- Mímir Kristjánsson mener den rødgrønne koalisjonen kan bli enige om statsbudsjettene de neste fire årene.
- Han avviser påstander om «tuttifrutti-kaos» og ser heller potensial for tutifruttiglede.
- Viktige fellessaker inkluderer velferd, kommuneøkonomi, distriktspolitikk og tannhelsereform.
- Kristjánsson påpeker at de fem partiene har mange fellesmål og kan samarbeide om å redusere forskjellene i Norge.
– Jeg tror at det er fullt mulig for den rødgrønne koalisjonen å bli enige om statsbudsjetteneMímir Kristjánsson, Rødt-profilen som har fått ansvaret av partiet sitt til å lede de forestående forhandlingene om statsbudsjettet frem mot jul.
de neste fire årene. Jeg ser litt annerledes på det enn Henrik Asheim, for å si det sånn, sierAsheim er nestleder i Høyre og er en av dem som har advart mot rødgrønt kaos når Ap er avhengig av støtte fra Sp, SV, De Grønne (MDG) og Rødt, også kalt tuttifrutti
-gjengen.– Du sier at det ikke blir tuttifrutti-kaos, men tuttifruttiglede?
– Ja, det kan virkelig bli tutti-frutti-glede. De fem rødgrønne partiene har ett stort overordnet fellesprosjekt, som er å styrke velferden, styrke kommuneøkonomien, ha en skikkelig distriktspolitikk
, innføre en tannhelsereform og å redusere forskjellene sosialt og geografisk. Det er vi alle enige om og er en god base.Han fortsetter:
– Ingen av de fem partiene er mot distriktspolitikk, bedre velferdstilbud og å få ned de økonomiske forskjellene. Da kan vi finne på noe lurt sammen, innenfor disse viktige sakene for folk flest.
Mímir Kristjánsson snur krisebildet av tuttifrutti.
– Krisebildet som er skapt, er feil. Tutti-frutti-koalisjonen er undervurdert og sjansen for kaos er overvurdert. De partiene har mer til felles enn de later som, sier han:
– Det er store muligheter for at vi kommer til å lykkes. De fem partiene er ikke motstandere; de er enige i veldig mange viktige saker – og sammen kan vi gjøre livene bedre for det norske folk.
aJabNeicUsikker
Roser Ap-politiker
Han sier han har vært med på en slik overraskende rødgrønn
lykke før.– I Stavanger var Aps Kari Nessa Nordtun en strålende leder, og selv med et stort bompengeparti, klarte vi å peke ut en tydelig retning som fungerte. Det tror jeg de fem partiene på rødgrønn side også skal kunne klare.
– Du må gjerne male et solskinnsbilde, men det er mange store saker dere er veldig uenige om, som regulering av kraftmarkedet, vårt forhold til EØS
og skatt?– Ja, og oljeutvinning. Vi er uenige om masse. Men jeg tror vi bør begynne med det vi er enige om. Det er mitt utgangspunkt for forhandlingene, sier Kristjánsson.
Han sier Rødts utgangspunkt er enkelt.
– Vi skal prioritere bedre velferd og å redusere de økonomiske forskjellene. Får vi gjennomslag for det, så er mye gjort.
– Det betyr at dere mener at Rødt forhandlingsstrategi er så avgrenset; å få gjennomslag innenfor de to feltene, at dere bør kunne få gjennomslag?
– Ja, jeg opplever at det kan være et fellesprosjekt, som Sp, MDG, SV eller Ap er uenige om. Da blir jobben å finne løsninger på det sammen. Det er kampen mot Forskjells-Norge
som er hovedsaken, som jeg mener skal synes etter disse fire årene.– Tann for tann
Tannhelsereform er en av de tunge sakene han trekker frem som eksempel.
– Ingen av de fem partiene er mot det, men spørsmålet er hvordan det skal gjøres. Jeg mener det kan bli stående igjen som en bauta over den kommende regjeringsperioden.
– Hva betyr en tannhelsereform, som du anslår til å koste minst fem milliarder kroner?
– Det er ikke noe vi skal gjøre det første året, men noe som skal gjennomføres over fire år. Jeg mener vi har en mulighet til å se oss i bakspeilet om fire år
og si at vi gjorde en skikkelig stor ting, i stedet for å spørre tynt utover her og der.– Tann for tann, krone for krone?
– Ja, tann for tann: Fordi mange sliter med store regninger hos tannlegen, mange betaler titusenvis av kroner, særlig folk oppe i årene, fordi tannhelsen var mye dårligere da de vokste opp.
Han legger til:
– Dårlig råd, dårlige tenner, er dessverre nært knyttet.
Han sier de må få gå inn i egenandel-systemet, hvor de betaler en begrenset andel, mens staten tar resten.
– Det er ingen logikk i at tennene ikke skal være en del av kroppen og egenandel-systemet.
– Skal dere ta pengene fra de unge som nå har fått et bedre tilbud for tann-sjekk?
– Nei, ideen er å utvide til en reform.
– Økt pensjon
Han peker på andre saker det er naturlig å fylle inn i prosjekt tuttifrutti-glede, for å sikre bedre velferd og å utjevne forskjellene:
– Å øke de laveste trygdene og pensjonene. Det står det også i Aps program at de skal gjøre, så det må vi kunne få til de neste årene.
– Det er saker som kommer til å koste og øke de offentlige utgiftene enda mer?
– Ja, det er riktig. Men det dreier seg altså om sakene vi skal prioritere. Ap sier at de skal holde skattenivået på dagens nivå. Det må vi på sett og vis forholde oss til. Det betyr at de i stedet for økte skatter, må finne andre måter å finansiere velferdsforbedringene på.
– Helt rett
Aps forhandlingssjef, parlamentarisk leder Tonje Brenna, liker det Kristjánsson sier.
– Jeg tror Mimir har helt rett, dette kan vi få til sammen og vi gleder oss til å komme i gang med samtaler om neste års statsbudsjett, sier hun:
– Vi er fem rødgrønne partier som er enige om mye selv om det er flere saker der vi er uenige. Velgerne har gitt oss et ansvar om å finne løsninger sammen som gir trygghet for folk i hele landet. Det skal vi klare