, både i og utenfor trening, sammen med et sunt, men strengt kosthold, gjorde livsstilen bærekraftig for ham.

Han mener at bruk av slankemedisin i idretten vil være å gå for langt.

Engebretsen vil ikke si om han og mener det er juks, men han har en klar plan for hvordan han vil håndtere saken gjennom rollen sin i WADA.

– Jeg vet ikke om det kommer til å skje, men min stemme kommer til å være for å få dette vekk fra idretten, konstaterer han.