2 hours ago
2
- Regjeringen vil heve grensen for hva som regnes som dyr bolig fra 10 til 14 millioner kroner, og gjør det enklere å dokumentere lavere markedsverdi.
- Senterpartiet støtter forslaget, men både SV, Rødt og Høyre tror Ap får problemer med å få det gjennom.
- Debatten om boligskatten har rast etter at mange har fått økt skatt, spesielt pensjonister med lav eller nedbetalt gjeld og folk med dyre boliger.
- Den nye boligverdimodellen har gitt høyere langt større skatteinntekter enn forventet.
Grensen for hva som skal regnes som en dyr bolig, heves fra 10 til 14 millioner kroner.
Det varslet finansminister Jens Stoltenberg under en pressekonferanse fredag ettermiddag.
I tillegg blir det enklere å dokumentere en lavere markedsverdi dersom boligeier selv mener at modellen har beregnet for høy verdi.
Nyheten tas godt i mot av Aps sentrale budsjettpartner, Senterpartiet, som inntil nylig har krevd rask avklaring fra Stoltenberg om innretningen av modellen.
Bjørn Arild Gram Første nestleder i Senterpartiet og finanskomitémedlem.
– Det er positivt at det nå kommer en avklaring. Et økt innslagspunkt er etter vårt skjønn en god løsning, sier finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram i Senterpartiet til E24.
Han mener det ville være helt uholdbart at folk skulle gå i flere måneder uten å vite hvordan boligen deres skal beskattes.
– Løsningen gir redusert skatt for vanlige familieboliger mange steder i Norge, samtidig som den ikke gir økt skatt for dem som har fått en lavere skatt som følge av den nye modellen, sier Gram.
Les også
Frykter dobbel «skattebombe»: – Valget kommer til å handle om dette
Høyre: – Velkommen etter
Finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre tror imidlertid Stoltenbergs jobb ennå ikke er ferdig.
– Jeg frykter at Stoltenbergs skattesjokk mot folks bolig vil fortsette, selv om finansministeren nå innrømmer at det var feil. Problemet er at Stoltenberg ikke kan rette opp i sin egen feil på egenhånd, men at han trenger å overbevise budsjettpartnerne SV og Rødt, sier han.
– Ellers vil jeg si: Velkommen etter. Høyre har allerede foreslått å heve grensen for vanlig boligrabatt i formuesskatten til 20 millioner kroner. Vi mener Stoltenberg burde gå mye lenger i sitt forslag. Høyres mål er å fjerne hele formuesskatten.
Dette er saken
En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.
Flere har fått boligverdien oppjustert flergangen i skattekortet for 2026, inkludert det enkelte mener er uoppnåelige salgsverdier.
En rekke pensjonister melder om kraftig innhugg i pensjonsutbetalingene for 2026, og enslige pensjonister er i enda større grad rammet.
Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt først fra 2028.
De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag (trinn 2: 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner).
- Primærbolig verdsettes i dag til 25 prosent av boligverdi inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner.
- Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.
I statsbudsjettet fremlagt høsten 2025 anslo Finansdepartementet at formuesskattinntektene ville øke med 435 millioner kroner basert på den nye modellen.
Nylig varslet SSB at den nye takseringsmodellen mer enn dobler de antatte skatteinntektene fra formuesskatten enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har varslet at modellen vil endre innretning, og være provenynøytral, uten å si hvordan, før i dag.
Finansdepartementet vil legge frem endringene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 til våren.
Den samlede virkningen av den nye boligverdimodellen og at bunnfradraget er økt til 1,9 millioner kroner (3,8 millioner for ektepar), er at 235.000 får økt formuesskatt, og 427.000 får redusert formuesskatt, ifølge Finansdepartementet.
At Stoltenberg kan få en krevende jobb med å overbevise budsjettpartnerne, kan Astrup ha rett i.
Marthe Hammer Finanspolitisk talsperson i Sv.
– Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin, og SV mener det er riktig å innføre en mer rettferdig modell for verdsetting av dyre bolig, sier finanspolitisk talsperson Marthe Hammer i SV.
– Vi registrerer at regjeringen nå strekker ut en hånd til høyresiden, og vil kutte i formuesskatten for de med de dyreste boligene fremfor å prioritere velferd og målrettede tiltak mot de som sliter mest og har minst fra før. Det reduserer verken ulikheten eller bedrer forholdene i boligmarkedet.
Rødt: – Forskjellene vil øke
Også Rødt varsler mulige budsjettutfordringer.
Mimir Kristjansson Finanspolitisk talsperson i Rødt
– Rødt vil prioritere minstepensjonister og andre som har lite å rutte med i møte de høye prisene. Dette skattekuttet havner langt ned på vår prioriteringsliste, sier Mimir Kristjansson, finanspolitisk talsperson i Rødt.
– Dersom denne endringen blir stående alene, vil de økonomiske og geografiske forskjellene i Norge øke.
Kristjansson peker på at pensjonister og arbeidsfolk skal ha sin del når det er penger å dele ut i statsbudsjettet.
– Vi vil prioritere tiltak som får ned forskjellene i forhandlingene om regjeringens forslag. Arbeidsfolk, uføre og pensjonister merker det på lommeboken at handleturen på Kiwi blir stadig dyrere. Det viser hvor ulikt makten er fordelt i Forskjells-Norge, når det blir fremstilt som et akutt samfunnsproblem at enkelte med millionformue og dyre, nedbetalte boliger får justert sin formuesskatt.
Frp: – Må være åpen om konsekvensene
Frps skattepolitiske talsperson Martin Virkesdal Jonsterhaug registrerer at Aps budsjettpartnere rynker på nesen.
Martin Virkesdal Jonsterhaug Skattepolitisk talsperson i Frp.
– Jeg registrer at Rødt er kritisk til Stoltenbergs løsning, og er bekymret for det endelige utfallet etter at Ap har forhandlet med skattekameratene i Rødt og SV. Dette viser spagaten Stoltenberg står i som ofte fører til at folk må betale mer skatt, sier han.
Selv kaller han endringsforslaget som en forbedring, selv om den ikke er god nok for Frp.
– Stoltenbergs skattesjokk vil fortsatt kunne øke eiendomsskatten. FrP forventer at Stoltenberg nå er åpen om konsekvensene den nye modellen vil ha for eiendomsskatten slik at folk vet hvor mye de vil måtte betale for Aps nye boligskatt.
Finanskomitémedlem Jørgen H. Kristiansen i KrF mener det er åpenbart at mange nå får økt skatt.
– Regjeringen har truffet helt feil med boligverdimodellen, og dagens situasjon viser hvor uansvarlig det er å innføre en ordning som i praksis gir en milliard i ekstra skatteinngang – langt over det som var varslet, sier han.
– Når finansministeren nå må hastejustere modellen, er det fordi vanlige boligeiere rammes av et system som skulle vært mer presist, ikke mer inngripende.
Debatt
Stoltenberg varslet tidligere at de skulle se på saken på nytt, etter at det viste seg at den nye modellen ga mer skatteinntekter enn regjeringen hadde lagt opp til.
Regjeringen hadde bommet med en halv milliard.
I etterkant har den politiske debatten om modellen og om boligskatt rast.
Som E24 har omtalt bredt ga den nye boligverdimodell betydelig høyere skattegrunnlag.
Flere fikk skrudd opp verdien på boligen sin kraftig da skattekortet ble sendt ut.
Dyre boliger over 10 millioner kroner ble særlig rammet av den nye beregningsmodellen. E24 har skrevet flere saker om hvordan skatten rammer eldre pensjonister med nedbetalt boliglån.
235.000 nordmenn ville få økt formuesskatt slik det stod inntil i dag, ifølge finansministeren.
Da Finansdepartementet introduserte den nye beregningsmodellen for verdien av primærbolig, anslo de at det ville gi en økt inntekt fra formuesskatten med 435 millioner.
I januar varslet SSB at skatteinntektene fra formuesskatten i stedet ventes å øke med mer enn 973 millioner.
I tillegg til økt formuesskatt, er den nye beregningsmodellen ventet å øke eiendomsskatten i kommunene med 300 millioner kroner, slik E24 har skrevet før.
English (US)