Russiske «sebra»-kjøretøyer skal forvirre ukrainske droner

Les mer om:

• Ukrainas mål med angrepene
• De nye dronene
• Angrep langt inne i Russland

De sorte og hvite stripene forsvinner ikke i landskapet.

Men Russland håper likevel at det kan bidra til å forvirre ukrainske droner som bruker kunstig intelligens (KI) for å ramme målene sine, skriver forsvarsnyhetsnettstedet Breaking Defence.

Teknikken er kjent som «blendings­maling», eller «razzle dazzle»-kamuflasje, og ble først brukt på skip under første verdenskrig.

Det er én av teknikkene russerne har hentet frem i et forsøk på å kontre Ukrainas nye strategi i bakkekrigen ved fronten.

– Jeg vil ikke gå ut for tidlig og si at alt går bra, og at vi vinner. Det er et pågående arbeid, sier Mykola Bjeljeskov, senioranalytiker i den ukrainske organisasjonen Come Back Alive, til NRK.

– Men situasjonen ved fronten er ikke rosenrød for russerne.

Logistikk og forsyningslinjer

Den siste tiden har ukrainerne kraftig trappet opp angrep på russiske mål bak frontlinjen, inne på okkupert ukrainsk territorium.

– Det er i praksis ingen trygge veier igjen for okkupantene i sør og øst i Ukraina, skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nylig på Facebook.

Ukrainerne går særlig etter forsyningslinjer og lagre med ammunisjon og materiell, men også kommandosentre, tog med drivstoff og luftvernsystemer, forteller senioranalytiker Mykola Bjeljeskov.

– Vi angriper alt som gir Russland evne til å opprettholde og bruke styrkene sine, sier han.

Strategien er langt fra ny. Men dét er derimot omfanget av angrepene, ifølge Bjeljeskov.

• Han anslår at det fra mars i fjor til mars i år ble gjennomført 300–400 slike angrep.
• Den siste halvannen måneden har det blitt gjennomført over 100.

Tar mindre territorium

Bjeljeskov kaller målet beskjedent: Å stabilisere frontlinjen.

– Først når den er helt stabilisert, kan du begynne å tenke på å ta tilbake territorium, forteller han.

– Lykkes dere?

– Det gjenstår å se.

– Men russerne tar nå kontroll over mindre territorium enn det de gjorde ved samme tid i fjor og året før.

Ukrainske soldater i Khartia-brigaden sender opp rekognoseringsdroner ved fronten i Kharkiv-regionen 20. mai.

Andrii Marienko / AP

Per Skoglund, lektor ved Försvarshögskolan i Sverige, tror ikke situasjonen på slagmarken vil endre seg betydelig med det første.

– Jeg tror at krigen kommer til å fortsette lenge, sier han til NRK.

Han forteller at man foreløpig heller ikke ser tegn til at russerne har innført store strategiske endringer som svar på de intensiverte ukrainske angrepene.

– Russland gjennomfører taktiske endringer på stridsfeltet, men har ikke endret sin operative gjennomføring på de bakre nivåene, sier Skoglund.

Han er usikker på om russerne i det hele tatt kan gjøre store endringer:

– De er låst i et system som er basert rundt jernbanene.

Bruker nye droner

Operasjonene er mulige som følge av nye utviklinger innen droner, som kan ramme mål på mellomlang avstand. De har flere fordeler, ifølge Bjeljeskov:

• Rekkevidden er lengre og sprengladningen større enn artillerigranater og systemer som Himars.
• De er tilgjengelige i et større omfang enn missiler.

Ukrainerne bruker blant annet den amerikanske Hornet-selvmordsdronen, som styres inn i målet med KI.

Den har en rekkevidde på over 100 kilometer og kan bære en sprengladning på nesten 5 kilo, skriver France 24.

En annen er FP-2-dronen, utviklet av det ukrainske selskapet Fire Point.

Dronen ser ut som et lite fly, med et vingespenn på 6 meter og rekkevidde på inntil 200 kilometer. Nylig ble den oppgradert til å kunne bære en sprengladning på 200 kilo, ifølge ukrainske statlige nyhetsnettstedet United24 Media.

Angrep mot forsyningslinjene økte kraftig etter at ukrainerne tok i bruk FP-dronene, ifølge det ukrainske nyhetsnettstedet Tochnyi.

Dronene styres også med den satellittbaserte internett-tjenesten Starlink, som er motstandsdyktig mot elektronisk krigføring, og kan overføre video direkte.

– De første dronene vi brukte, hadde ikke video. Nå når vi har dette, kan vi forvandle dronene til målsøkende prosjektiler, sier han.

Lange bensinkøer

Ukraina har den siste tiden også trappet opp angrepene mot mål lenger inne på russisk territorium, inkludert energiinfrastruktur og produksjonsanlegg.

Russlands produksjonskapasitet er nå på det laveste nivået på 16 år, ifølge Bloomberg. Drivstoffmangelen i landet øker. Krym-halvøya, okkupert av Russland siden 2014, er særlig hardt rammet.

Det var lange bensinkøer på Krym på mandag, både i blant annet Sevastopol (øverst) og Jevpatorija.

Aleksej Pavlisjak / Reuters

– Vi ser at russerne begynner å få problemer på Krym, sier Per Skoglund ved Försvarshögskolan.

– Forsyningskjedene deres har helt klart problemer på grunn av ukrainske angrep. Vi ser tegn på samme situasjon flere steder langs fronten.

Tidligere i uka kom Krym-guvernør Sergej Aksjonov med en oppfordring:

– Jeg ber innbyggere og besøkende på Krym om å være tålmodige, holde dere rolige og kun stole på informasjon fra offisielle kilder, skrev han på Telegram.

Store russiske luftangrep mot Ukraina

Natt til onsdag ble flere mennesker skadet i et ukrainsk droneangrep mot St. Petersburg. Det skjedde i forbindelse med en stor økonomikonferanse.

Samtidig fortsetter Russland med store missil- og droneangrep mot Ukraina. Natt til tirsdag ble rundt 20 mennesker drept og rundt 100 mennesker skadet i et angrep som rammet hovedstaden Kyiv spesielt hardt.

Mykola Bjeljeskov understreker at ukrainerne allerede har holdt ut over fire år med storangrep. Men han tror likevel at de russiske angrepene kan tolkes som et tegn på russisk desperasjon.

Ødeleggelser og røyk etter Russlands store angrep mot Ukraina natt til tirsdag.

Alina Smutko / Reuters / NTB

– De har ingen makt over Ukraina, for vi har klart å kontre strategien deres ved fronten, sier han.

– Så nå, med det høye forbruket av luftvernmissiler i Midtøsten, og risikoen for at det kan bli mangler, satser de mer på ødeleggelse av kritisk infrastruktur i Kyiv og andre byområder.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: