«Ryddegutten»

For to år siden stod landets nordligste helseforetak til halsen i økonomiske problemer.

Noe drastisk måtte skje.

Svaret kom fra Bergen og het Ole Hope.

Hope var omstridt etter flere turbulente omorganiseringer, blant annet ved Handelshøgskolen og i Bergensklinikken.

Ole Hope ble ansett for å være uredd. En handlingens mann. En som ikke var redd for å stå i stormen.

Storm har det også blitt i Finnmark.

Erfarne fagfolk har sluttet. Noen forteller at de presses ut i kulda, andre er sykemeldt. Samtidig er fagforeninger i opprør, fylkeslegen mener prosessen går for fort og en ansatt har saksøkt ledelsen.

I tillegg har Finnmarkssykehuset brutt loven om offentlige anskaffelser og regler for inhabilitet.

Avsløringene har ikke fått konsekvenser for ledelsen.

Men direktøren er på vei til å klare det han kom for. Underskuddet har blitt mindre.

Men til hvilken pris?

– Føltes utrygt

Etter krigen har spesialisthelsetjenesten i Finnmark blitt møysommelig bygget opp. Stein på stein er lagt for å sikre stabile fagmiljø.

Det er ingen enkel oppgave å trekke fagfolk til en forblåst landsdel.

Men mange har kommet likevel. Linn Nybråten Tjønsbø bor i et renovert gjenreisningshus i Hammerfest.

I dag er rogalendingen fastlege i kommunen. Inntil for et år siden jobbet hun som mellomleder ved medisinsk avdeling på Hammerfest sykehus.

Overlegen hadde jobbet i 14 år ved sykehuset da hun valgte å slutte i fjor.

– Det skal kjennes trygt å være på jobb, sier Nybråten Tjønsbø.

Den erfarne legen mente at omorganiseringen i Finnmarkssykehuset rokket ved rammene for god og forsvarlig pasientbehandling.

– Når man har personalansvar, er det tungt å gå med følelsen av at man ikke helt kan stå inne for hva man utsetter de ansatte for – av arbeidspress, overtid og usikkerhet.

Hun husker godt da Ole Hope kom til Finnmark.

– Det virket som om det eneste direktøren brydde seg om, var å korrigere røde tall. Og de som ikke hadde fått til det innen en gitt tid, de måtte gå.

– Hvordan føltes dette?

– Det skapte utrygghet. Og en følelse av at de hadde null respekt for det arbeidet vi hadde bygget opp over tid.

Direktør Ole Hope tar sterkt avstand fra påstandene.

– De vitner om en total mangel på forståelse for hvordan et sykehus må drives, skriver Hope i en e-post til NRK.

Han sier at det er «selvsagt» at pasientsikkerhet kommer først, men at Finnmarkssykehuset de siste ti årene «i stor grad har jobbet med brannslukking og kortsiktige løsninger».

– Når vi nå er i ferd med å få styring på økonomien, kan vi i større grad bruke kreftene til planlegging, utvikling og behandling, sier han.

Les hele svaret fra Finnmarkssykehuset nederst i saken.

Nybråten Tjønsø forstår at styret må gjøre noe.

– Men jeg mener bare at det er feil medisin, sier hun.

Hun er ikke alene.

Advarte mot utbygging

Hva som er rett medisin er heller ikke bare å vite når «pasienten» etter manges syn har blitt feilbehandlet i lang tid.

Da Hope ble hyret inn til Finnmarkssykehuset, hadde foretaket et omstillingsbehov på 300 millioner.

Før Hammerfest Nye sykehus til 2,3 milliarder skulle bygges, var forutsetningen fra Helse Nord at Finnmarkssykehuset skulle levere et regnskap i balanse.

Det klarte de ikke.

Til tross for et underskudd på 100 millioner fikk Finnmarkssykehuset lov å stikke spaden i jorda.

Flere styremedlemmer advarte mot dette.

Trond Haukanes og Guro Brandshaug mener det var et fatalt feilgrep å bygge nytt og stort sykehus i Hammerfest – uten konsekvensutredning.

Sykehuset kom på toppen av en utvidet Klinikk Alta, og en planlagt utbygging i Karasjok.

Det ble for mye. Det sa de ifra om i styret, uten å bli hørt.

– Nå sitter man i saksa, sier Haukanes i dag.

Han mener Ole Hope har arvet en økonomisk hodepine andre er skyld i.

– Den store stygge ulven er ikke egentlig Ole Hope, men de som bestemte seg for å vedta disse utbyggingene, og i siste instans de som innførte helseforetaksmodellen.

Styreleder Lena Nymo Helli bekrefter premisset om å være i balanse før utbyggingen.

Hun mener uansett at reorganiseringen nå går så godt, at:

– Finnmarkssykehuset ikke lenger er i en økonomisk krise.

Det er en sannhet med modifikasjoner.

Selv om det er bedring, så sliter fortsatt Finnmarkssykehuset med røde tall.

I august var underskuddet på 41 millioner. I tillegg har foretaket en kassakreditt på 600 millioner, noe Hope selv er bekymret for.

Direktøren er ikke alene i den økonomiske skrustikka.

Gir ikke innsyn i sykefraværet

– Det som skjer i Finnmark, er ikke unikt, sier Anne Kjersti Befring, professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun viser til helseforetaksmodellen, som er under sterkt press. Hun mener denne modellen fører til at mange sykehus sliter med å stabilisere driften på grunn av høye lån.

Samtidig har nedslitte bygg og gammelt utstyr gjort investeringer helt nødvendig, noe Riksrevisjonen har pekt på.

Hopes svar på utfordringene er en storstilt omorganisering, eller reorganisering, som han selv har valgt å kalle prosessen.

Hope har blitt omtalt som en «ryddegutt». Og rydding har det blitt.

Stillinger er tatt ned, ansatte er omplassert, tilbud er lagt ned, vikarbruken er innskrenket.

Flere mener at dette har ført til mer overtid og høyere slitasje på ansatte.

Helse Nord hadde det høyeste sykefraværet av alle landets helseforetak på 9,1 prosent i 2024.

Finnmarkssykehuset har et enda høyere fravær på 10 prosent, og det er særlig langtidsfraværet som har steget.

NRK har bedt om tall spesifikt for Hammerfest sykehus der uroen har vært størst. Dette har vi ikke fått.

Les avslaget fra Finnmarkssykehuset her.

Sykepleier ved Hammerfest sykehus, Tora Nordhøy, sa til NRK i sommer at ansatte gråter på jobb, og at arbeidspresset går ut over både matpauser og dobesøk.

Samtidig som folk er sykere enn før, har fagfolk sluttet.

I april sluttet fire intensivsykepleiere i et jafs på Hammerfest sykehus. I tillegg har en rekke overleger pakket og dratt.

Dette later ikke til å stresse ledelsen.

I siste styremøte la de frem en oversikt som viser at det ikke er uvanlig stor gjennomtrekk.

Tallene sier imidlertid ikke noe om hvilke stillinger eller personer det er snakk om.

Foretakstillitsvalgt for overlegene ved Finnmarkssykehuset, Christel Eriksen, tror tallene skjuler problemet:

At kompetansen forsvinner.

– Det å miste erfarne fagfolk som har vært med på å bygge opp tilbudene over år, er meget alvorlig. Det er ikke bare å erstatte disse over natta, sier Eriksen.

NRK har bedt om innsyn i hvilke personer som har sluttet og hvem som har begynt. Dette har vi ikke fått.

31,9 millioner på konsulenter

Samtidig som ansatte føler seg lite verdsatt, har Hope hentet inn en rekke konsulenter.

Altaposten har avslørt at konsulentkostnadene i kriseåret 2024 var på 31,9 millioner, nær en dobling fra snittet de siste ti årene.

Dette har provosert mange. Ikke minst har folk vært opprørt over at Hope hentet konsulenthjelp i vennekretsen.

Eystein Hauge eier halvparten av konsulentselskapet som har blitt brukt. Samme mann er leid inn som medisinsk fagdirektør i Finnmarkssykehuset, og er tilfeldigvis også en nær venn av direktøren.

I ettertid har advokater fastslått at Finnmarkssykehuset har brutt loven om offentlige anskaffelser og regler om inhabilitet.

Til tross for dette har styret fortsatt tillit hos både Helse Nord og helseministeren.

Jan Christian Vestre sa under et besøk i Finnmark i høst at han følger situasjonen i Finnmarkssykehuset nøye – og at han ikke kompromisser på sikkerheten når det gjelder omorganiseringen.

«Jeg er veldig opptatt av at folk må være trygge på helsetjenesten i Finnmark.»

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister (Ap)

Anne Kjersti Befring sier at tillitsbristen som er oppstått mellom ansatte og ledelse i Finnmarkssykehuset, er alvorlig.

– Det å lede en virksomhet som Finnmarkssykehuset, uten å ha fagfolk med på laget, er nærmest umulig.

Befring mener det som skjer nå, går på pasientsikkerheten løs.

– Fagfolk skal involveres på en reell måte for å kunne gi et dekkende og forsvarlig helsetilbud til befolkningen, sier juristen.

Hun frykter at sykehustilbudet til befolkningen «bygges ned i stillhet uten politisk diskusjon».

Ole Hope avviser at ansatte ikke har medvirket i prosessen. Han viser til at det har kommet 700 innspill, som «har blitt gjennomgått og vurdert».

– Mange av forslagene er tatt med. Men det sier seg selv at når alle skal si sitt blir det en del motstridende innspill.

– Da er det er ledelsens ansvar å ta den endelige beslutningen, sier Hope.

Eller som Hope og ledelsen selv har sagt flere ganger:

«Det er forskjell på å bli hørt, og å få det som man vil».

– Dritsure for at de ikke fikk sykehuset

En som støtter ledelsen og mener det er mye surmulig fra ansatte er Kjell Magne Johansen. Han representerer brukerutvalget i Finnmarkssykehusets styre.

– Hadde jeg bare lest i mediene om Finnmarkssykehuset, hadde jeg også blitt bekymret, sier Johansen.

Hammerfestingen har sittet i styret i 16 år, og har blitt beskyldt for å være et mikrofonstativ for ledelsen.

– Sånne kommentarer hever jeg meg over, sier han.

På spørsmål om han deler bekymringene til de ansatte, svarer han:

– Jeg er bekymret for at de er bekymret. Men bekymringer sitter jo i hodet til folk, og det kan man gjøre noe med.

Johansen kjenner seg ikke igjen i de negative presseoppslagene.

– Når jeg har originaldokumenter på min PC som overhodet ikke stemmer med det jeg hører i mediene, så blir jeg litt bekymret for om det er en klipp-og-lim-mentalitet her, sier han.

NRK får ikke vite hva han sikter til. Johansen mener taushetsplikten hindrer ham i å være konkret.

At Hammerfest Nye sykehus er skyld i de store økonomiske problemene, er tull, ifølge Johansen.

Han mener det kommer fra Alta-journalister som «er drittsure fordi de ikke fikk det nye sykehuset».

Johansen er enig i at de store investeringene i Finnmark skaper utfordringer. Men han mener skytset må rettes mot helt andre enn direktør og styre.

– Nå som vi er ferdige å bygge, burde vi ha gitt regninga på 5 milliarder til helse- og sosialministeren, slik at vi kunne bruke pengene våre på pasientbehandling, sier han.

«Wow! Dette er et sykehus i verdensklasse. Her får vi et sykehus som vil gi den aller, aller best tenkelige helsehjelpen til innbyggerne våre.»

Jan Christian Vestre under åpningen av Hammerfest Nye sykehus

Helse - og omsorgsminister

Foto: Bethel Britto / NRK

Foto: Bethel Britto / NRK

Sablet ned jobben til eget styre

Allerede i sitt første styremøte kom direktør Hope på kant med egne fagfolk.

Først sablet han ned jobben styret hadde gjort.

– Resultatet handler om ledelse. Jeg er oppgitt over hvor lite lederskap det har vært, sa Hope.

Deretter gikk han løs på de ansatte, som noen i møtet dristet seg til å si var «trette av alle omstillingene».

– Jeg synes det er rart at man skal bli trett av noe man ikke har gjort, sa direktøren.

Han etterlot ingen tvil om at økonomien skulle i balanse. Han kom til å «sitte ringside på møtene fremover for å sørge for at det skjer».

Hope overrasket også med å si at all operasjonsvirksomhet ved Klinikk Alta skulle flyttes til Hammerfest.

Tilbudet i Alta hadde vært bygget opp over tjue år og har vært hyllet som en suksess av Finnmarkssykehuset. Men beskjeden fra den nye direktøren var soleklar:

– Hammerfest sykehus skal styrkes.

Problemet var bare at Hammerfest sykehus ikke hadde kapasitet til å ta imot pasientene fra Alta, noe erfarne kirurger advarte om.

– Dette vil være en gavepakke til det private Aleris, advarte styremedlem, ortoped og overlege, Thoralf Enge.

Han fikk også rett viser tall NRK har hentet inn. Aleris har hatt mer enn dobling av pasienter fra Finnmark etter at operasjonene stoppet i Alta.

Fortvilte jordmødre

Ole Hope har i gjentatte styremøter sagt at ledelse er et eget fag, frakoblet faget man skal lede.

Under sykehuskonferansen i 2024 snakket Hope til forsamlingen om ledelse, og om hvordan man ikke nødvendigvis «må følge garderoben», altså de ansatte.

Lytt hva Hope sa:

På fødestua i Finnmarks største by Alta har man fått kjenne på hva dette betyr.

Her har Finnmarkssykehuset endret en lederstruktur som jordmødrene selv mener har vært en suksess.

Fødestua i Alta har ikke mulighet å forløse barn ved eksempelvis keisersnitt.

Dette betyr at oppfølgingen av de mange gravide i denne regionen må være basert på stabilitet og faglig tyngde.

Det har den vært, og slik vil jordmødrene at det skal fortsette.

Men nå er de urolige.

I forbindelse med reorganiseringen ble den jordmorutdannede avdelingslederen deres nemlig satt til å lede en ekstra avdeling, den medisinske sengeposten.

Til sammen utgjør dette rundt 30 ansatte.

Avdelingslederen, som omtales som en bauta blant jordmødrene, har vært sykemeldt siden den tid. Nå ledes fødestua av en ansatt uten jordmorkompetanse.

«Vi jobber mye alene, av og til med akutte ting, og da er det godt å ha en leder som vet hva vi står i og som støtter oss.»

Marit Karlstrøm

Foretakstillitsvalgt for jordmødrene i Finnmarkssykehuset

Tidligere kunne jordmorlederen trå til ved sykefravær. Hun kunne hjelpe til ved en fødsel eller når en gravid fikk en akutt blødning.

– Dette vil ikke være mulig lenger, sier Karlstrøm.

Klinikksjef i Alta, Renate Jakobsson sier at hun tar bekymringene fra jordmødrene på alvor.

Hun viser til at omorganiseringen skal evalueres for å sikre at den ikke går på bekostning av jordmødrenes arbeidsmiljø, eller pasientsikkerheten ved fødestua.

– Nytter ikke å ansette en bølle

En som mener det stinker av hele opplegget er Helge Søndenå. Han har vært overlege ved Kirkenes sykehus i 40 år. I fjor pensjonerte han seg.

I et intervju på Finnmarkssendingen i fjor høst ga han den nye direktøren det glatte lag.

– Jeg har hatt gode ledere og dårligere ledere, men ingen så ille som dette. Det nytter ikke å ansette en bølle og en slugger, sa Søndenå.

Styreleder Lena Nymo Helli forsvarte ansettelsen av Ole Hope, mens Hope selv sa at hans jobb var å «sikre pasienter i Finnmark et likeverdig helsetilbud av god kvalitet innenfor de rammene som er satt.»

– Noen ganger innebærer det å ta beslutninger som ikke er like godt likt av alle, sa Hope.

Upopulære beslutninger har det vært mange av.

Før jul i fjor bestemte Finnmarkssykehuset seg for å kutte 13,5 årsverk ved Hammerfest sykehus. Blant annet på intensiven, på akuttmottaket og på barneavdelingen.

Avgjørelsen førte til ramaskrik. Avdelingslederne skrev et 12 siders notat om sine bekymringer.

– Det nytter ikke med nytt sykehus når man ikke har folk til å gå på jobb, sa tillitsvalgt for sykepleierne Tine Johansen til NRK.

Ledelsen nøyde seg etter hvert med å ta ned tre, i stedet for fem stillinger, på intensiven.

Misnøyen har ikke vært forbeholdt Hammerfest.

I Kirkenes leverte en rekke overleger høsten 2024 et bekymringsbrev til Finnmarkssykehuset.

I brevet uttrykte de mistillit til reorganiseringen og Hopes lederstil, som de mente skapte frykt og bidro til å gjøre folk syke.

Kort tid etter ble flere leger kalt inn på teppet til ledelsen, som hadde stilt opp med advokater.

I møtet ble noen av dem truet med oppsigelse.

En av dem var overlege og tillitsvalgt Tone Hagerup.

Ledelsen hevdet at dette ikke handlet om gjengjeldelse for brevet, men om ulovlige turnuser.

Ledelsen trakk etter hvert tilbake truslene om oppsigelse, men lot en advarsel stå igjen.

Dette aksepterte ikke Hagerup, som nå har saksøkt Finnmarkssykehuset.

– Jeg kan ikke akseptere en advarsel som etter mitt syn er helt grunnløs. Hvem blir utsatt neste gang ledelsen trenger en syndebukk, sa Tone Hagerup til NRK i høst.

I januar møter hun sykehuset i retten.

Ansatte tør ikke snakke

Det er ikke bare Ole Hope som har blitt beskyldt for fryktbasert ledelse.

Ifølge jurist Anne Kjersti Befring rapporter ansatte ved flere sykehus i landet om frykt, taushet og bemanningsflukt.

I Finnmark erfarer NRK at kilder vi har kunnet snakke med før, har tørket inn. Flere sier rett ut at de frykter for å miste jobben dersom de lar seg intervjue. Lokalavisa Altaposten bekrefter det samme.

Erfarne leger sier til NRK at de opplever å ikke få innkalling til møter de opplagt skulle vært invitert til.

Ingen av legene tør å stå åpent frem.

Hope avviser at ansatte utelates fra møter.

– Det er høyt under taket i Finnmarkssykehuset, høyere enn i mange andre organisasjoner.

– Og våre ansatte må gjerne bruke stemmen sin i media dersom de mener de ikke blir hørt internt. Det er deres demokratiske rett.

Guro Brandshaug har en annen oppfatning.

Hun har sittet i styret under dagens styreleder Lena Nymo Helli i flere år.

Rett før Ole Hope begynte, ble hun imidlertid bedt om trå ut, av Helse Nord, som oppnevner styremedlemmer.

Brandshaug forteller om en styreledelse med «liten grad av åpenhet og takhøyde», der «vedtak ønskes å bli banket igjennom uten noen aktiv og ansvarlig diskusjon».

– Det var mer om å gjøre å kontrollere og begrense informasjonen til styret, enn at vi skulle stille kritiske spørsmål for å få bedre innsikt, sier Brandshaug.

– På mange måter føler man at formålet var at vi som styremedlemmer heller skulle sitte der som passive alibi.

Hun forteller at referatene fra arbeidsmiljøutvalgene ble gjennomgått helt til sist i styremøtene.

– Gjerne når man nærmet seg overtid, folk var litt slitne og flere måtte begynne å dra.

Foretakstillitsvalgte og medlem i Finnmark legeforening, Christel Eriksen, sitter i styret i dag og deler den samme opplevelsen.

– Min erfaring er at færre og færre stiller spørsmål. Mitt inntrykk er at folk enten har gitt opp, eller at de føler seg avspist.

Eriksen reagerer også på det hun opplever som en ovenfra-og-ned-holdning fra direktørens side.

– Når vi tar opp ting, så kan direktøren si: «Dere blir hørt, men dere kan ikke forvente å få det som dere vil.» Hva slags måte er det å snakke til likeverdige kolleger, spør Eriksen.

Finnmarkssykehuset kjenner seg ikke igjen i kritikken fra verken Brandshaug eller Eriksen.

Ole Hope har fått mulighet til å svare på hva han selv tenker om reaksjonene som kommer på hans lederstil.

Dette har Finnmarkssykehusets kommunikasjonssjef sagt ikke er ønskelig, da kritikken blir for «generell».

Flytter fra Hammerfest

I Hammerfest er Linn Nybråten Tjønsø lei alle direktørene «som kommer og går».

– Vi trenger ingen «knight in shining armour» som kommer for å «redde» oss. Vi trenger en dedikert arbeidshest som evner å ta i bruk kompetansen og erfaringen som finnes her.

Selv har hun fått nok. Hun og samboeren har lagt huset ut for salg. Hvor veien går videre, er ennå ikke avklart.

Nybråten Tjønsø innrømmer at det er vemodig å bryte opp.

– Vi er mange som har et sterkt engasjement for sykehuset. Det som skjer nå, er bare trist, sier hun.