Røkke mot Sveaas – milliardærer og kranglefanter

6 hours ago 1

De la hverandre i fryseboksen for flere tiår siden. Rettssaken som begynner tirsdag er business, men det er også dypt personlig.

BARE BUSINESS?: Det er sjelden innestemme når Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas sklir inn i hverandres forretninger.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Det er to av Finans-Norges største gjedder, og de er i tottene på hverandre igjen.

Christen Sveaas og hans Kistefos har saksøkt Kjell Inge Røkkes Aker, og rettssaken begynner i Oslo tingrett tirsdag. Totalt 13 advokater vil bruke 13 uker i retten. Kistefos skal alene holde innledningsforedrag i ni dager i maratonsaken.

Det er allerede høy temperatur. Røkke har i et aksjonærbrev sagt at han synes søksmålet er «absurd», og mener det hele er en koordinert svertekampanje, og at han tar det personlig.

Sveaas svarte med at han synes det er veldig fint at «Røkke har behov for å forsvare Akers handlinger».

Dette er ikke første gang de to finans-sluggerne kjemper for åpen scene.

Kranglefanter

Konfliktene mellom Røkke og Sveaas har røtter tilbake til da de begge var tidlig i karrieren som finanstopper.

Et av de tidligste sporene kommer på starten av 2000-tallet. Da kjøpte Sveaas seg opp i Orkla for å kaste den Røkke-allierte toppsjefen Jens P. Heyerdahl.

I boken «Visst faen er det personlig», blir Sveaas sitert på følgende: «Det var jeg som ble kvitt Heyerdahl. Det kostet meg en milliard. Men det var verdt det».

Heyerdahl bidro på 90-tallet sammen med Røkke til å blokkere det som ble omtalt som Christiania-fusjonen mellom bankene Storebrand og Kreditkassen, der Sveaas var styrelder.

Generalforsamlingen i Orkla i 2001. Christen Sveaas (i midten) kan her glede seg over å ha blitt styrerformann. Han benyttet den makten til å kaste Jens P- Heyerdahl (til venstre).

I 2017, da Norske Skog var konkurstruet, hevet de to champagnesablene nok en gang.

Sveaas kjøpte seg den gang opp i selskapet, og ble styreleder. Da han forsøkte å lande en refinansieringsplan, gikk Aker og en annen storaksjonær, Oceanwood, imot planen.

Styreformann Christen Sveaas og konsernsjef Lars Peder S. Sperre etter presentasjonen av ny redningsplan for Norske Skog i 2017.

Resultatet ble at Oceanwood kjøpte Norske Skog etter at konsernet gikk konkurs. Oceanwood har siden tatt Norske Skog tilbake på børs, og solgt seg ned til en klekkelig gevinst.

Refinansieringen som utløste kaoset

Saken som skal behandles i retten de neste månedene handler om rederiet Solstad Offshore, der Kistefos og Aker i dag er de to største eierne.

I 2023 var det krise i Solstad Offshore. Rederiet var gjeldstynget, og flere kompliserte gjeldsavtaler, blant annet knyttet til fartøyet «Normand Maximus», gjorde at de ikke fikk inn frisk kapital.

Kjell Inge Røkkes Aker eide rundt en fjerdedel av rederiet. I oktober skulle den eierandelen øke.

Da børsmeldte Solstad at de var i mål med en plan for refinansiering av selskapet. Aker fikk med seg AMSC, DNB og Eksfin, og spyttet inn 2,25 milliarder kroner. Tilbake fikk de rundt 42 prosent eierskap i datterselskapet Solstad Maritime.

Røkke tok et jafs av Solstad. Det likte hans medaksjonær i Kistefos dårlig.

Samme dag kjøpte Christen Sveaas’ Kistefos seg opp så de eide litt over 13 prosent av Solstad Offshore.

Noen uker senere, i desember 2023, er Kistefos ferdige med å gå stille i gangene. Sveaas pustet nytt liv i Røkke-feiden ved å kalle restruktureringen «en av de mest grisete transaksjonene vi har sett på Oslo Børs».

De neste par månedene er det åpen konflikt:

I desember krevde Kistefos at Solstad skulle innkalle til en ekstraordinær generalforsamling, og at Aker skulle nektes stemmerett.
Før generalforsamlingen rakk å finne sted, kjøpte Aker seg ytterligere opp i Solstad. Samtidig anklaget Røkke «enkelte aksjonærer» for å sette hele refinansieringsplanen i fare.
Kistefos svarte med å «gratulere» Aker med kjøpet, men hevdet at Aker ikke kunne stemme med aksjene, med henvisning til loven.
Sveaas avviste deretter Røkkes anklager om å sette refinansieringen i fare. Han mente det handlet om hva som er rett og galt – og at Røkkes motstand dreide seg om at han ville «gå glipp av mange milliarder kroner han har ranet til seg.»
Sent i desember 2023 kastet Røkke noen ekstra sedler på bålet i milliardærkranglene. I et intervju med DN sa han følgende: «hva Christen Smeaas, Sveaas, eller hva han heter, mener, bryr jeg meg ikke om.»
Etter årsskiftet, i januar 2024, brøt samtalene om en løsning sammen. Det ble aldri noe ekstraordinær generalforsamling.
I februar samme år trakk Kistefos kravet og gikk ut på jakt etter allierte.
Etter først å ha fått avvist et gruppesøksmål, fikk Sveaas til slutt med seg 46 aksjonærer i et søksmål mot Aker, Solstad og Pareto, meglerhuset som sto bak aksjetransaksjonen.

Kistefos mente, og mener fortsatt, at Solstad hadde en egen refinansieringsplan som ble støttet av DNB. Planen innebar at angivelige positivt innstilte kreditorer skulle gi et nytt lån, mens mindre positivt innstilte kreditorer skulle få innfridd sine lån ved forfall.

Bøller eller bare business

Kistefos vil i retten tegne et bilde av at Aker har opptrådt som en bølle da de forhandlet avtalen.

Aker hentet inn meglerhuset Pareto i forhandlingene. Ifølge sluttinnlegget fra Kistefos la Røkke og konsernsjef i Aker, Øyvind Eriksen utilbørlig press på styret i Solstad Offshore og på Pareto.

«Presset kom fra øverste hold i Aker-systemet ved hovedeier, Kjell Inge Røkke, og konsernsjef, Øyvind Eriksen. Røkke og Eriksen har blant annet fremsatt direkte eller implisitte trusler», skriver saksøkernes advokater i Wiersholm.

Kistefos skal spille av lydopptak i retten, og de mener det viser at Aker brukte posisjonen sin til å presse aktørene til å godta transaksjonen.

– Hvis det ble stående dette her (avtalen, jour.anm.), så kunne han garantere at Pareto aldri fikk et oppdrag fra Aker igjen, skal Pareto-sjef Christan Jomaas ha sagt til en Pareto-kollega, ifølge et opptak som gjengis i sluttinnlegget.

Der gjengis det også en samtale mellom daglig leder Lars Peder Solstad i Solstad Offshore og Tarjei Mellin-Olsen i Pareto den 3. oktober 2023, da partene fremdeles forhandlet om en avtale.

– Det er jo et ran av aksjonærverdier, sier Solstad i samtalen.

Aker og deres advokater i Bahr mener på sin side de ikke har gjort noe galt, og skriver i sitt sluttinnlegg at det er grunn til å holde Aker Capital ansvarlig for styret i Solstads beslutninger.

Maratonsaken vil holde på til midten av januar.

Kjell Inge Røkke skal vitne i desember. Christen Sveaas skal hverken vitne eller avgi partsforklaring, og han har ikke ønsket å svare på om han blir å se i retten.

– He he, den som lever får se, svarer Sveaas på spørsmål om han dukker opp i rettssalen.

Det er dermed uklart om kamphanene vil treffes ansikt til ansikt.

Read Entire Article