Rystelsene fra krigen opp­dages i Norge – kan bevise krigs­forbrytelser

Hver gang russiske missiler, bomber og granater eksploderer i Ukraina, dirrer det i jorda og lufta.

Bokstavelig talt.

Eksplosjonene sender ut ørsmå vibrasjoner gjennom jordskorpen og uhørlige lydbølger.

Selv om de ikke merkes av mennesker, kan de bli plukket opp av seismiske målere og infralyd-sensorer.

– Vi prøver å bruke ny teknologi til å måle og forstå Ukraina-krigen på en måte man aldri før har gjort med krig, forteller Sebastian Schutte, forsker ved Fredsforskningsinstituttet Prio, til NRK.

– Det er slik krig faktisk ser ut

Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsinstituttene Prio og Norsar. Sistnevntes hovedoppgave er å overvåke jordskjelv og prøvesprengninger av atomvåpen.

Dataene får de fra sensorer som er utplassert verden over.

– Vi kan for eksempel registrere en atomeksplosjon i Nord-Korea, og oppdage den i løpet av 11 minutter i Norge, sier Norsar-seismolog Ben Dando.

Da Ukraina-krigen startet med full styrke i 2022, ble han og kollegaene nysgjerrige på hva annet de kunne måle. Kunne de for eksempel oppdage eksplosjoner rundt Ukrainas atomkraftverk?

– Da vi begynte å se på dataene, forventet vi egentlig ikke å finne særlig mye, sier Dando.

– Men da vi begynte å analysere dem, så vi alle disse signalene. Og både frekvensen og intensiteten var så høy at det virkelig gikk opp for oss: Det er slik krig faktisk ser ut.

Teller eksplosjoner og drepte soldater

Med et nettverk av sensorer i området rundt Ukrainas hovedstad Kyiv registrerte Norsar-forskerne over 1300 angrep i løpet av krigens første ni måneder.

De samarbeidet med kollegaer i Ukraina, som selv plutselig sto midt i krigen.

– De sendte oss bilder fra kontorene sine der vinduene var knust, sier Dando.

– De jobbet under ekstremt krevende forhold. Men til tross for det, fortsatte de å drive og vedlikeholde stasjonene og sende oss dataene.

Det nye prosjektet i samarbeid med Prio er enda mer ambisiøst. Tre år med data om krigen skal analyseres. Norsar bidrar med data om eksplosjoner i Ukraina. Prio med annen informasjon om krigen.

• Hendelser som er rapportert til Den internasjonale straffedomstolen ICC.
• Informasjon som finnes åpent på internett og på sosiale medier.
• Registrerte branner som knyttes til krigen.
• Informasjon om endringer ved frontlinjene.

Dataene analyseres blant annet med kunstig intelligens.

– Vi henter inn mer og mer data som på den ene siden sier noe om intensiteten i krigen og kamphandlingene, og på den andre siden angrep mot sivile, sier Prio-forsker Sebastian Schutte.

I Prios kontorer i Oslo står for eksempel en datamaskin som automatisk laster ned informasjon fra nettet om ukrainske soldater som er drept i krigen.

Navn. Alder. Stedet der de døde.

Slik forvandles enkeltskjebnene om til de store tallene som blir fortellingen om krigen.

Kan overvåke brudd på våpenhviler

Forskerne har flere mål:

• Å finne ut hvor det kan ligge igjen ueksploderte bomber og granater, såkalte blindgjengere.
• Hvorvidt Russland har angrepet sivile mål med vilje, noe som er en krigsforbrytelse. Dette har Russland tidligere nektet for å ha gjort.

– Vi bidrar med å finne flere beviser, sier Sebastian Schutte.

– Men brorparten av arbeidet med å dokumentere og straffeforfølge krigsforbrytelser gjøres av ukrainerne, og det gjøres i Ukraina.

Forskerne håper også at de etter hvert også kan lage et system som gjør det mulig å overvåke våpenhviler i sanntid.

Til det må man klare å analysere dataene man får inn og ha sensorer på bakken som kan oppdage eksplosjonene.

Lett å installere

Ben Dando ser ikke bort fra at det ville vært mulig å utplassere seismiske sensorer langs fronten i Ukraina.

– Det er små instrumenter. Du trenger et trygt sted og strøm, men når det gjelder installasjonen, så kan det gjøres raskt. I løpet av et par timer, sier seismologen.

Sebastian Schutte understreker at automatisk overvåkning av en våpenhvile vil ha store fordeler. For eksempel anslås det at det vil kreve mellom 15.000 og 50.000 observatører for å overvåke en våpenhvile langs den 1000 kilometer lange frontlinjen i Øst-Ukraina.

Er det noe Europa vil stille opp med? Vil de ha støtte fra et USA styrt av Donald Trump? Vil en våpenhvile fungere når ukrainerne og russerne ikke stoler på hverandre?

– Man kan stå overfor en situasjon med våpenhvile i Ukraina der det er null tillit mellom partene og et observatørkorps med lite, eller ingen fysisk tilstedeværelse, sier Schutte.

– Da kan automatisk overvåkning på avstand være veldig nyttig.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: