Droneangrep mot russiske oljeraffinerier skader russisk eksport og påvirker prisene i landet.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Ukrainske droneangrep på russiske raffinerier har bidratt til økte kostnader for drivstoff i Russland.
- Drivstoffprisene har steget med opptil 49 % siden året startet.
- Russland har forlenget forbudet mot drivstoffeksport for å stabilisere innenlandske priser.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Ukrainske droneangrep mot russiske oljeraffinerier har økt drastisk de siste månedene, skriver BBC.
Siden januar har 21 av Russlands 38 største raffinerier blitt angrepet av droner.
Les på E24+
Trumps maktdemonstrasjon
– De mest effektive sanksjonene, de som fungerer raskest, er brannene i Russlands oljeraffinerier, deres terminaler og oljeterminaler, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en tale i midten av september.
Det er med på å øke kostnadene for drivstoff i Russland. Siden starten av året til august har prisen på drivstoff økt med opptil 49 prosent, ifølge The Moscow Times.
Kreml annonserte på tirsdag at de ville forlenge det midlertidige forbudet mot eksport av drivstoff fram til 31. desember. Det gjør de i et håp om å stabilisere prisen på det innenlandske markedet.
– Trenger oljeinntekt for krigen
– Forbudet vil ikke påvirke handelen med Kina eller India, mener NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski.
Kina og India er Russlands største markeder for råoljeeksport. Kina kjøpte 100 millioner tonn råolje fra Russland i fjor. Forskeren tror ikke de markedene vil bli sterkt påvirket av forbudsforlengelsen.
Jakub M. Godzimirski
Forsker ved Russlandsavdelingen i Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Den russiske økonomien sliter derimot etter de gjentatte angrepene på oljeindustrien.
– Ukrainske angrep treffer nøkkelindustrien som bearbeider russisk olje. Det har skapt en ubalanse mellom etterspørsel og leveringsevnen av drivstoff i Russland, forklarer Godzimirski.
I tillegg til de høye prisene på drivstoff er det også innført en maksgrense for hvor mye drivstoff et individ kan kjøpe i Russland. Nå må de nøye seg med 20 liter per person om dagen.
– Myndighetene frykter at det vil skape en større uro i befolkningen.
Russland behøver fremdeles oljeinntektene for å fortsette krigen, bemerker forskeren.
– Økonomien nærmer seg en stagnasjon. De har problemer med å fortsette denne politikken på grunn av kostnadene, sier Godzimirski.
Et annet problem Russland vil oppleve er mangelen på innovasjon, ifølge forskeren.
– Det investeres mye i krigsindustrien, men ikke i annen industri og innovasjon. Russland vil ligge bak resten av verden om noen få år i mangel på innovasjon, mener han.
– Er droneangrepene effektive sanksjoner slik Zelenskyj beskriver, kan dette føre Russland tilbake til forhandlingsbordet?
– Det kan gå begge veier. De kan enten bli nødt til å forhandle eller så går de enda mer på offensiven.
– Putin har valgt militæret over folket
– Det er litt varierte meninger om hvordan det går med Russlands økonomi, sier Julie Helseth Udal, forsker ved FFI.
Offisielle tall fra Russland viser at BNPBNPBruttonasjonalprodukt (BNP) er den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år. vokste med 4,1 prosent i 2023 og 4,3 prosent i 2024.
– Det er noe av den høyeste veksten på 10 år i russisk økonomi, sier Udal.
Julie Helseth Udal
Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt
Russland rapporterer også om høy reallønnsvekst. I fjor lå veksten på nesten 10 prosent og den ligger an til å falle til 3,4 prosent i år, ifølge sentralbanken i landet.
Staten har investert tungt i forsvarsindustrien. Det gjør at flere i lavtlønnede områder har fått høytlønnede jobber på fabrikker. Også soldatene som sendes til Ukraina har fått en høyere lønninger og store bonusutbetalinger.
– Det er ikke alle i Russland som har fått høyere lønn, men det er mange.
Meningsmålinger fra Russland viser også at befolkningen er mer fornøyd med økonomien og har større tro på fremtiden enn før fullskalainvasjonen i 2022.
– All grunn til å møte tall med skepsis
Det er derimot stor uenighet i forskningsmiljøet hvorvidt man kan stole på Russlands selvrapporterte tall.
– Russland er ikke et demokrati. Det er all grunn til å møte russiske tall med skepsis, men vi setter ikke to streker under at tallene er manipulert.
Russlands oljeeksport sto for 30 prosent av inntektene i det føderale budsjettet de to siste årene.
Nå har oljeprisen gått ned og russiske fabrikker opererer nær kapasitet grensen. Det er derimot ikke grunn til å tro at Russland nærmer seg en økonomisk kollaps, ifølge forskeren.
– Dette handler ikke bare om økonomi, men også om regimets mål om å vinne krigen i Ukraina. Det tror jeg er et viktigere mål for regimet enn å sikre solid økonomisk vekst videre, mener Udal.
Som et regime har Russland flere måter å hente inn penger for å fortsette krigen.
– Putin har valgt militæret over folket.
Ved å øke statsgjelden, øke skatter og bøter, bruke midler av velferdsfondet og nedprioritere alt annet en militæret har Russland kapasitet til å fortsette krigen i enda noen år, mener Udal.