Russlands «flytende Tsjernobyl»

4 months ago 10

Ukrainas ambassadør advarer om at Russland kan gjøre Arktis til krigssone med sitt flytende atomkraftverk, Akademik Lomonosov.
Han frykter mangel på internasjonal kontroll og sikkerhet.
Professor Bertelsen påpeker at kraftverket har sivil funksjon og ikke en militær dimensjon.

Arktis er i ferd med å bli en maritim motorvei.

For tiår siden var Arktis regnet som isens domene, men isen smelter raskt og i økende tempo.

I takt med denne utviklingen, skyter skipstrafikken fart: Satelittdata viser en betydelig økning i trafikken bare det siste tiåret.

Blant alle disse skipene er det ett som skiller seg ut: Akademik Lomonosov.

Eller som noen har døpt den: «Atomkraft Titanic» og «flytende Tsjernobyl».

For om bord finnes ingen containere, men to atomreaktorer.

Fakta

Akademik Lomonosov

Verdens første flytende kjernekraftverk, utviklet av russiske Rosatom.
Ligger fortøyd i byen Pevek i Sibir, og har vært i drift siden 2020.
Er 144 meter lang og veier over 21 000 tonn.
Har to reaktorer som totalt kan produsere 70 megawatt strøm – nok til å forsyne rundt 100.000 mennesker.
Har produsert én milliard kilowattimer strøm siden oppstarten i 2020.
Miljøorganisasjoner og naboland har uttrykt bekymring for sikkerheten og potensielle miljørisikoer.
Har fått kallenavn som «flytende Tsjernobyl» på grunn av sikkerhetsfrykt.

Kilder: The Barents Observer/Nord universitet/SNL

Det er verdens første operative flytende kjernekraftverk, bygget av Russland.

– Forestill deg en terrororganisasjon med flytende atomreaktorer – det er det vi potensielt står overfor, advarer en alvorstung ambassadør i Oslo.

Ambassadør Oleksiy Gavrysh (40), har invitert VG til den ukrainske ambassaden i Oslo for å forklare hvorfor han mener Norge og verden må rette oppmerksomheten mot russernes kjernekraftverk på vann.

Ifølge Gavrysh har Ukraina en «unik forståelse» for farene Russland representerer, etter mange års krig og okkupasjon.

– Vi vet hva Russland er i stand til. De ignorerer internasjonale regler og miljøstandarder. Et kjernekraftverk på havet, uten tilstrekkelig overvåkning, er en global trussel, sier han.

Krigen i Ukraina

Russland innledet en fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022
Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, til sammen rundt 7 prosent av Ukraina.
De russiske angrepene har resultert i store materielle ødeleggelser, ikke minst på elektrisitetsnettet.
Flere titalls tusen er drepte og såret i krigen. Millioner av mennesker er drevet på flukt og store ødeleggelser er påført ukrainske byer og infrastruktur.

Han trekker paralleller til den russiskokkuperte atomkraftstasjonen i Zaporizjzja, hvor internasjonale observatører i lang tid har vært nektet regelmessig adgang.

– Russland holder en av Europas største kjernekraftverk som gissel. Hvem kan da stole på at de vil være ansvarlige i Arktis, spør han retorisk.

Akademik Lomonosov blir av Russland fremstilt som et sivil energiløft, men ambassadøren mener dette kan være en forkledning.

– Ingen vet hva Russland planlegger. Uten internasjonal kontroll kan disse plattformene bli brukt som økologiske våpen, sier Gavrysh.

Se en av reaktorene på innsiden av skipet:

En ulykke i Arktis kan få langt mer omfattende konsekvenser enn tidligere atomkatastrofer, advarer ambassadøren.

– Fukushima-ulykken i Japan skjedde i et land med høy standard, rask respons og åpenhet. Forestill deg en tilsvarende ulykke under russisk kontroll, uten innsyn. Ingen vet hvilken skade det kan gjøre på havet og hele økosystemer, sier Gavrysh.

Han påpeker at Russland heller bruker ressurser på å utvikle våpen og droner enn på trygg lagring av brukt kjernefysisk materiale.

– Verden har hatt Tsjernobyl. Verden har hatt Fukushima. Vi trenger ikke en tredje ulykke. Arktis skal være et sted for fred og vitenskap, ikke atomfare og militærmakt.

Ambassadøren bekrefter overfor VG at han har tatt opp saken med norske myndigheter og sine diplomatiske kolleger.

– Alle jeg har snakket med, forstår alvoret. Men det mangler fortsatt et internasjonalt rammeverk for kontroll og ansvar for denne typen kjernekraftprosjekter, sier han.

Han roser sanksjonene mot Russland, men mener de ikke er nok – og etterlyser mer press fra Norge, EU og USA.

– Ingen penger, ingen krig. Økonomiske sanksjoner virker. Men det må mer til. Hvis vi ikke setter foten ned nå, lar vi Russland gjøre Arktis om til en krigssone – en kjernefysisk en, avslutter ambassadøren.

Konflikten om Nord-områdene

«High North, low tension» har i mange år vært et uttrykk for stabilitet og lav spenning i nordområdene.

Nå mener Nato-topper at dette ikke lenger stemmer – særlig etter økt militær aktivitet og stormaktsrivalisering i Arktis.

I forkant av at Norden nå samles under det fellesoperative hovedkvarteret i Norfolk, understreket lederen for Natos militære komité, admiral Robert Peter Bauer, at det gamle utsagnet ikke lenger er dekkende. Uttalelsen kom under Leangkollen sikkerhetskonferanse i februar 2024.

Mens Ukrainas ambassadør advarer mot at Russland vil gjøre Arktis til en «krigssone», mener professor Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiT at fartøyet Akademik Lomonosov først og fremst har sivil funksjon.

– Det er et flytende atomkraftverk som skal levere strøm i russisk Arktis, sier han til VG.

Rasmus Gjedssø Bertelsen

Professor i nordområdestudier ved Universitetet i Tromsø

Flytende design gjør det mulig å forsyne avsidesliggende områder med strøm uten å bygge anlegg på land, og det kan flyttes ved behov.

– Jeg kjenner ikke til noen militær dimensjon ved kraftverket. Militariseringen i Arktis handler snarere om atomvåpenbalansen mellom USA og Russland, sier Bertelsen.

Han legger til at Russland er særlig opptatt av å beskytte energiinfrastruktur i nord, blant annet etter sabotasjen mot Nord Stream-kablene.

Read Entire Article