Russland skal ha tapt 20.000 stridsvogner og kjøretøyer i Ukraina

– Dette er katastrofale tall, rett og slett, sier Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen.

Han viser til ferske tall fra organisasjonen Oryx.

De har dokumentert russiske militære tap siden landets fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022.

Nå er over 20.000 russiske stridsvogner og militære kjøretøyer ødelagt eller blitt skadet i krigen, ifølge analysen.

Også tusenvis av kanoner skal være ødelagt eller skadet, viser analysen.

– Russland taper nå et års produksjon av stridsvogner på et par måneder, sier Ydstebø.

– De klarer ikke holde produksjonen oppe i takt med dette.

Ydstebø får støtte fra Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Dette betyr at Russland ikke har uendelig med tid til å vinne krigen, sier han.

Lagrene tømmes

Russland hadde tusenvis av moderne stridsvogner og militære kjøretøyer da landet invaderte Ukraina i februar 2022.

Samtidig stod opp mot 10.000 gamle stridsvogner og kjøretøyer fra Sovjettiden på lager.

Etter hvert som tapene på slagmarken ble større, hentet de russiske styrkene frem det gamle utstyret, forklarer Palle Ydstebø.

Men nå begynner disse lagrene å bli tomme.

– For Russland har volum vært det viktigste. De har slåss som om de hadde den gamle sovjethæren i ryggen, sier han.

– Nå kan det hende at den taktikken møter veggen.

Ydstebø viser til flere analyser fra internasjonale faktasjekkere.

De har talt opp hvor mange stridsvogner og militære kjøretøy som finnes på gamle lagre rundt om i Russland ved hjelp av satellittbilder og bilder og video delt på sosiale medier.

Der det før stod hundrevis av stridsvogner og kjøretøyer, står det nå knapt noe igjen.

Én militærbase øst i Russland er nå helt tom for kjøretøyer, ifølge faktasjekkerne.

Og åtte av ti russiske stridsvognene som ruller ut fra fabrikkene i dag er gamle maskiner som er blitt renovert, poengterer Ydstebø.

To av tre stridsvogner ødelagt

– Tallene vi får fra Oryx er et minimumstall. Det reelle tallet er nok mye høyere, sier Ydstebø.

Han anslår at to tredeler av stridsvognene Russland hadde før invasjonen nå er ødelagt.

Dette betyr ikke at krigen nærmer seg over, understreker Tor Bukkvoll fra Forsvarets forskningsinstitutt.

– Russland kan nok slåss mer økonomisk med det de har gjort. Og de prøver som kjent å få våpenhjelp fra andre land, sier han.

Russiske myndigheter har ikke kommentert tapene enda.

Russland produserer fremdeles svært mange droner. De gjør stor skade på ukrainsk infrastruktur.

Men stridsvognen er ikke blitt mindre viktig, understreker Palle Ydstebø.

– Droner kan ødelegge ting og drepe folk, men ikke ta og holde terreng.

Begge parter sliter

– Hvordan er de ukrainske tapene?

– De er endel mindre. Først og fremst fordi ukrainerne er i forsvar. Når de angriper, så tar også de store tap, sier Ydstebø.

Vi vet likevel mindre om de ukrainske tapene, fortsetter han.

Det er fordi ukrainske myndigheter deler få tall om egne tap.

Og faktasjekkere er stort sett pro-Ukraina. Dermed velger de bevisst å ikke melde ukrainske tap.

Både Russand og Ukraina sliter nå, sier Tor Bukkvoll. Og begge landene sliter med å få tak i nok soldater.

– Men Ukraina er samtidig lovet ganske mye utstyr fra Vesten. Hvis de får det, går de kanskje i et lite pluss, sier Bukkvoll.

Ifølge Ydstebø jobber Ukraina nå på spreng for å ødelegge så mye russisk utstyr som mulig.

– For Ukraina er det viktigere å ødelegge materiell fremfor å drepe soldater. Russland går fortere tomme for materiell enn for menn, sier han.

Øker sjansen for forhandlinger

Svakhetene i materiell vil likevel gå utover Russlands evne til å opprettholde intensiteten på kampene fremover, sier Tor Bukkvoll.

Og tilgangen til materiell har en betydning for tilgangen til soldater, understreker han.

– Hvis du ikke har våpen, er det jo ikke noen vits i å mobilisere folk.

Russland har mer enn nok penger, understreker sjefforskeren. Problemet er at forsvarsindustrien ikke klarer å dekke tapene.

– Både Russland og Ukraina er såpass utslitt at de ser mer alvorlig på en forhandlingsløsning nå enn før.

– Men det betyr ikke at forhandlingene vil lykkes.